søndag 14. juni 2020

Sommereksplosjon


Vi har hatt et fantastisk sommervær den siste tida, med ekstra flott vær i helga. Hegga står i full blomst, og det meste i den sparsomme hagen min er i ferd med å vokse seg stort. Det er ikke lenge før vi kan høste første runde med ruccola-salat, og rabarbra-pai burde vi allerede servert.


Jeg håper å få gjennomført noen av maleplanene utvendig i sommer, slik at huset framstår som mer helhetlig etterhvert. I dag er det faktisk tre ulike farger på veggene, og like mange farger rundt vinduene. Det er meninga at alt skal bli som sørveggen på det øverste bildet.

mandag 25. mai 2020

Verdens minste kjøkkenhage


For første gang i mi tid her på gården, kanskje for første gang i gårdens historie, tenkte jeg at jeg skulle dyrke litt gulrot. Jeg begynte jo å rydde bak hagegjerdet her tidligere i mai, blant annet for å gjøre plass til ei plantekasse eller to. Siden jeg synes gjenbruk er en god idé har jeg fått tak i noen velbrukte pallekarmer fra en skrotnisse (i ordets beste forstand) som vi kjenner.


Siden jeg derimot ikke synes plast er noen god idé har jeg lagt ei gammel pappeske (faktisk den hyllekonsollene kom i) i bunnen. Alt av tape er fjerna. Resten blir før eller sida til jord, men ikke før alt som kunne tenkes å vokse opp av ugras har mista livsgnisten.


Jorda i den omtalte kompostdungen bortpå eiendommen viste seg å holde utmerket kvalitet, og står ikke noe tilbake for den plantejorda vi har kjøpt i år. Det kjøpet kunne vi nok spart oss. 


Jeg hadde lyst på en viss høyde på gulrotsenga, så derfor satte jeg to pallekarmer oppå hverandre. Det betydde selvsagt flere turer med trillebåra att og fram, men med litt flaks blir gulrøttene så lange at dette kommer til å lønne seg.


Nå er gulrøttene sådd. Det blei også plass til noen rader med ruccola-salat. Det har det garantert aldri blitt dyrka her før. Nå er jeg spent på når tid alt spirer.

mandag 18. mai 2020

Ny hylle av gammelt golv


Da vi tok opp golvet i kontor-/soveromsdelen av huset satt vi igjen med endel golvplanker som vi tok vare på. Uansett ville det ikke vært nok til å legge tilbake i ett av de nye rommene, men de kan brukes andre steder og til andre ting. En av dem har vi brukt til å lage ei ny hylle til kontoret.


Jeg har lenge sett for meg omtrent hvordan hylla jeg ville ha på veggen skulle se ut. Problemet var bare at ei sånn hylle ikke finnes i handel. Da begynte jeg i stedet å tenke på hvordan vi kunne lage hylle sjøl. Løsninga blei å kjøpe hyllekonsoller fra C*** O*****, og sage til selve hylleplatene av en av de gamle golvplankene. Bortsett fra å vaske dem, og fjerne fjæra på den sida som vender ut i rommet, har vi ikke gjort andre moderasjoner.


Den gamle malinga er intakt, til og med med gamle malingsflekker. Endestykket som vi brukte på den nederste hylla viser også den første fargen golvet blei malt med, en slags brun. På ett eller annet tidspunkt har det blitt malt med grått. Fargen er veldig spesiell, og vi lurer på om det kan være den standardiserte blågrå fargen som den tyske okkupasjonsmakten var kjent for å bruke. Vi vet jo at huset var okkupert på slutten av krigen, så det er slett ikke usannsynlig at det er brukt maling fra den tida enkelte steder. 

lørdag 16. mai 2020

Der kontraster former folk


Der konstraster former folk er slagordet for den regionen jeg bor i, og årets mai-måned har virkelig bydd på kontraster. Ettersom vi ligger så fint til blir det forholdsvis tidlig snøfritt rundt husene her hos oss, og all snøen forsvant for nærmere en måned sida. Deretter har den kommet tilbake og forsvunnet flere ganger. Mange mai-morgener har starta med et tynt, kvitt snødekke på marka, og endt som denne fantastisk fine 13. mai-dagen.


