torsdag 31. desember 2020

Hva skjedde i 2020?

 Det er årets siste dag, og på tide med ei videreføring av tradisjonen med en liten årskavalkade over det som har blitt gjort i min oldemors hus. I år er det ikke snakk om så mye, men litt er også noe.

Januar - Februar - Mars


Etterjulsvinteren blei brukt til å rydde - rydde - rydde i alt som har blitt samla på opp gjennom årene. Det er fremdeles mengdevis igjen, men nå er det meste sortert og organisert på en sånn måte at det er mulig å finne igjen det man trenger når man trenger det.


April


Årets påskeprosjekt var å male stuetaket. Erfaringa er at man ikke skal undervurdere effekten et lyst tak har på rommet. Det taket som tidligere var "hvitt" er nå faktisk hvitt, og rommet framstår både som lysere og triveligere.


Mai


I mai inviterte vi de store maskinene inn på tunet, og fikk endelig! orden på området foran huset. Etter altfor mange år på lager kom endelig de fine gamle steinhellene på plass igjen. I tillegg blei verdens minste kjøkkenhage etablert.


Juni - Juli - August


I løpet av sommeren blei kontoret helt ferdig (hvis vi ser bort fra at vi enda mangler strøm), og vi malte staffasjen på vestveggen grønn og skjønn.


September - Oktober - November - Desember


På høsten gjorde vi plutselig gangen ned mot sjøen ferdig. Det var ikke planlagt, men ikke desto mindre blei resultatet veldig bra. Prosjektet satte også punktum for årets arbeid på huset. Nå gjenstår det å se hva vi får gjort i 2021.

Godt nytt år!

søndag 27. september 2020

Bakgangen - før og etter


Med unntak av strøm er alt nå ferdigstilt i bakgangen, altså gangen som leder ut mot sjøsida av huset. Resultatet har blitt lysere og triveligere enn det opprinnelig var.


Slik så det ut da vi begynte. Det som var minst pent var at det ikke var gjort ferdig rundt døra. Ved å utnytte en siste rest av panel (og litt til) blei veggen ferdig, og vi kunne liste rundt døra. Vi gjorde også om på veggen bak skjenken. I mangel av mer panel blei det tapet her.


Oppdatering 4. oktober 2020: Jeg fant noen gamle bilder som er tatt i september for åtte år siden. Her ser man både trappa, strie-imitasjonen på veggene og den gamle mellomdøra. Vi er antakelig midt i en oppussingsprosess ett eller annet sted i huset, siden det står så mye rart på skjenken.


I hjørnet møtes det nye og det gamle panelet. Vi hadde flaks og fant fram til nøyaktig samme fargenyanse, så det var ikke nødvendig å male hele rommet på nytt.


Glassdøra leder inn til mellomgangen. Den erstatta en 60-tallsvariant som jeg tror jeg mangler bilde av.


Midt imot er døra ut mot sjøen. Her henger det litt arbeidstøy, og oppbevares grove sko og arbeidshansker. Krokene på veggen er forresten originale troll-kroker som fantes rundtomkring i huset da jeg flytta inn.


Dette før-bildet er vel mer reelt slik det kommer til å se ut i hverdagen, med unntak av lageret av filleryer.


I tillegg går trappa opp til loftet herfra. Det vil si den ene av to, og den vi bruker til daglig. Det er ikke den originale trappa. Den har jeg funnet rester av i skjåen, men denne blei nok satt inn på den tida denne delen av huset blei gjort om fra butikklokale / storkjøkken og til soverom, bad og gang.


Opprinnelig så trappa sånn ut, men jeg malte den med golvmaling for noen år siden. Pussing og grunning har gjort sitt, og malinga sitter fremdeles godt. Til høyre kan man også se det lekre tapetet jeg malte over med grønt omtrent samtidig.


Det nye golvbelegget er kanskje det største løftet for rommet som helhet. 


Ideelt sett skulle vi gjerne hatt fram det gamle tregolvet som finnes ett eller annet sted under det tilårskomne belegget som lå her, men det ville blitt mye mer arbeid enn vi får til nå. Golvet er helt sikkert svært nedslitt i tillegg, og vi valgte derfor å investere i nytt belegg som er lagt løst oppå og klemt fast med listene.


