onsdag 29. november 2017

Husvettregler 1:3

Etter noen år som eier av et gammelt hus har jeg (og vi) gjort oss noen erfaringer som har kommet oss til nytte. Kanskje disse erfaringene også kan komme andre til nytte? Jeg har i alle fall satt opp noen "husvettregler" som oppsummerer våre viktigste erfaringer så langt.

Denne gangen var det første prosjektet.

Legg ikke ut på de største prosjektene før du har fått litt erfaring

Dersom du har planer om å gjøre mye av arbeidet sjøl, men kanskje ikke har all verdens erfaring med å snekre og male fra før er dette rådet viktig. Det kan kanskje være fristende å ta de største og mest brukte rommene først, men jo mer erfaring du har når du kommer dit, jo bedre er det. Derfor kan det kanskje lønne seg å begynne med et lite prosjekt først. En liten gang, for eksempel.

Gjennom et sånt prosjekt får du nyttig erfaring med hvor lang tid det kan lønne seg å beregne når du en gang kommer til de store rommene. Å beregne tida riktig er ofte avgjørende for å beholde humøret. Har man satt seg for ambisiøse mål mens man jobber med oppussing av stua er det fort gjort å gå på en smell og miste sin humoristiske sans når det viser seg at du brukte dobbelt så lang tid som du trodde, og ikke klarte å bli ferdig til jul likevel.

Du får også erfaring med bruk av verktøy, f.eks. det å sage profilerte lister i riktig vinkel. Det er kanskje ikke så farlig med noen småfeil i rom som er lite brukt, mens i de rommene der man er hele tida vil man helst ha alt så fint som mulig. De triksene man lærer seg underveis kommer alltid godt med!

Sist men ikke minst kan de erfaringene du gjør deg underveis bidra til at du endrer planene dine for de store rommene. I verste fall: Kanskje er det ikke kjempefint tømmer under alle platene slik du trodde? Kanskje var ikke de materialene du valgte først så fine likevel? Eller i beste fall: Kanskje var den tekniske standen på huset bedre enn du trodde, sånn at du ikke trenger å totalrenovere overalt?

Vindusprosjektet - det største så langt.

Meld fra hvor du vil

I dag er det så vanlig å totalrenovere, at det er det de fleste forventer av deg dersom du overtar et gammelt hus. Derfor kan det være like greit å være klar på hva ditt eget mål er. Ønsker du å ta ett og ett rom (eller ett rom i året som jeg så noen hadde som sitt fine mål), så bare si det. Da vet alle. Ønsker du å beholde mest mulig av de opprinnelige bygningsdelene, så bare si det også. Mange kommer til å synes at du er en skikkelig raring, men da vet de i alle fall hvorfor du gjør så mange rare ting. Eller er så sinnsyk treig med jobbinga. For det kommer nemlig også noen til å tenke (selv om de fleste er for høflige til å si det). Å utvikle en klar tanke om hvor du vil med huset er kanskje det viktigste tipset, det vil fungere som rettesnor for deg hver gang du trenger det.

Spor fra de som var her før meg.

Vis respekt for husets sjel og særpreg

Kort oppsummert: Hvis du har kjøpt eller overtatt et gammel hus fordi du liker gamle hus - ja da er det jo ikke noe poeng å bytte ut alt i huset med noe nytt. Etter mitt syn er det altfor mange gamle hus som pusses opp i den grad at du knapt kan se at det egentlig er gammelt mer.

Og hvorfor gjør vi det? Noen ganger kan det selvsagt være gode grunner til å bytte ut bygningsdeler. Råte er åpenbart ett sånt eksempel. Men da kan man gjerne spørre seg: Må jeg bytte ut absolutt alt på denne veggen, bare fordi de to nederste bordene er råteskade, eller holder det at jeg erstatter de to med kopier? Man skal ikke undervurdere betydninga av de patinerte overflatene når det kommer til sjel.

For ikke å snakke om vinduer: Er det så sikkert at de gamle vindusrammene er så dårlige som det ser ut som, eller er det egentlig bare litt kitt og maling som skal til? Det finnes muligheter for å redusere trekk fra gamle vinduer også, og varevinduer om vinteren kan være et godt alternativ til helt nye vinduer som bevarer det opprinnelige utseendet til huset samtidig som det isolerer litt bedre. Jeg tror det kan være vel verdt å sette opp et lite regnestykke på hvor mye man kan regne med å spare i strømutgifter kontra hvor mye helt nye vinduer vil koste. Når det kommer til komfort kan man gjerne spørre seg om det er nødvendig å forvente at man skal kunne valse rundt i t-skjorte hele året, eller om det er helt greit å kle seg i en genser med lange armer.

