Veggen er ferdigskrapa

Jeg er ferdig med skraping av østveggen. Ettersom skraping er ganske hardt arbeid, delte jeg det opp i to kveldsøkter. I løpet av mandag og tirsdag hadde jeg fått bukt med løs maling. Det gikk forholdsvis greit, spesielt etter at jeg fant ut at jeg skulle bytte blad. Deretter gikk det aldeles strålende.

Jeg er veldig usikker på hva som er årsaken til at malinga har endt opp sånn på denne veggen. Det er nemlig ikke sånn på de to andre original-veggene (heldigvis). Jeg lurer på om det kan ha noe med underlaget å gjøre. Det kan se ut som panelet er behandla med en slags matt lakk eller noe sånt før den er påført maling. På dette bildet er veggen ferdig skrapa. Det var verre på noen deler av veggen enn på andre.

Tirsdag kveld tok jeg denne delen av veggen. Det er den biten som befinner seg mellom spiskammersdøra (på bildet) og døra ut mot gangen. Som man ser helt til venstre har den døra på et tidspunkt blitt flytta, og den gamle åpninga er kledd igjen med panel fra motsatt side av åpninga.

På tirsdag nådde jeg også å vaske veggen, slik at det skulle være klart til kitting og sparkling i dag. Det kommer til å ta litt tid, for det er blant annet tusen millioner sånne små hull der plateveggene som var her før var festa. Ugh.

I kveld begynte jeg med kitting av de verste sprekkene mellom panelbordene. Det verktøyet som fungerer absolutt best til det, og som passer helt utmerket til å forme fordypninga mellom bordene, er pekefingeren min. Den er for tiden ikke i drift på grunn av noen småsår, så jeg brukte langfingeren i dag. Etter omtrent 20 meter med nitidig fuging var det nok for den stakkars fingeren, så resten har jeg spart til neste ledige time.

Att-og-fram-rommet på lista

Nykjøkkenet, som altså ikke enda har blitt et kjøkken, har i påvente av å faktisk bli vårt nye kjøkken blitt et slags att-og-fram rom. Med jevne mellomrom er det ganske strigla her. Ett år hadde vi det faktisk så strigla at vi feira både jul og nyttår her inn. Det var utrolig trivelig.

Så fikk vi masse nytt panel som måtte lagres tørt og fint, og i mangel av gode uthus er innendørs det eneste alternativet. Da er det kun nykjøkkenet som er langt nok til de lengdene som blei levert, og alt blei stabla opp under vinduene på langveggen.

Så trengte vi to ekstra soverom, og rydda og vaska rommet igjen for å gjøre plass til to senger. Som bildet avslører lå panelet fremdeles under vinduet (som fikk gardiner før gjestene kom), men ellers var det meste av annet byggrelatert rydda bort.

Nå er vi der igjen: En ny materialstabel ligger på golvet (listverk denne gangen), og rommet brukes som lager for alt som havner i kategorien diverse. Det er fristende å sette fra seg ting her, ettersom rommet ligger tvers over gangen fra inngangsdøra og for det meste brukes som malestue og ikke så mye annet.

Da vi åpna opp dette rommet i januar 2015 var det mange som spurte når vi tenkte vi skulle bli ferdig med kjøkkenet. Jeg husker jeg svarte "Tidligst 2018" og syntes det var kjempelangt fram i tid. Vel - disse bildene er tatt i kveld. Tre år er utrolig kort tid. I alle fall her i huset. Det har ikke vært stillstand her inne, men lynets hastighet kan vi ikke påberope oss.

Nå tenkte jeg at jeg skulle sette vestveggen og nordveggen på arbeidslista for februar (det som er igjen i alle fall) og mars. Vestveggen trenger virkelig å skrapes og kittes. Det gleder jeg meg ikke til, men er jeg heldig går det greiere enn jeg frykter.