Tapetet på veggen heter Dun og er fra Duro. Det har et diskret mønster i samme grønntone som på veggene.

fredag 18. september 2020

Målstreken i sikte for bakgangen


Det ikke-planlagte prosjektet i gangen mot sjøen begynner å nærme seg målstreken. Jeg har brukt ukedagene på å male panel og listverk (bortsett fra det i taket), og for første gang i livet tapetsert en hel vegg helt på egenhånd. I dag har jeg tatt ut avspasering på jobb, og sammen med husets ukependler fått lagt nytt belegg over det gamle. Vi skulle gjerne fått fram det opprinnelige golvet, men trappa til andre etasje gjør det til en så komplisert jobb at det ikke er verdt det på nåværende tidspunkt. Belegget blei vi imidlertid veldig fornøyde med, det passer godt i et gangareal.

fredag 28. august 2020

Ryddesnekring

 


Forrige helg hadde vi ei lita varetelling blant materialene som ligger lagra på det som en gang skal bli det nye kjøkkenet i huset. Det var blant annet en liten rest dobbel pernillepanel igjen, som etter måling viste seg å holde nesten til å gjøre ferdig en vegg i bakgangen. Den har bare blitt stående som ei uferdig bakside etter at vi bytta døra inn til mellomgangen for noen år sida. Med litt juksing og triksing fikk vi til å dekke hele veggen med panel. En flax-lodd til den som klarer å se hva vi gjorde. 

I tillegg hadde vi to hele og ei halv veggplate igjen etter et annet prosjekt, som vi satte opp på veggen til venstre. Nå gjenstår maling, tapet, golvbelegg og listing, og så er faktisk gangen helt ferdig.

torsdag 20. august 2020

Før og etter: Fra bod til kontor


I de siste dagene har jeg flytta inn det siste på det nye kontoret her i huset. Opprinnelig var det en bod her, og det eneste rommet (så langt i alle fall) som har vært mer eller mindre katastrofe. Da vi fjerna belegget som lå her gjorde vi en slett ikke uventa, men likevel ubehagelig, oppdagelse.


Som sagt var det opprinnelig bod her, og den var ikke spesielt ryddig. Her lagra jeg alt fra vintertøy til julepynt. Det sto et slags skap her fra før, som var bygget fast i veggen.


Samtidig som det var et ganske trasig rom, var det også et av de få rommene som delvis var ganske autentisk slik mine tippoldeforeldre hadde det fra da de bygget huset. Opprinnelig var boden en del av et større rom som i si tid blei brukt som kjøkken.


Vi utvida rommet bittelitt mot det som i dag er soverom. Det er ikke snakk om mer enn omlag 30 cm, men det gjorde at hele vinduet kom skikkelig fram.


Deleveggen som var satt opp i sin tid var nemlig satt opp delvis innafor vinduskarmen. Ikke var det særlig pent og heller ikke nødvendig av praktiske årsaker for vår del. Opprinnelig har det sikkert blitt gjort for at man heller prioriterte plass på det tilstøtende rommet som blei brukt til soverom da oldemor bodde her.


Vi erstatta plateveggen med panel, etter kopi av det originale panelet som er brukt i de fleste rommene her i huset. 


Ikke minst har vi bytta ut den en gang så moderne døra som blei satt inn her da romavdelinga blei gjort på 60-tallet. Den var akk så feil i dette huset, og det er mye trivelig med ei speildør i heltre.


I det siste hjørnet er det enda et vindu. Det betyr selvsagt at det er et ganske lyst og fint rom, på tross av at det ligger mot nordøst og rett under lia og fjellet. Her møtes det opprinnelige panelet og det nye. Jeg har lagt fargene så tett opp til de originale, og er skikkelig fornøyd med de grønne vinduslistene.


Disse trasige platene savner jeg i alle fall ikke. De tjente selvsagt sin hensikt i mange år, inntil et rom som ikke var så viktig, men vi kan vel trygt si at det ikke var spesielt pent på den gamle boden. Nå, derimot! Jeg er kjempefornøyd.

mandag 10. august 2020

Et ansiktsløft mot vest


Det planlagte ansiktsløftet på vestveggen, altså den som vender mot sjøen, fikk vi fullført helt på tampen av årets sommerferie. I nesten litt for fint vær blei vindusomramminga på de siste vinduene malt. Jeg hadde nådd fem av de seks vinduene i 1. etasje før det blei ferietid, og forrige uke fikk vi gjort ferdig 2. etasje også. Det er greit å være to til slikt arbeid.


