Oppdrag Rive plater fullført

Også det siste punktet på arbeidslista for oktober er fullført. I dette hjørnet hadde vi ikke revet platene som dekka panelveggene. Litt av årsaken var alle ledningene, men etter å ha løsna dem forsiktig lot det seg gjøre å begynne den møysommelige jobben med å fjerne det som skulle bort.

Først rev jeg listverket som satt rundt døra og oppe i taket. Deretter rev jeg av malepappen som var strukket over platene. Det er ikke spesielt vanskelig, den kommer av i store flak uten mye motstand.

Deretter må man finne et høvelig angrepspunkt på de halvharde platene. Her i huset har de ikke spart på spikrene når de har satt dem opp, så det er både en omstendelig og støvete jobb. Men etterhvert finner man en teknikk som fungerer, og klarer å bende såpass på spikrene at de lar seg trekke ut før man tar vekk plata. Og hver plate som forsvinner fra huset er egentlig verdt ei lita feiring. Akkurat her venter vi med det, hjørnet viser seg nemlig å by på noen utfordringer på veien mot nytt kjøkken. Mer om det seinere.

Oppdrag Vinduskarmer fullført

Hei, hvor det går! Arbeidslista for oktober har vist seg å være høyst overkommelig. Punkt tre var å få malt ferdig de tre vinduskarmene på nykjøkkenet. De to nærmest i bildet hadde vært gjemt bak plater i masse tiår før vi henta dem fram igjen i 2015. De var nesten helt uten spor av maling, så forskjellen var stor når de endelig var nymalt. Det er utrolig hvor mye det har å si for lysinnslippet i et rom.

Alle vinduene hadde behov for å pusses og vaskes før de blei malt, i tillegg til at det måtte kittes i hull etter spiker brukt til å dekke dem til. Det ene vinduet hadde i tillegg noen rester av pappstrimler som gjorde at jeg skygga litt unna sist jeg holdt på her, og begynte med noe annet i stedet. Det viste seg imidlertid at de var ganske enkle å fjerne, så det gikk fort nå jeg først kom i gang igjen.

Jeg tror det opprinnelig ikke har vært spandert mer enn ett strøk maling på karmene, og det forsvant nesten helt på de fleste stedene når jeg pussa lett iver med pussepapir. Og faktisk ser det ut som denne midtsprossa har vært malt i den samme lyseblå fargen som veggene. Ikke umulig: Vi har både grønne og gule karmer andre steder i huset.

Den tredje karmen har vært i bruk hele tida, så den har vært malt opp igjen seinere. Noe av malinga var flakka av nederst, og fargen på treverket kan jo se litt mistenkelig ut i hjørnet. Jeg målte derfor med en fuktmåler for å være helt sikker på at det var tørt. En sånn fuktmåler er ikke noen stor investering, og blant tingene som er kjekk å ha. Heldigvis var det knusktørt overalt, og ingen grunn til bekymring.

Sånn var utgangspunktet før jeg begynte å male. Da er det rett og slett en fryd å føre penselen over underlaget. Siden rammene står i her, var jeg nøye med å passe på at jeg ikke malte dem fast i karmen. Det går fint dersom man er litt nøyaktig innerst ved overgangen. Resten får jeg sette inn med linolje til sommeren, når man kan ha vinduet åpent.

Resultater er jo slett ikke verst. Lyst og fint, men man ser fremdeles spor etter tidens tann. Det er sånn jeg synes det skal være. Jeg vet at andre gjerne vil at alt skal se helt nytt ut etter at det er malt, men det blir etter mitt syn nesten litt underlig i et over 100 år gammelt hus. Selve konseptet er jo at det er gammelt og velbrukt.

Oppdrag Dekkoperasjon fullført

Jeg endte opp med den aller enkleste løsninga på plateproblemet på gulrommet, nemlig å bare male over dem. Jeg tok dem først ned, og hadde et håp om at hullene bak var såpass strømlinjeforma at det ville la seg gjøre å felle inn noen biter med panel på en ganske fin måte. Jeg ville nemlig huske at det så sånn ut da vi lurte bakom for noen år siden. Men det gjorde det ikke skulle det vise seg. Jeg glemte rett og slett å ta bilde av baksida, men fant i alle fall ut at jeg bare skulle male platene i samme farge som veggen inntil videre.

Og vurdert i forhold til utgangspunktet vil jeg jo påstå at de er atskillig mer diskrete øverst og nederst på den ene veggen nå, enn de var før. Alt i alt lever jeg godt med dette, det viser jo bare spor etter tidligere tiders bruk av rommet.

Forrige gang jeg svingte kosten på dette rommet var i 2015. Da var jeg ikke så erfaren i å åpne malingsspannene fra Ottoson, så det var vanskelig å få det helt lufttett når jeg satte lokket på plass igjen etter bruk. Etter å ha opplevd at et tilsvarende spann fra Allbäck med en drøy halvliter maling igjen var blitt helt ødelagt i kjelleren fra i fjor til i år på grunn av den samme problematikken med lokket, var jeg ganske skeptisk når jeg letta på lokket på denne.

