Vi har endelig kommet i gang med et omstridt dørprosjekt. Omstridt, fordi vi ikke har vært helt enige om hvorvidt døra er brukbar eller ikke. Den har nemlig slått seg endel, var uten karm, og er generelt ganske prega av at den nok i en periode har vært brukt som ytterdør. Takket være noen års modning, og prosjektleders dobbeltstemme, motta vi oss endelig opp til å starte jobben forrige helg.
Den døra som har stått der i mellomtida blir det sannelig ikke noe tap for huset å bytte ut. Selv om den sikkert blei svært godt mottatt i huset da den gjorde sin entré på 60-tallet, så passer den ikke spesielt godt inn i et hus fra starten på 1900-tallet.
Døra skiller mellomgangen og soverommet, og er brun på innsida. Vi kjøpte en ferdig karm for mange år sida, som vi tilpassa i bredden. Hengslene er kjøpt fra en bygingsvernbutikk, og er så lik de opprinnelige at det får gå.
Dørklinka har stått på døra, og den lot seg nesten gjøre helt blank igjen med helt vanlig messingpuss. Skiltene hadde de gjort en egen variant på, så der må jeg litt i tenkeboksen mens jeg vurderer om jeg skal finne tak i nye eller beholde dem slik de var. Det forteller jo en historie det også, sjøl om det kanskje ikke var så pent.
Inntil videre hadde jeg ikke tenkt å male døra, men beholde den temmelig røffe patinaen som er. På dette bildet har jeg olja den litt, for å friska opp overflata litt. Nå gjenstår bare foringer og lister på den andre sida, så kan dette krysses av lista.