Vindbordet på taket er fremdeles i feil farge, men ellers ser man egentlig ganske greit at det er forandring fra slik det var i juni, med hvitt rundt alle vinduene. At hele veggen hadde trengt et strøk med maling er en annen sak. Det er 10 år sida sist, og linoljemalinga er ganske matt i overflata.

søndag 14. juni 2020

Sommereksplosjon


Vi har hatt et fantastisk sommervær den siste tida, med ekstra flott vær i helga. Hegga står i full blomst, og det meste i den sparsomme hagen min er i ferd med å vokse seg stort. Det er ikke lenge før vi kan høste første runde med ruccola-salat, og rabarbra-pai burde vi allerede servert.


Jeg håper å få gjennomført noen av maleplanene utvendig i sommer, slik at huset framstår som mer helhetlig etterhvert. I dag er det faktisk tre ulike farger på veggene, og like mange farger rundt vinduene. Det er meninga at alt skal bli som sørveggen på det øverste bildet.

mandag 25. mai 2020

Verdens minste kjøkkenhage


For første gang i mi tid her på gården, kanskje for første gang i gårdens historie, tenkte jeg at jeg skulle dyrke litt gulrot. Jeg begynte jo å rydde bak hagegjerdet her tidligere i mai, blant annet for å gjøre plass til ei plantekasse eller to. Siden jeg synes gjenbruk er en god idé har jeg fått tak i noen velbrukte pallekarmer fra en skrotnisse (i ordets beste forstand) som vi kjenner.


Siden jeg derimot ikke synes plast er noen god idé har jeg lagt ei gammel pappeske (faktisk den hyllekonsollene kom i) i bunnen. Alt av tape er fjerna. Resten blir før eller sida til jord, men ikke før alt som kunne tenkes å vokse opp av ugras har mista livsgnisten.


Jorda i den omtalte kompostdungen bortpå eiendommen viste seg å holde utmerket kvalitet, og står ikke noe tilbake for den plantejorda vi har kjøpt i år. Det kjøpet kunne vi nok spart oss. 


Jeg hadde lyst på en viss høyde på gulrotsenga, så derfor satte jeg to pallekarmer oppå hverandre. Det betydde selvsagt flere turer med trillebåra att og fram, men med litt flaks blir gulrøttene så lange at dette kommer til å lønne seg.


Nå er gulrøttene sådd. Det blei også plass til noen rader med ruccola-salat. Det har det garantert aldri blitt dyrka her før. Nå er jeg spent på når tid alt spirer.

mandag 18. mai 2020

Ny hylle av gammelt golv


Da vi tok opp golvet i kontor-/soveromsdelen av huset satt vi igjen med endel golvplanker som vi tok vare på. Uansett ville det ikke vært nok til å legge tilbake i ett av de nye rommene, men de kan brukes andre steder og til andre ting. En av dem har vi brukt til å lage ei ny hylle til kontoret.


Jeg har lenge sett for meg omtrent hvordan hylla jeg ville ha på veggen skulle se ut. Problemet var bare at ei sånn hylle ikke finnes i handel. Da begynte jeg i stedet å tenke på hvordan vi kunne lage hylle sjøl. Løsninga blei å kjøpe hyllekonsoller fra C*** O*****, og sage til selve hylleplatene av en av de gamle golvplankene. Bortsett fra å vaske dem, og fjerne fjæra på den sida som vender ut i rommet, har vi ikke gjort andre moderasjoner.