Det var derfor en positiv opplevelse når lokket var vel av å se at det såg sånn ut under. Ei ganske tynn hinne låg som et beskyttenda lag over linoljen.

Den var det bare å løfte elegant av, og så var det bare å røre og røre og røre til olje og pigmenter var gjenforent i den fine solgule fargen som skulle dekke platene.

Mens jeg alt var i gang med kosmetiske tiltak, tok jeg fatt på disse sprekkene mellom panelbordene også. Som i taket har det også her vært kitt mellom, men noen plasser har det smuldret bort. Resultatet er svarte tomrom her og der, som skjemmer den ellers fine veggen litt.

Nok en gang var det liniljekittet fra C*** O****n som var redninga. Det var veldig godt egna til disse sprekkene. Jeg rulla en liten klump mellom fingrene, og trakk den ut i sprekkene med pekefingeren min. Den passa helt perfekt til å forme buen i sprekkene slik at det ikke kunne ses at den var reparert.

Dette er samme område på veggen etter kitting og maling. Ganske mye bedre, spør du meg.

Oppdrag Dørvridere godt i gang

Jeg vil si at jeg er godt i gang med den sjøltildelte arbeidslista for oktober. Jeg starta øverst, med dørvriderne. Til sammen hadde jeg fire liggende som skulle monteres opp, og en femte skulle flyttes fra loftet til kjøkkenet når disse var kommet på plass. Av disse er tre kommet på plass, med skruer og det hele.

De skulle erstatte disse litt mer moderne vriderne og skiltene fra 50- eller 60-tallet. De hadde kanskje vært verdt å beholde dersom huset hadde vært fra den stilperioden. Det er det jo absolutt ikke, så da var valget lett når det lot seg gjøre å finne gamle vridere av en av de typene som allerede er her i huset.

Malinga på baksida av akkurat denne døra viser i tillegg at den er blant de som antakelig har hatt akkurat en sånn type vrider før, og ikke en sånn med langskilt som det er noen av ellers i huset. Årsaken til at jeg ikke har fått på plass alle fire, og flytta den femte, er rett og slett at det viste seg at dimensjonen på hullet i låskassa på to av døra var for liten. Det var tydeligvis litt kraftigere dimensjoner på vriderpinnen før i tida, så den gikk ikke gjennom på to av dørene.

Ha ha, tenkte jeg, ikke noe problem. Jeg kom nemlig på at jeg hadde sett denne trekofferten med gamle låskasser på loftet. Dessverre viste det seg at alle de komplette kassene som lå her var av samme dimensjon som de som sto i dørene. Det ligger nok deler til minst ei låskasse av gammel versjon i kofferten, med unntak av akkurat den delen som trengs for at vriderpinnen skal få tak. Jeg må med andre ord pønske ut noe annet lurt.

På lista i oktober

Det gikk mer kvitmaling i taket på gulrommet enn jeg hadde tenkt, så da måtte jeg bestille mer før jeg kan blande blåfargen til kammerset i leiligheta. Det kan være ei gylden anledning til å få unna noen av småtingene som fyller lista over ting som burde vært gjort. For eksempel å få på plass disse dørvriderne. Det er straks et år siden jeg kjøpte dem, men motivasjonen til å få dem på plass var temmelig fraværende da de dukka opp i postkassa. Hvis jeg bare klarer å finne de små messingskruene jeg bestilte fra et annet sted samtidig, tenker jeg at de bør finne plassene sine i løpet av oktober. De gjør seg jo mye bedre på ei dør enn i ei eske.

På gulrommet er det to sånne plater midt på den ene langveggen, ei oppe under taket og ei på nede ved golvet. Det har såvidt jeg har skjønt stått en ovn der før i tida, og platene skjuler hull for pipeløp. Tipper den løsninga ikke hadde gått gjennom en branninspeksjon i dag. Nå som nesten alt det andre er gjort på dette rommet, hadde det vært greit å finne ei god løsning for å erstatte platene med noe annet som kanskje er litt penere. Det burde også være mulig å få til i oktober.

De tre vinduskarmene på nykjøkkenet hadde det også vært fint å få malt. Jeg har begynt med litt grunnarbeid som å pusse og tette sprekker og spikerhull, men så var det en av karmene som hadde rester av papp som burde vært fjerna først og da var det andre arbeidsoppgaver som lokka mer. Nå er de oppgavene gjort, så da er det egentlig ingenting å gjemme seg bak mer. Og selve malearbeidet går fort når man først kommer i gang, så det er absolutt innenfor rekkevidde i oktober.

En annen ting som burde vært gjort på det saktegående Prosjekt Nykjøkken er å rive de siste platene på veggene. Ett hjørne har blitt stående igjen, men det må jo tas det også før det er vits å begynne skrape- og malearbeidet på disse to veggene. Å rive disse platene er ikke så veldig fort gjort, de er nemlig spikra med omtrent én spiker for hver femte centimeter. Men oktober har 31 dager, så det burde være overkommelig. 

Sånn, da var det sagt. Nå må det også bli gjort.