De siste to døgnene har det imidlertid vært sånn vær at snøen ikke har tint i løpet av dagen. I går, 15. mai kjørte til og med snøplogen forbi huset på formiddagen. Da var det godt å ha hjemmekontor og slippe å tenke på at man måtte kjøre til jobb på sommerdekk. Dette bildet er tatt natt til i dag 16. mai, og nå midt på formiddagen ligger snøen fremdeles på store deler av gårdsplassen.

lørdag 9. mai 2020

Ny hage - stein for stein


Fredag ettermiddag hev vi oss til og fortsatte jobben som gravemaskinen hadde starta så fint. Vi henta fram jernrive og spade og begynte å legge puslespill med de mindre hellene vi har hatt på lager. Målet var en 80 - 100 cm bred vandring langs forsida av huset, og litt smalere videre fram mot leilighetsinngangen.


Vi synes det passer best til huset med et ikke altfor striglet uttrykk. Det må være litt uhøytidelig, i tråd med at steinen som er brukt er av litt ulik type, høyst ulik fasong og henta i nærområdet. Alt i alt ser det ut som vi har lyktes. Det endelige svaret får vi nok ikke før gresset er grodd igjen.


Noe av det jeg er mest fornøyd med er at denne store, kvadratiske hella blei lagt på plass foran inngangsdøra. Det er helt utrolig at min tippoldefar med håndmakt har klart å få den på plass i si tid. I alle fall hvis jeg skal tro på det bestemor har fortalt, hun sa at de blei henta ned fra lia kun ved hjelp av spett.


I dag bygde vi videre med en forbindelse bort til leilighetsinngangen. I tillegg skal vi fortsette i motsatt retning, bortover til vedskjåen. Alt i alt blir mange små løft til slutt til et stort løft for tomta. 

onsdag 6. mai 2020

Hageredskaper av dimensjoner


Da jeg overtok huset for over 15 år sida var det et stort og kritisk problem på forsida. Her sto nemlig jordlaget så høyt at det delvis dekket panelet på husveggen, med de skadene det medførte. Derfor blei det gjort en ganske stor jobb med å fjerne masser for å senke terrenget. Den jobben som derimot ikke blei gjort var å rydde opp og pynte etterpå, og derfor har det vært en temmelig midlertidig tilstand her i alle de årene som har gått.


På en plutselig innskytelse den 28. april fant jeg ut at det var på tide å gjøre noe med saken, og tok kontakt med en lokal entreprenør. Jeg må ha sittet under ei heldig stjerne akkurat da, for han kunne faktisk komme allerede denne uka. Dermed var det bare å bruke godværet 1. mai til å løfte bort de små hellene som var lagt ut som en midlertidig gangsone.


Opprinnelig lå det noen kjempestore heller foran trappa, som det er ganske utrolig at noen kun med manuelt arbeid har klart å få på plass. De blei løfta opp på kanten mellom huset og hovedveien den forrige gangen store maskiner gjorde en jobb, og har siden nådd å bli tildels mosegrodd.


I dag har det vært artig å sitte på hjemmekontoret (altså ved kjøkkenbordet) og se på at de svære kolossene har blitt løfta tilbake ned til huset. Jeg ser ikke for meg at vi skulle fulgt mine forfedres eksempel og lagt dem på plass sjøl kun ved hjelp av egne muskler og spett.


Resultatet av arbeidet er at alle de store hellene nå er lagt ned, og så skal vi sjøl fylle på med de små som er lagt til side. Deretter kan vi så plenfrø og plante stauder igjen. Akkurat i dag var det et skikkelig sølevær og vanskelig å se for seg hvordan det blir til slutt, men det ser likevel lovende ut. 

søndag 3. mai 2020

Blir 2020 det store hageåret?


Jeg er ingen stor hageentusiast eller velsignet med spesielt grønne fingre, men jeg liker at det ser sånn høvelig skikkelig ut rundt huset og at det er så lettstelt som mulig. Resultatet er helt greie omgivelser, men med mye å gå på før det kan kalles en frodig hage. I det siste har jeg imidlertid hatt et par innfall som kan bidra til et lite løft, så kanskje kan 2020 blir det store hageåret? I dag har jeg jobba bak kulissene. 


