Sommereksplosjon

Vi har hatt et fantastisk sommervær den siste tida, med ekstra flott vær i helga. Hegga står i full blomst, og det meste i den sparsomme hagen min er i ferd med å vokse seg stort. Det er ikke lenge før vi kan høste første runde med ruccola-salat, og rabarbra-pai burde vi allerede servert.

Jeg håper å få gjennomført noen av maleplanene utvendig i sommer, slik at huset framstår som mer helhetlig etterhvert. I dag er det faktisk tre ulike farger på veggene, og like mange farger rundt vinduene. Det er meninga at alt skal bli som sørveggen på det øverste bildet.

Smaken av sommer │ Rabarbergrøt

Jeg har tre nyttevekster i hagen. Eller egentlig bare to, etter at brenneslene mine blei luka bort. (Neslesuppe er godt.) De to jeg har igjen er gressløk og rabarbra. Jeg høsta første runde rabarbra til St. Hans, men i går var det fire nye stengler som var klare til i trekkes opp.

I fjor laga jeg smuldrepaier og syltetøy av alt, men i går fikk jeg lyst til å lage rabarbragrøt. Det var kanskje kombinasjonen av første feriedag og fantastisk sommervær som gjorde det, for jeg tror faktisk aldri at jeg har laga det sjøl. Ettersom det er en gammel klassiker fant jeg ut at det eneste rette måtte være å konferere med Alma og Alette i oldemors gamle Mat og Husstel. 

Det var lurt. Det blei nemlig helt nøyaktig den smaken og konsistensen som jeg husker både hjemmefra og ikke minst fra bestemor i dalen. Der var rabarbragrøt (eller Rabarbergrøt som det heter i oppskrifta) hverdagsdessert hele sommeren. Jeg har spist masse rabarbragrøt i mitt liv, men størstedelen antakelig fram til jeg blei 15.

Selv om det ikke sto i oppskrifta, blanda jeg i litt rosiner og tørka aprikoser fra kjøkkenskapet. Det er jeg vant til fra barndommen, da brukte de gjerne de posene man da fikk kjøpt med assortert tørka frukt. Av fire stenger rabarbra blei det en kjempestor porsjon. Litt kom gårsdagens kveldsbesøk til gode, og resten holder seg i kjøleskapet såpass lenge at det blir dessert i mange dager framover.

Fra sjøsida

Som landkrabbe, oppvokst i en dal, er det sjelden jeg ser mitt eget hus fra sjøsida. Dette bildet, med sjøsprøyt og det hele, tok ei venninne av meg da de passerte med båten forrige helg. Det gir nesten inntrykk av at jeg bor på et veiløst nes, men (dessverre) ligger E6/E8 like bak huset på motsatt side. Nå er jeg som oftest av typen som foretrekker å se ting fra den lyseste sida, så det velger jeg glatt å overse så langt det er mulig. Har noen lyst til å se et mer reelt bilde av virkeligheta, så er det publisert tidligere her.

Endelig sommar

Etter en lang og kald vår var det deilig at sola og varmen endelig fant veien til disse kanter for ei drøy uke sida. Og når de først kom, har de virkelig tatt seg tid til å bli ei stund. Dermed har alt det grønne endelig skutt fart, og i dag var det på tide å hente fram plenklipperen før graset blei for langt.

Når det er fint vært, er det også artigere å handle hageblomster. Jeg fikk klemt inn en tur til det nærmeste gartneriet mellom kontortid og et kveldsmøte i går, og i dag fikk jeg de fleste av dem ned i krukker og kar.

Det er meldt gråvær og regn noen dager framover nå, så da var det ekstra deilig at det var nesten helt vindstille i dag og et fantastisk vær å rote rundt ute i. Flere sånne dager, takk!

Humla har fått suse

I år har humla - i alle fall de få gjenværende - fått suse stort sett i fred her ved fjorden. Sammenlikna med i fjor har vi vært mye på farten, og når vi har vært hjemme har det ikke vært vær for hagearbeid. Det er i alle fall det vi har fortalt oss sjøl.