Den gamle malinga er intakt, til og med med gamle malingsflekker. Endestykket som vi brukte på den nederste hylla viser også den første fargen golvet blei malt med, en slags brun. På ett eller annet tidspunkt har det blitt malt med grått. Fargen er veldig spesiell, og vi lurer på om det kan være den standardiserte blågrå fargen som den tyske okkupasjonsmakten var kjent for å bruke. Vi vet jo at huset var okkupert på slutten av krigen, så det er slett ikke usannsynlig at det er brukt maling fra den tida enkelte steder. 

lørdag 16. mai 2020

Der kontraster former folk


Der konstraster former folk er slagordet for den regionen jeg bor i, og årets mai-måned har virkelig bydd på kontraster. Ettersom vi ligger så fint til blir det forholdsvis tidlig snøfritt rundt husene her hos oss, og all snøen forsvant for nærmere en måned sida. Deretter har den kommet tilbake og forsvunnet flere ganger. Mange mai-morgener har starta med et tynt, kvitt snødekke på marka, og endt som denne fantastisk fine 13. mai-dagen.


De siste to døgnene har det imidlertid vært sånn vær at snøen ikke har tint i løpet av dagen. I går, 15. mai kjørte til og med snøplogen forbi huset på formiddagen. Da var det godt å ha hjemmekontor og slippe å tenke på at man måtte kjøre til jobb på sommerdekk. Dette bildet er tatt natt til i dag 16. mai, og nå midt på formiddagen ligger snøen fremdeles på store deler av gårdsplassen.

lørdag 9. mai 2020

Ny hage - stein for stein


Fredag ettermiddag hev vi oss til og fortsatte jobben som gravemaskinen hadde starta så fint. Vi henta fram jernrive og spade og begynte å legge puslespill med de mindre hellene vi har hatt på lager. Målet var en 80 - 100 cm bred vandring langs forsida av huset, og litt smalere videre fram mot leilighetsinngangen.


Vi synes det passer best til huset med et ikke altfor striglet uttrykk. Det må være litt uhøytidelig, i tråd med at steinen som er brukt er av litt ulik type, høyst ulik fasong og henta i nærområdet. Alt i alt ser det ut som vi har lyktes. Det endelige svaret får vi nok ikke før gresset er grodd igjen.


Noe av det jeg er mest fornøyd med er at denne store, kvadratiske hella blei lagt på plass foran inngangsdøra. Det er helt utrolig at min tippoldefar med håndmakt har klart å få den på plass i si tid. I alle fall hvis jeg skal tro på det bestemor har fortalt, hun sa at de blei henta ned fra lia kun ved hjelp av spett.


I dag bygde vi videre med en forbindelse bort til leilighetsinngangen. I tillegg skal vi fortsette i motsatt retning, bortover til vedskjåen. Alt i alt blir mange små løft til slutt til et stort løft for tomta. 

onsdag 6. mai 2020

Hageredskaper av dimensjoner


Da jeg overtok huset for over 15 år sida var det et stort og kritisk problem på forsida. Her sto nemlig jordlaget så høyt at det delvis dekket panelet på husveggen, med de skadene det medførte. Derfor blei det gjort en ganske stor jobb med å fjerne masser for å senke terrenget. Den jobben som derimot ikke blei gjort var å rydde opp og pynte etterpå, og derfor har det vært en temmelig midlertidig tilstand her i alle de årene som har gått.


På en plutselig innskytelse den 28. april fant jeg ut at det var på tide å gjøre noe med saken, og tok kontakt med en lokal entreprenør. Jeg må ha sittet under ei heldig stjerne akkurat da, for han kunne faktisk komme allerede denne uka. Dermed var det bare å bruke godværet 1. mai til å løfte bort de små hellene som var lagt ut som en midlertidig gangsone.


Opprinnelig lå det noen kjempestore heller foran trappa, som det er ganske utrolig at noen kun med manuelt arbeid har klart å få på plass. De blei løfta opp på kanten mellom huset og hovedveien den forrige gangen store maskiner gjorde en jobb, og har siden nådd å bli tildels mosegrodd.


I dag har det vært artig å sitte på hjemmekontoret (altså ved kjøkkenbordet) og se på at de svære kolossene har blitt løfta tilbake ned til huset. Jeg ser ikke for meg at vi skulle fulgt mine forfedres eksempel og lagt dem på plass sjøl kun ved hjelp av egne muskler og spett.


Resultatet av arbeidet er at alle de store hellene nå er lagt ned, og så skal vi sjøl fylle på med de små som er lagt til side. Deretter kan vi så plenfrø og plante stauder igjen. Akkurat i dag var det et skikkelig sølevær og vanskelig å se for seg hvordan det blir til slutt, men det ser likevel lovende ut. 

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...