Skjult bak gjerdet finnes kompostdungen min med hageavfall som stammer fra 2003 og fram til i dag, sammen med et villniss av bringebærris og geitrams. Siden jordsmonnet her er ganske skrint skulle jeg gjerne kunne utnytta jorda som har blitt danna i kompostdungen, men fordi den hver sommer blir toppa med nytt hageavfall synes jeg det er litt vanskelig. Derfor har jeg brukt den fine dagen i dag på å legge til rette for avvikling av den gamle dungen, og erstatte den med nye beholdere for kaldkompost.


Egentlig hadde jeg kanskje tenkt at jeg skulle flette mine egne kompostkurver av kvister, men innså etterhvert at det var litt i overkant ambisiøst. Derfor kjøpte jeg tre av disse på B*****a. Tre fordi det er anbefalt at komposten får stå i tre år før man tar den i bruk. I bunnen har jeg først lagt litt småkvist fra hagen. 


Deretter har jeg begynt å fylle på med løv, og etterhvert vil det jo også komme noen lag med gras fra plenklippinga. I tillegg har jeg forstått at tang er et gode for hagen, og siden det er fri tilgang på det her jeg bor har jeg lagt på litt. Det blir spennende å se hvordan dette blir. Det ser i alle fall ut til å være ganske fin jord i de eldste delene av kompostdungen, så det lover jo godt.


Uansett blei det atskillig ryddigere på baksida av gjerdet etter et par timers innsats med rive og spade.  Til uka er det større verktøy som skal ta seg av et annet område i hagen som har vært neglisjert i altfor mange år. Det blir enda mer spennende. 

lørdag 25. april 2020

Profilerte lister og ding i taket


Det tidligere omtalte kjøkkenprosjektet vårt strekker seg ut over tid. I dag lurte husets sjefssnekker på om vi i det hele tatt kom til å være i live når det blir ferdig. Per i dag er vi 43 og 53, så vi får da virkelig håpe det. Men fort, det går det ikke. Jeg lever forsåvidt godt med det, men det var likevel fint å få på plass taklister i dag. Det er profilerte lister, og de skal tilpasses et tak med ding (bue) og fire hjørner som slett ikke er 90 grader.


Alt i alt, med litt hjelp av linoljekitt her og der, kommer det til å bli mer enn godt nok. Ideelt sett burde jeg nådd å male dem et strøk eller to før vi satte dem opp, men i stedet får jeg trene på presisjonsmaling når temperaturene tillater det.

tirsdag 21. april 2020

Ny kunnskap


Tida med pålagt hjemmekontor åpner for noen nye muligheter også. Etter en plutselig innskytelse bestemte jeg for å teste ut surdeigsbaking. Det er ingen mangel på gjær her i regionen, men sånt er jo likevel kjekt å kunne. Jeg starta med denne surdeigsstarteren som både bobla og lukta som forventa. Imidlertid blei det første forsøket på selve brødet ikke noen suksess. Det hevde rett og slett ikke godt nok, eller lenge nok, og blei tilnærma rått inni.

Kanskje var det ikke futt nok i starteren, så jeg prøvde på nytt med ei ny oppskrift som la opp til lengre hevetid og da blei resultatet så meget bedre. Jeg brukte litt andre grove meltyper, men det fungerte likevel godt. Nå kan det bare bli gjærmangel for min del, for så lenge sosial distansering er nøkkelordet er det mer enn nok av tid til å vente på at deigen skal heve.

onsdag 8. april 2020

Minipåskeprosjekt


Det har blitt tradisjon hos oss å ha et prosjekt på gang i påska, men i år har hverken verden eller livet ligget helt til rette for å sette i gang med noe større. Noe tenkte vi likevel at vi ville gjøre, derfor henta vi fram et punkt som har stått på arbeidslista lenge: Maling av stuetaket. Bildet over viser sluttresultatet, som blei ei stor forbedring fra utgangspunktet.


Siden det står noen ekstra tunge møbler i stua fant vi ut at det beste var å dekke til det meste med plast mens vi jobba, og ellers renske bort alt av småting på vegger og hyller. Det fikk meg til å tenke litt på britiske kostymedrama på TV, der familien kommer til sommerslottet sitt og alle møblene er dekka med laken.



