Nytt postkassestativ

Mitt gamle postkassestativ var blitt tenåring og vel så det, men hadde absolutt ikke ungdommen i behold lengre. Det var på tide å få på plass et nytt, og det ble gårsdagens gjør-det-selv-prosjekt på oss to. Det skal males når treverket blir tørt, men for i år er det ferdig og vi er godt fornøyd med resultatet av noen timers arbeid.

Det gamle kjøpte jeg hos den lokale vekst-bedriften, og det har gjort godt nytte for seg i mange år. I vår la en kraftig vind det imidlertid flatt inn mot snuplassen min, og jeg var så uheldig å rygge på det der det lå (det skulle jo ikke ligge der!). Heldigvis sneia jeg bare blinklyset, og jeg klarte å velte stativet opp igjen i en slags stående posisjon slik at postbudet fant kassa. Men særlig pent var det ikke, og det var dessuten behov for ei løsning som sikra at det samme ikke skulle skje igjen.

Jeg henta fram millimeterpapir i tillegg til inspirasjon litt herfra og litt derfra. Resultatet blei ei tegning med ei løsning som ikke var avhengig av å støpes fast eller forankres i bakken på annen måte, og som samtidig var så enkel å bygge at jeg kunne klart det sjøl. 

Vi begynte med å snekre ei kasse som er  ca 60 x 60 cm. Kassa fikk bunn, og den er en viktig del av det nye konseptet. Den trenger slett ikke å være tett, heller tvert imot.

Opp fra kassa vokser deretter selve postkassestativet, som har fått en vegg med samme kledning som huset. Over stativet bygget vi et lite tak for å holde kasselokket sånn passe fritt for sny om vinteren.

Kassa blei satt på et stødig underlag, og deretter har vi fylt opp med ganske mye stein slik at den ikke lar seg rikke av flekken. Konseptet er selvsagt ikke testa i vind og kuling enda, men jeg har trua.

Bortsett fra noen mindre justeringer underveis blei resultatet omtrent akkurat som på tegninga. Skiltet fulgte faktisk med det gamle stativet, men blei aldri montert. Det er egentlig ikke helt min greie, men fikk lov å komme opp denne gangen. Over steinene nedi kassa har vi stifta fast litt kraftig plast som vi fylte med blomsterjord og et par sommerblomster. Når det slår ut i full blomst håper jeg det blir triveligere å både levere og hente post.

Kammerset - før og etter

Kammerset har vært et pågående prosjekt siden det blei frigitt og rydda i juni for to år sida, og det er stort sett helt ferdig. Jeg skal ikke påstå at det er det rommet som har gjennomgått de største forandringene, men det er absolutt høyt oppe på lista over rom som har endra seg mye.

Jeg tok med dette nådeløse før-bildet. Det er jo ekstra artig med rom som har gått fra å være et mørkt og småkaotisk lager (jeg hadde full kontroll, altså) til ryddig og lyst. Den ekstra oppmerksomme vil kanskje klare å se at sengevangene som står oppreist innerst i hjørnet faktisk er samme seng som i dag er montert sammen, og allerede har rommet sin første gjest.

Fordi vi har bygget et skap rundt trappeoppgangen står senga nærmest inne i en liten alkove, men takket være vinduet oppleves det ikke som innestengt. Senga lå opprinnelig på mørkeloftet, mens pynten på gavlene lå litt her og litt der. På veggen henger tre silkebilder som jeg hadde på pikerommet da jeg var lita. Det minste og eldste er sikkert snart 40 år gammelt. Sammen med bildene henger ei speilramme som jeg festa en bit tapet inni. Gardinkappa sydde jeg av ei heklekappe jeg fikk av tanta mi i fjor.

Det opprinnelige vinduet var borte for lengst, og åpninga dekka av ei sponplate. Vi fikk satt inn et nytt, men litt mindre, da veggen blei restaurert i fjor høst.

Den tapetserte veggen er en kombinert trappeoppgang og skap. Den er plateslått, og derfor valgte vi å tapetsere den som en del av påskeprosjektet i fjor. Tapetet heter Belva, og passer godt til den sjølblanda blåfargen. Også passa disse to fotografiene som faren min har tatt en gang på 90-tallet veldig godt inn her. De har stått på lager siden gangen blei pussa opp i 2012.

Slik så altså trappeoppgangen ut før. Den tok mindre plass i høyden, men omtrent like mye plass i bredden og lengden - altså golvplass. Jeg er godt fornøyd med hvordan vi løste det. Påska 2017 jobba vi forøvrig på den andre sida av skråen.

Døra står stort sett åpen inn til loftsstua, men også den har fått seg noen strøk med ny linoljemaling i fargen Antikgrå.  

Døra mangla ei list, og malinga hadde løsna i store flak. Fargen var i tillegg en slags beige som blei nesten gul mot blåfargen som kom opp på veggene. Bokstavene A-L er nok fra 60-70-tallet en gang, da det bodde ei ung dame her som ville sette litt spor. De var laga av gamle prislapper, og heldigvis lette å få vekk.

Også det siste hjørnet har blitt atskillig lysere etter at det kom et vindu i rommet igjen. Det lar seg ikke utnytte til så mye, siden senga tar nesten hele denne veggen. Et blomsterbord (som du kanskje kan skimte på det øverste før-bildet) får stå her inntil videre.

Den utboksinga som er gjort her på hjørnet tror jeg skjuler en såkalt strekkfisk, altså en avstiver for tømmeret som skjuler seg i veggen.

Det eneste som gjenstår her nå er å gjøre innsida av de to skapene ferdig. Dørene er gjenbruk, og kommer fra en svigerbror som pussa opp gangen i 60-tallshuset sitt.