Dermed har plenen vært overlatt til seg sjøl, noe som selvsagt fører til både langt gras og fulldominans av kvitkløver og gule svever. Egentlig synes jeg det er ganske fint, men det er ikke hele plenen som ser like idyllisk ut når den får vokse seg lang.

I dag har jeg hatt en hel dag til disposisjon, uten planer eller avtaler av noe slag. Da passa det bra å ta fram plenklipperen. Jammen nådde jeg det ikke akkurat før ukas tredje regn- og tordenbyge dro over himmelen.

Fagnemnda på plass

Det er snart pinse, og huset er i ferd med å fylles av folk. Det fine været setter en ekstra spiss på gleden, og vi koser oss med mye uteliv.

Vi rakk akkurat å bli ferdig med badet til de første tre gjestene kom på onsdag. Det føltes som den første viktige testen for jobben vi har gjort. Prøvenemnda godkjente badet med akklamasjon, og dermed steg spenninga før fagnemnda skulle ankomme i dag. Heldigvis fikk vi bestått også her.

Blikkstille fjord og sol fra nesten skyfri himmel viste seg som en utmerket kombinasjon for fiskesuppe og hvitvin ute på platten. Måtte det vare!

Le for nordavinden

Vi er helt ferdige med leveggen, de siste bordene blei beisa i går ettermiddag. Dermed kan sola og finværet nytes uten at nordavinden ødelegger gleden, og uten grunn til dårlig samvittighet for halvgjort arbeid.

De fine riddersporene hadde imidlertid ikke nok ly der de sto. Kraftige vindrosser de siste dagene har stort sett tatt knekken på alle de høyeste stilkene. Men de var fine så lenge de varte, og satte ny høyderekord i år takket være den fine våren vi har hatt.

På solsiden

Det er ingen tvil om at vi holder til på solsiden. Bokstavelig talt, i den forstand at mens skyggen har inntatt den andre sida av fjorden kan vi enda nyte en lang kveld med sol på denne sida.

Billedlig, i den forstand at mens "far" fisker i fjæra, kan "mor" sitte i solstolen på trappa mindre enn 15 meter unna med en kopp te i handa og solbriller på nesa, og riktig nyte hele kvelden i selskap med den nyeste Nesbø-boka.

Tenk at vi har det så fint!

Sommertid ⎟Værsjuk ⎟Tidsfordriv

Ting man ikke kan gjøre når det er ferie, 10 varmegrader og stadig fare for regn:

• Male huset
• Beise platten
• Klippe plenen
• Sitte ute i sola med Hus & Hem og sin nye reiseradio

Ting man kan gjøre når det er ferie, 10 varmegrader og stadig fare for regn:

• Vaske huset
• Tømme baderomssluket
• Tørke støv i alle kjøkkenskapene
• Rydde i klesskapet

Men ingenting av dette har man lyst til å gjøre fordi man faktisk har ferie, og det er bare 10 varmegrader og stadig fare for regn. Æsj.

Sommerradio

Jeg har egentlig en ganske streng regel om at det ikke skal handles inn noe nytt dersom det jeg har fra før fungerer. Og den reiseradioen jeg har fungerer veldig godt. Den er faktisk nesten helt ny. Dermed fikk jeg et lite problem på C*** O***** da vi var på helgetur i Lapplands hovedstad nettopp.

Der sto nemlig den utlimate lille reiseradio. Sommerlig og fin i fasongen. Den sto i ei utstilling like innafor døra. Kjøp meg! hørte jeg den ropte til meg, men jeg var streng og gikk rett forbi.

Jeg passer jo perfekt hos deg! lokket den i det fjerne mens jeg beveget meg videre inn i butikken. Da vi kom til reolene med kontorutstyr hadde jeg rista av meg den innyndende radiostemmen. Helt til vi passerte reolen der radioen sto i eska si. Da klarte jeg ikke å la være. Jeg kjøper deg! sa jeg, og rydda plass i handlekurven. Du passer jo perfekt hos meg.