Nordveggen krever mye mindre. Bortsett fra at jeg må finne en bra plass til varevinduene først, tror jeg stort sett det handler om litt kitting og en grundig vask. Derfor tenkte jeg at jeg skulle spare den til sist, eventuelt ta den innimellom dersom det blir veldig tøft for armene å skrape østveggen.

Sånn, da var (arbeids)lista lagt. Motivasjon - her er jeg!

Frk. Flikk

I går kveld blei jeg ferdig med lista over maleprosjekter jeg satte opp i januar. Det lille nattbordet har jeg skrevet om tidligere. Det står på gulrommet, der jeg også skulle flikkemale noen litt i overkant store hakk i golvet. Det blei ferdig for ganske lenge sida.

Jeg skulle også male det andre strøket med blått på kammerset oppe i leiligheta. Det lurte jeg meg sjøl til å gjøre forrige uke. Alt i alt tok det omtrent to timer, og nå er blåfargen enda finere enn den var etter første strøk. Jeg er veldig fornøyd med mitt første forsøk på å blande min egen farge. Nå er kammerset rydda og klart for neste trinn i prosessen. Jeg er klar så snart favorittsnekkeren er klar (hint!). 

I går kveld malte jeg også den siste vindusramma ferdig. Vi hadde hjelp til deler av malinga av disse, så jeg hadde ikke helt oversikt sjøl over hvor langt vi var kommet til sammen. Det var en veldig positiv overraskelse å gå gjennom de rammene som sto på vårt midlertidige maleverksted, og oppdage at det faktisk bare var fem rammer igjen uten maling. Nå er vi helt klar til å montere disse når klimaet tillater det.

Jeg har til og med lagt inn et bittelite bonus-flikkeprosjekt helt på tampen i går kveld. Noen prosjekter er så bittesmå at det er lett å overse dem. Som disse listene i mellomgangen. Da vi la nytt golv her, blei de opprinnelige dørlistene for kort. Vi beholdt dem likevel, og satte på en liten bit av de nye kopiene vi har fått laga nederst. Malehjelpa som fiksa malinga på golvet grunna bitene, men etterpå har det bare blitt stående sånn.

Det var det selvsagt ingen god grunn til, så i går henta jeg opp spannet med riktig farge fra kjelleren og malte over. På bildet ser man såvidt skjøten mellom ny og gammel list, men i det daglige vil jeg påstå at man faktisk må vite hva som er gjort for å legge merke til det i farta på vei gjennom gangen. 

Dermed var årets første mini-liste ferdig, kanskje jeg skal tenke ut ei ny liste til neste gang?

Ikke kast det, du får nok bruk for det en vakker dag

Da nattbordet fra forrige innlegg var ferdigmalt, var det artig å kunne lete fram det opprinnelige beslaget fra forrådet. Selv om det er mange år siden det blei demontert, hadde jeg faktisk ei formening om hvor det var å finne. I tillegg hadde jeg skruer på lageret. Betydninga av riktige skruer skal man nemlig ikke kimse av. Se bare på disse sporskruene på skuffebeslaget...

... og sammenlikn med denne stjerneskruen vi måtte ty til da vi skulle feste isolatorknotten på døra. Ubetydelig detalj for noen, kanskje, men det burde absolutt vært en sporskrue her også av estetiske årsaker. Akkurat der og da hadde vi ikke en som var lang nok, men det håper jeg vi finner.

I høst hadde jeg en skikkelig gjennomgang av alle kjekt å ha-skålene på loftet. Gjennom årenes løp, og med flytting av saker og ting att og fram som en følge av ulike oppussingsprosjekter, har det blitt mange sånne og litt vanskelig å holde oversikt over alt. (På bildet synes forresten beslaget vi har gjenbrukt på nattbordsskuffa i midten mot høyre.)

Nå er det sortert i ulike bokser, sånn at jeg slipper å lete gjennom alt hver gang jeg trenger et lite beslag, en skrue eller en stormhasp til et eller annet prosjekt. Nå er det bare om å gjøre å klare å holde på systemet, og å være flink til å bruke opp det som ligger på lageret.