Rett og slett nytt golv

Når vi alt bestemte oss for å legge nytt golv over de pålimte, ikke så fine platene var det like greit å gjøre jobben så skikkelig som mulig. Et skarpt øye ser kanskje at golvet er ganske skjevt i forhold til vinduskarmen. Det var faktisk snakk om 5 cm forskjell fra den ene sida av rommet og over til den andre. Det forklarer jo hvorfor noen hadde satt ganske store klosser under sengebeina på den ene langsida.

For å få det rett måtte vi tilpasse lekter for hver 60 cm. Som en ekstra liten utfordring var det litt bølger her og der på tvers, så det måtte til ett og annet triks for å få det så i water som mulig til slutt. Så kom vi til den artige biten: Legge selve golvet. Rommet var omlag 2,40 bredt, og han som hjalp oss på By******er fant fram fire pakker med 4,80-meters lengde til oss, så det blei ingen skjøter, og veldig lite plank til overs.

Ingen av oss har lagt tregolv før, men det er mulig arv og miljø har spilt inn, for dette gikk faktisk lekende lett. Med god arbeidsfordeling - en legger på plass planken og slår not og fjær sammen, og den andre skrur - vil jeg påstå at dette er en jobb de fleste med almindelig praktisk sans får til med rimelig bruk av arbeidstid.

I løpet av noen ettermiddagstimer var hele golvet på plass, og det ser veldig bra ut om jeg må si det sjøl. Dermed er en liten strek i regninga fra fredagen snudd til noe positivt likevel: Vi fikk ikke fram det originale golvet, men har fått et beint nytt tregolv i stedet. I morra ettermiddag begynner vi med panelet.

Angrep fra alle kanter

Som sagt tidligere var planen å begynne - eller fortsette - med oppussing på loftet. Dette gjesterommet er det eneste rommet på loftet som har varme, og er dermed også det rommet som er mest i bruk hele året. Bortsett fra den fine endeveggen med vinduet er rommet egentlig ganske utrivelig, med ei falma og ødelagt tapet på de tre andre veggene og plater på golvet. I tillegg er vel ikke senga det møbelet i huset med mest personlighet å skilte med.

Husets herre er litt bekymret for at vi har så mange småprosjekter på gang. Han ser for seg at vi ender opp med Sinnasnekkern på besøk, som gir oss inn for at vi ikke gjør oss ferdig med det ene prosjektet før vi begynner på det neste. Selv holder jeg fast ved at det er en form for logikk i det hele.

Planen i dag var å rive det elektriske anlegget (type førstegenerasjon), listverket og golvplatene, og kanskje begynne med litt paneling. Det gikk bra helt til vi kom til siste punkt på riveprogrammet. Det viste seg, kanskje egentlig ikke så overraskende, at platene var limt på golvet. Dermed blir det plan B i morra: Kjøpe nye golvbord.

Klar for mer arbeid

I går kom ca 60 kvm med nyhøvla panel til gårds. Vi valgte å få laga kopi av det originale panelet som er brukt veldig mange plasser her i huset da vi pussa opp badet, og hadde veldig gode erfaringer med det. Det eneste problemet var at regninga aldri kom, og siden jeg liker å gjøre opp for meg uten å være nødt til å knebe leverandøren om å få faktura valgte vi å bytte høvleri. Det vi har brukt nå ligger i Tromsø, og jeg blei oppmerksom på dem etter tips fra fylkeskonservatoren.

Panelet skal blant annet brukes på den ene veggen på "nyrommet" der den originale kledninga var fjerna. I tillegg planlegger vi litt oppgradering av noen gjesterom på loftet, nå som rivearbeidet vårt har gitt oss mindre soveplasser nede i 1. etasje.

Siden tørre lagerplasser er mangelvare her på gården måtte vi ta alt inn. Det eneste rommet som var stort (les: langt) nok var "nyrommet", så derfor ligger det an til at vi begynner på loftet for å få rydda litt plass på den måten før vi fortsetter nede. Nå skal vi bare ta oss ei Stockholm-helg for å samle mot og krefter.

Det tok visst litt av

Malinga på kjøkkendøra har hatt noen småsprekker ganske lenge nå, med ganske skarpe kanter som man faktisk kunne skjære seg på hvis man var litt uheldig med plasseringa av hendene ved åpning og lukking. Det var det som skjedde i går. Når jeg skulle fjerne den lille fliken løsna et helt flak. Jeg tok tak i en flik til, og så løsna enda et flak. Et stort flak.

Da henta jeg en smørkniv, og på ganske kort tid hadde jeg en hel haug med tjukke malingsflak fra 60-tallet på golvet. Det er tydelig at heftgrunn ikke var så vanlig på den tida, for det finnes knapt feste for malinga. Det er nesten små luftlommer mellom, delvis danna av ujevnheter i treverket, men mest fordi det antakelig er to ulike generasjoner maling som ikke har snakka samme språk når de møttes.

Nå ser døra inn til stua sånn ut fra kjøkkensida. Litt grått henger igjen her og der, og så har det ytterste grønna laget fulgt med sin grå etterkommer og avslørt en mørkere grønn forgjenger. Fargen er ganske kul, og er nok den samme som på den hemmelige døra vi jobba med for et par år sida. Den trenger en real vask, for det har blitt litt misfarging der det har vært luftlommer, men ellers skal den få være sånn inntil videre. Ut mot gangen har jeg ei dør til, med noen løse fliker som står og lokker...