Taket er pappspent en gang på 60-tallet, og er prega av både naturlig gulning av malinga samt mange år med intensiv nytelse av tobakk i mange slags former. Da er det ekstra takknemlig å dra malingsrullen over underlaget. 


Dette er før-bildet fra samme vinkel som det øverste, og det er ganske stor forskjell til det bedre. Selve jobben var egentlig ganske fort gjort, og et klassisk eksempel på hvorfor gjorde vi ikke dette før? Men nå er det gjort, og som en ekstra bonus er hele stua rundvaska i samme slengen. Historisk.

søndag 1. mars 2020

Oversikt igjen


Etter en tre ukers revsjau på loftet begynner det å bli oversiktlig igjen. Målet var å sortere alt jeg hadde lagra på kottet og det store roterommet, og det har jeg klart. Sånn ser roterommet ut i dag, mens det for to uker sida ikke var mulig å se mer enn en liten flik av golvet.


Nesten alt har vært i sving, og leilighetsgangen har vært sorteringssentral mens det har stått på. Det er ikke alltid en fordel å ha god plass, man kan fort bli litt ukritisk. Resultatet av de siste ukers arbeid er at
  • åtte pappesker har blitt tømt for innhold og kasta.
  • 13 små oppbevaringsbokser er tømt og gitt bort til noen som trengte dem mer enn meg.
  • fire esker med brukbare saker og ting skal leveres til den lokale bruktbutikken.
  • 10 bæreposer med klær og tekstiler er levert til Fretex.
  • ei eske med skrot skal leveres på søpla.


På kottet finnes nå mest ting som er i jevnlig bruk, som kofferter, reservedyner og julepynt. I tillegg er hele samlinga mi av gamle lamper flytta hit, i påvente av å bli montert i tak og på vegger etterhvert som vi blir klare. De siste tre ukenes sortering har vist at jeg har mer enn nok lampekupler, i alle fall. 

søndag 23. februar 2020

Hverdagskjøkken med to generasjoner mellom


Jeg kom nylig til å bla gjennom noen bilder jeg tok i 2003, etter at jeg såvidt hadde flytta inn her og begynt i ny jobb. Det er ganske dårlig kvalitet på bildene, men likevel ser man godt hvordan det var på mange av rommene i huset da. Selv om vi ikke har gjort noen full renovering her, er det likevel ganske store forskjeller. 


Kjøkkenet er det rommet der vi alltid satt da vi var på besøk hos oldemor mens hun enda bodde her. Da jeg flytta inn hadde ikke oldemor bodd her på noen år, men huset sto stort sett helt uforandra. De to første bildene viser hvordan det ser ut i dag.


Dette bildet viser hvordan det så ut i september 2003. Den største forskjellen er kanskje at oldemors divan under veggskapet er erstatta med en for min del mer nødvendig kjøkkenbenk. Selve skapet er malt i samme farge som resten av innredninga, for å få mer farge og helhet. Det smale respateksbordet er bytta ut med et som kan gi plass til 12 personer ved behov.


Ved vasken har en oppvaskmaskin fått plass, til nytte og glede flere ganger i uka. Alle dørknottene er bytta ut, og det brune feltet på den ene skuffa er malt over. Brannmuren og feltet over ovnen fikk ei lita oppfriskning for et par år sida, men ellers ser det ganske likt ut.


Vi har ikke riktig den samme smaken når det kommer til nips, men begge har vi utnytta plassen oppå skapet til oppbevaring. Den gule kaffekanna var forresten en retroskatt, og ei veldig god termokanne, som jeg klarte å smelte på komfyren for noen år sida. Ei sånn skulle jeg gjerne hatt tilbake.


En annen ting som utgjør en ganske stor forskjell på kjøkkenet er at dørene har blitt grønne igjen. Det er den originale fargen som blei skrapa fram fordi den grå plastmalinga som var malt over begynte å løsne i store flak. Ellers er det lille skrivebordet som sto bak oldemors stol før flytta opp på et av soverommene, og ersatta med et mer behøvelig skap. 