I dag er det vindstille og 14 varmegrader. Hadde vi bare fått litt sol enda, så ville det vært helt perfekt å sitte ute med sin nye sommerradio på i bakgrunnen, med en kopp te og et Hus och Hem kjøpt i vårt nærmeste ferieland. 

Finpuss

Den tidligere omtalte leveggen mangla den siste finishen, og for ei knapp ukes tid sida la vi inn det siste støtet for å fullføre prosjektet. Kjæresten har rykket opp fra handtlanger og til snekker, og besto fagprøven med glans. 

En arbeidsvillig nevø fikk den utakknemmlige jobben med å fjerne kvadratmeter på kvadratmeter med mose i det varme været. Den nye mosefjerneren fungerer utmerket. Plenen ser temmelig trasig ut etter behandlinga, men vi satser selvsagt på fløyelsplen på sikt.

De mange kvadratmetrene blei raskt til det som føltes som enda flere kubikk når vi raka det sammen. Usj, måtte vi aldri ses igjen.

Mosegrodd

Hagearbeid blir åpenbart tiltalende for de fleste bare det rette utstyret er tilgjengelig. Dagens handel på dingseboms-fronten er i så måte en suksess: Det nærmeste vi her på gården kommer husets herre fløy att og fram med stor iver og minst like stor fart så snart herligheten var pakka opp av eska og ferdigmontert.

Med den nye mosefjerneren skal plenen rundt min oldemors hus forvandles fra mosegrodd til frodig og grønn i løpet av sommeren. At den etter kveldens testrunde ser mer ut som et potetland velger jeg å se optimistisk på.

Sommerstemning med vaniljesaus på

Sommeren og sommerferien er på hell, med bare noen dager igjen av sistnevnte. Men et bilde som dette holder unektelig sommerstemninga oppe noen dager ekstra. Det er tatt en gang på 60-tallet vil jeg tro, og viser min oldemor på trappa med en liten kasserolle og en visp i hendene.

Det ser ikke lengre riktig sånn ut her. Helt til venstre i hjørnet skimter man så vidt det mer eller mindre trasige utbygget på forsida av huset som nå er revet. Disse bildene viser at det knapt er noe savn. Bak oldemor ser man et lite inngangsparti som i si tid tjente som inngang til butikken som var i nordenden av huset. Den var riktignok nedlagt da dette bildet var tatt, men døra var nok fremdeles i bruk. I dag er det bad i det samme området, og døra er borte.

Jeg vet ikke hva oldemor egentlig visper i, men kanskje er det vaniljesaus? Jeg ser for meg at hun tidligere på dagen hadde bladd opp i Alma og Alettes Mat og Husstel og funnet fram til side 122, der det er et lite eseløre som markerer oppskrifta som inneholder 1/2 l søt, tynd fløte, 5 eggeplommer, 75 gr. sukker og 1/2 stang vanilje. Her står det nemlig Heldes op og røres i til den er avkjølet. Og så var det så fint vær at hun tenkte at hun likegodt kunne stå ute på trappa og vispe. Jo, det var helt sikkert vaniljesaus i kasserollen. Fotografen hadde med andre ord noe å glede seg til.

Sjøsatt

Som et tilsvar på forrige innlegg la fjorden seg blikkstille i kveld, akkurat samtidig som sommerbesøket er her. Dermed fikk onklenes båt kjenne sjøvann mot baugen for første gang på mange år. De første meldingene om torsk på kroken har allerede nådd land. Sommernatt ved fjorden byttes ikke mot noe.

Dagens dont

Man tager en snekkerkyndig svigerbror, en tjenestevillig handtlanger og en liter vaffelrøre. Legger man til noen kanner kaffe har man etter et par timer en god start på den nye leveggen som skal holde nordavinden på avstand. Et par ettermiddager til og deretter noen strøk med maling, så blir dette bra!