Innvendig har jeg inntrykk av at mange synes at alle overflatene skal være lytefrie: Det skal ikke være et hakk eller en sprekk noen steder. Litt av sjelen i et gammelt hus ligger etter mitt syn nettopp i akkurat det. I gangen hos meg er det for eksempel et tommelfingerstort hull i en av bjelkene. Mange ville nok fylt det med sparkel og dekket det med maling. For meg, som vet at oldefar brukte det hullet til å feste linklaven i når han skulle egne lina før fiske, ville det føltes nesten respektløst. Også det gamle panelet rundt omkring er fullt av gamle sprekker, men nettopp det viser jo at det er originalt fra husets byggeår. At det er et og annet hakk i dørkarmene rundt omkring, eller at ikke all malinga på dørene i huset er perfekt etter så mange år, synes jeg bare tilfører særpreg til huset. Jeg trenger ikke å male over det. Foretrekker man kataloghus, anbefaler jeg at man heller vurderer nettopp det; nøkkelferdig fra byggmesteren.

mandag 20. november 2017

Blåtimer


Omsider var det tid og rom for å blande den blåfargen jeg har planlagt siden august. Jeg har hoppa i det, og blanda to farger Allbäck linoljemaling for å få den fargen jeg helst ville ha på kammerset oppe i leiligheta. I går, mens dagslyset forsvant over i blått ute, sto jeg og rørte og rørte og rørte for å få de to fargene sammen til én, ny farge.


Jeg var veldig spent da jeg dro penselen over panelet med de første strøkene blått. Men fargen blei akkurat sånn som jeg hadde grovtesta meg fram til på forhånd. Det er enkle blandingsforhold, med 1:1 av hver farge.


Selv om gult er fint, så hadde jeg lyst på en annen farge i dette rommet. Jeg har jo allerede ett solgult rom, og en såpass blå blåfarge er det ikke andre steder i huset nå. Som bildet viser var det uansett behov for å male veggen opp et strøk, det var litt mer enn kledelig slitasje på sine steder.


Sammen med et lyst tak kommer denne fargen til å endre rommets karakter ganske mye. Jeg tror det blir lysere og friskere. Golvet er brunt i dag, og jeg tror at vi skal beholde det sånn. Bruntoner harmonerer godt med denne blåfargen.


En liten liter maling holdt hele veien rundt på første strøk. Den dekker i grunnen veldig godt, men det må nok ett strøk til for at fargen skal bli helt jevn og uten at den gule skinner gjennom her og der. Jeg håper jeg får gjort det i år, sånn at punktet kan strykes av den berømte lista.

mandag 13. november 2017

Møbler som betyr noe


Når det kommer til møbler, er det sånn her i huset at gammelt som oftest trumfer nytt. Det er forskjellige årsaker til det. For det første vil jeg gjerne ta vare på det jeg har. Det gjelder forsåvidt enten det er noe jeg har skaffa meg sjøl opp gjennom de vel 23 årene jeg har bodd for meg sjøl, eller det er ting som har fulgt med oldemors hus eller er arva. Fungerer det, trenger det i prinsippet ikke å byttes ut. Et godt eksempel er oldemors stuebord, som er laga av heltre og som med sine to klaffer og forholdsvis plettfrie bordplate fremdeles fungerer utmerket til å servere en kopp te eller ti på. Og så har det jo vært oldemor sitt. Den lille pidestallen ved sida av har visstnok stått i det som en gang var finstua, og da er det selvsagt ekstra stas at den fremdeles kan brukes.


Det handler også litt om affeksjonsverdi. Disse stolene er fra før krigen, men trukket om av min gammelonkel A like etter krigen. Broren hans (!) gikk på møbeltapetsererkurs på den tida. Slike kurs var veldig vanlig etter krigen, for å bidra til å få folk ut i arbeid såvidt jeg har skjønt. Fjærene i setet er ganske dårlige, så derfor sitter vi helst i dem sjøl og lar gjestene får sofaen fra 2008. Likevel vil jeg nok heller bruke noen kroner på nye fjær enn på nye lenestoler.