Både 2020-bildene og 2003-bildene er tatt en helt vanlig dag, og gjenspeiler på hvert sitt vis hvem som hadde hånda på interiøret i hver epoke. Ettersom vi planlegger nytt kjøkken et annet sted i huset blir dette et slags før-og-etter-glimt av dagens kjøkken.

søndag 16. februar 2020

Etterjulvinterens store prosjekt


Etter jul har jeg jobba med et større prosjekt. Det er ikke dette broderiet, men det hadde i grunnen sitt opphav i prosjektet. Jeg har nemlig tatt for meg alt jeg har lagra rundt omkring i esker i det lille kottet oppe, og ikke minst på kjøkkenrommet i leiligheta.


Kjøkkenrommet ser nemlig sånn ut (og dette bildet er tatt etter at noen av eskene var tatt ut og sortert). Etterhvert som rom for rom ellers har gått fra å være lager til å bli brukbare arealer for gjester eller annet - med kammerset som et utmerket eksempel - har ting blitt flytta inn på leilighetskjøkkenet og stabla i høyden. Her finnes alt mulig.


I kottet, som vi gjorde brukbart for noen år siden, har det i grunnen hersket overflatisk orden og vel så det. Det som likevel var utfordringa var at det var fullt, og at ikke alt var fullstendig gjennomgått og sortert. Skjult i eskene befant det seg både håndarbeidsrester fra bestemor i skjønn forening med gamle klær, julepynt og reservedyner. Derfor har jeg bestemt meg for å tømme hele kottet igjen, og kun slippe inn igjen ting som er helt sortert.


En annen ting er at jeg faktisk ikke har utnytta all lagerkapasitet godt nok. Da vi var ferdige med kammerset hadde vi blant annet fått to nye skap. De sto tomme, men er fra nå av dedikert til heklegarn og broderisaker. Jeg hadde mye av det sjøl, i tillegg til at jeg har fått mye i arv herifra og derifra. Kammerset ligger nesten vegg i vegg med det som i dag brukes som sy-rom, og nå er det mye lettere å vite hva jeg har. Dermed blei det også lettere å gå i gang med det lille broderi-prosjektet på det øverste bildet.


Gamle tapetrester (kjekt å ha) var spredt litt her og der. De fikk plass i en av de gamle koffertene mine, som ellers mest har vært dekor.


blomsterrommet har det stått et skrivebord med tomme skuffer. Dit flytta jeg spesielle gamle brev og telegrammer som jeg ikke har hjerte til å kaste. Det er både fra mine dager som brevkorrespondent, og fra oldemors tid. Oldemor hadde tatt vare på masse gamle julekort og noen brev, og de har blitt sortert og samla i ei av skuffene. Der kan man blant annet lese at hennes gamle kusine i 1983 hadde mange plager, men i det minste kunne glede seg over regelmessig avføring. Hvem kan kaste sånne perler?

Jeg er ikke ferdig enda, men målet er at i løpet av denne måneden skal alt som hører sammen være samla, og alt som jeg ikke skal ha være gitt bort eller kasta. Kjøkkenrommet kommer fremdeles til å være lager, men bare for møbler som venter på å komme på plass i andre rom etterhvert som de blir klare.

tirsdag 4. februar 2020

Skjåen i hardt vær


I går var jeg tilfeldigvis hjemom og en tur oppe på loftet på dagtid mens det var lyst ute, og idet jeg passerte vinduet som gir utsyn over vedskjåtaket fikk jeg meg en overraskelse. Den ene takplata på utbygget har takka for seg og antakelig fløyet med den kraftige kulingen vi har hatt i dagesvis her i området.


Nå skal det sies at skjåen har sett sine bedre dager, og at det kanskje ikke var annet å forvente. Vindbordet forsvant på seinhøsten og deretter var det kanskje bare et spørsmål om tid før neste element forsvant. Vi må finne ei midlertidig løsning på dette i løpet av helga, når begge er hjemme og det er godt dagslys å jobbe i.


Heldigvis er det ikke så mange ting i akkurat denne delen av skjåen, og ingenting som ikke tåler litt sny inntil videre. Ikke har det kommet inn så veldig mye heller, så det går nok bra de dagene det må vente.

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...