Skrivebord - fra kvitt til svart

Det gamle skrivebordet mitt får selvsagt følge med inn på det nye kontoret. Det var opprinnelig luta da jeg kjøpte det på begynnelsen av 90-tallet, slik alle gamle møbler var på den tida. Etter at jeg flytta hit malte jeg det kvitt, og den fargen har fungert fint på det gamle kontoret. Men på det nye kontoret, med sine lyse flater, synes jeg det trengs mer kontrast.

Derfor har jeg for første gang i mitt liv malt et møbel svart. Det vil si, jeg tok det litt pent og valgte fargen dempet sort. Hadde skrivebordet fremdeles vært luta, hadde jeg kanskje valgt å lakke det i brunt, men nå prøver jeg dette. Jeg er litt spent på hvordan det blir på kontoret, men tror det blir bra sammen med de andre møblene, bilder på veggene, matte på golvet og så videre. Om fire uker begynner det å ta form, håper jeg. Da skal golvet være herdet.

Kontoret ferdig snekra og malt

I går og i dag har jeg gjort unna de siste strøkene på listverket, og fått på plass listene langs golvet. Med unntak av noen bittesmå detaljer er med andre ord kontoret ferdig og klart for besøk fra elektriker. Møblene kan vi ikke sette inn før golvet er herdet, og det er enda én måned til.

Alt i alt er jeg veldig fornøyd med resultatet. Spesielt med tanke på at dette rommet har vært uten funksjonelt golv så lenge jeg har bodd her, og helt uten golv siden januar 2015. Jeg ombestemte meg angående veggfargen i løpet av våren, og har malt til sammen fire strøk på golvet, men nå er alt slik jeg vil ha det: Kvitt i taket, vaniljgul på veggene, dimgrå på golvet og egenblanda kontorgrønn på listverket. Det har blitt veldig lyst og fint, samtidig som vi i grunnen har beholdt de opprinnelige fargene.

Jeg laga ei lita fargetrapp (eller i alle fall noe liknende) ved siden av det ene vinduet for å vise hvilke farger som var her opprinnelig. Alt i alt er vi ganske nært, synes jeg. Hadde de opprinnelig tatt seg tid eller råd til å male to strøk på veggene tipper jeg vi hadde vært enda nærmere.

Gjenbruk i høstfarger

På slutten av sommerferien fikk jeg endelig tid til å realisere et syprosjekt jeg har hatt planer for i mange år, og resultatet blei to slike retro-puter i skikkelige høstfarger til den såkalte hytta mi (kjærestens hus).

Utgangspunktet var disse ganske grusomme gardinkappene som sikkert en gang var høyeste mote, og bestemorens stolthet da hun hang dem opp i stua. Mønsteret i seg sjøl syntes vi var kult, men frynsene og buene nederst på kappa var ikke akkurat så fine. Jeg klarte, ved å dampe ut bretten øverst, å få nok høyde på stoffet til å få det jeg trengte til to 40 x 40 puter.

På baksida har jeg briljert med å sy i usynlige glidelås. Vanligvis bruker jeg å lage en mye enklere variant, men nå hadde jeg kjøpt inn to glidelås nettopp til formålet og utfordra meg sjøl med å prøve noe helt nytt. Sammen med ensfargede trekk på et par andre puter blei det straks kul høst i sofaen, og nytt liv til bestemorgardinene.