Jeg har både piano og pianokrakk, på tross av at jeg ikke spiller et eneste instrument. Pianoet kom inn i huset fordi min oldemors samboer likte å spille, og har sånn sett ikke noen sterk tilknytning til min familie. Men for meg representerer det noen barndomsminner - det er nok mer enn ett barnebarn som har fått lov til å holde en konsert (riktignok ikke så lang) på dette pianoet. Krakken er det min bestefar i dalen som har laga. Han laga mange sånne småmøbler før, og for meg som ikke husker ham så godt er det artig å ha ett av dem. En likedan står hjemme hos mamma og pappa.


Og når vi snakker om ting som kommer fra dalen: Denne kommoden fikk jeg hos bestemor da jeg var tenåring, og jeg hadde den på rommet mitt helt til jeg flytta hit i 2003. Bestemor hadde igjen fått den hos ei meget spesiell gammel dame i nabolaget som en gang hadde malt den med rød golvmaling. Under golvmalinga var det nok pen lakk, men da jeg var tenåring var det lutede møbler som var inn. Derfor var den lenge trekvit, før jeg lakka den opp igjen for noen år sida.

 

Selv om det var et gammel hus jeg overtok, kan man ikke si at det var smekkfullt med gamle fine møbler. Det var vel heller lett blanding av møbler fra 1910, 1960 og 1980. Noe er arvet ut av huset, som jo naturlig er i en stor familie med fire generasjoner mellom meg og de som bygde huset. Noe forsvant under evakueringa, mens tyskerne okkuperte huset. Noe er slitt og ødelagt og erstatta med nytt. Og noe er sikkert rett og slett ofra på moderniseringa sitt alter. Denne senga er det imidlertid artig at finnes fremdeles. Den har helt håpløse mål etter dagens standard (98 x 175 cm), men har tilhørt min oldeonkel som bodde på loftet og jobba på butikken mens det var samvirkelag her i huset. Vi har skifta madrassen i den, og tilbyr den til våre laveste gjester (desto høyere i aktelse).


Noen møbler, som dette skapet, hadde gått ut av bruk inne i huset da jeg flytta hit. De hadde overlevd fordi noen syntes de enda kunne gjøre nytte for seg ute i skjåen. Skapet bærer preg av at ingen har vært spesielt forsiktig med de de siste årene, men som de fleste gamle møbler er det laga av heltre og står for en støyt. Nå gjør det nytte for seg som dukskap på loftsgangen.


Noen av møblene jeg har, har blitt omdefinert fra sin opprinnelige funksjon. Bokhylla i bakgrunnen her var egentlig et overskap til den første kjøkkeninnredninga farmor og farfar hadde da de bygde huset sitt. Da jeg skulle flytte inn i mitt første umøblerte hjem var jeg i høylaen hos farmor og henta det meste jeg trengte til stua. Ved hjelp av maling og en handymum som skifta trekk på to gamle lenestoler og en divan hadde jeg plutselig et helt unikt stuemøblement med en historie.


Historie har disse to grønne kjøkkenstolene også. De to, sammen med en tredje som er i bruk som systol, fulgte nemlig med på flyttelasset da farmor, farfar og pappa (som da var ett år) flytta hjem til Norge etter å ha vært flyktninger i Sverige under krigen. Da de reiste over var de bare to, men da de kom tilbake hadde de fått pappa, og hadde kjøpt seg noen møbler som de klarte å få med seg hjem. Den ene stolen har en skade i treverket oppe på ryggstøet, som den fikk da den ramla av flyttelasset da de flytta neste gang, fra et lite hus de bodde i først til det nye som de bygde omlag fem år etter krigen. Stolene knirker noe voldsomt, men er fine ekstrastoler når vi er mange til bords.

Og nettopp det at gamle møbler har en sånn kvailtet at de tåler og flyttes gang på gang, ja til og med ramle av et lastebil-lass uten at de blir helt ødelagte, det er noe slett ikke alle moderne møbler har. Det gjør dem vel verdt å beholde i seg sjøl.

tirsdag 7. november 2017

Ei tv-anbefaling


Nett-tv er fine saker. Takket være det har jeg via et tips på Instagram fått øynene opp for den svenske tv-serien "Det sitter i väggarna" som sendes på SVT. I serien besøker historikeren Christopher O'Regan og bygningsantikvar Erika Åberg eiere av gamle hus, og gir dem både innsikt i husets historie og hjelp til istandsetting etter antikvariske prinsipper. Midt i blinken for sånne særinger som meg.


Serien finner du her - både sesong 3 som starta opp forrige uke og de to foregående sesongene. Vel verdt å sjekke ut for alle som eier et gammel hus eller generelt er interessert i bygningsvern. Kanskje også et konsept å vurdere i søsterkanalen NRK?

Bildene er lånt fra SVT.

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...