Midtsommeraften

Midtsommer. Sankt Hans. Jonsok. Alle dugende navn på morgendagen. I kveld er det Midtsommeraften, eller Sankthansaften som vi alltid har sagt i min barndom. Hadde det ikke vært for noe så utrivelig som festdagsreduksjonen i 1770 kunne vi sett fram til helligdag og fri fra jobb i morra. Men vi blei altså avslørt allerede på 1700-tallet:

"Skiønt deres Anordning kan have havt et gudeligt Øiemerke, ere de dog mere blevne anvendte til Lediggang og Laster, end til sand Guds Dyrkelse; hvorfore det er bedre, at de efter andre Protestantiske Landes Exempel blive anvendte til Arbeide og nyttig Gierning."

10 helligdager forsvant med reformen. Likevel feirer vi sankthansaften. For egen del skal jeg skrive på eksamen i kveld. Det får være straffen for at de ukene som er gått siden den blei utlevert stort sett har blitt benytta til Lediggang og Laster.

Til trøst har jeg plukka en jonsokbukett. Som vase har jeg brukt gammelt arvegods fra min bestemor i dalen. Mugga kommer trolig likevel herfra, og har dermed gått i arv fram og tilbake fra min oldemors hus. I bunnen står det Tulowice, Polen. Buketten består selvsagt av en andel jonsokblom. Her er plukklista:

• Hundekjeks Anthriscus sylvestris
• Skogstorkenebb Geraniaceae sylvaticum
• Engsoleie Ranunculus acris
• Jonsokblom Silene dioica
• Marikåpe Alchemilla

Kall meg en krakk

En krakk som denne finnes sikkert i mange gamle hus.

I sin tid blei den kanskje laga for å tjene et bestemt formål, kanskje som sitteplass for husmorarbeid på grovkjøkkenet. Der sto den kanskje i noen år, nylaga og med skinnende brun maling. Den utførte kanskje sin tjeneste vel, og etterhvert som malinga blei slitt blei den kanskje malt på nytt, kanskje med fin blå maling.

Årene gikk, og kanskje kom ei ny tid. Kanskje var det ikke lenger bruk for krakken. Kanskje blei den avløst av en ny, en mer moderne en, med stålrørbein og skaitrekk på setet. Kanskje blei den henvist til et annet rom, en annen tjeneste, kanskje som sagbenk på snekkerboden på loftet. Kanskje sto den der i mange år, og fikk mange hakk og sår. Så blei den kanskje stående aleine, ubrukt. Lenge.

Helt til det kanskje kom noen og tok den ut, ut i gresset, ut i sola.

Plattheter

Den ekstra oppmerksomme vil legge merke til to ting på dette bildet:

1. Veggen omtalt i blogginnlegg 9. juli er ikke helt ferdigmalt enda.
2. Det har kommet en spiller ny platt ved siden av trappa.

Forklaringa er (stort sett) som følger:

1. Regn, regn og atter regn...
2. Ferdigtenkt idé, ferdigkjøpt material og ledig hjelpesnekker.

Nå skal det sies at heller ikke platten og den kommende leveggen er helt ferdig enda. Førstnevnte fordi vi mangla fem lengder impregnerte bord. Sistnevnte fordi den ikke er riktig klar fra tegnebordet enda.

Terassebeisen - farge Skimmergrå - er imidlertid klar og venter på at fuktigheta i treverket skal nå et nivå under 20%. Neste år en gang...

Sommerferie til Mg-

Da taket skulle skiftes her i 2006 var det nødvendig med ei opprydding på loftet før arbeidet kunne ta til. Innerst inne under bjelkene dukka det opp ei lita kladdebok på 16 blad. Det er tydeligvis ei norskbok, men den er så preget av tilværelsen under takbjelkene at det ikke er mulig å lese noe navn på forsida. Jeg tipper boka har tilhørt en ikke altfor gammel gutt, for ganske mange år sida.

I tillegg til øvelser der subjekt, predikat og objekt er nøyaktig og korrekt utpekt i setninger som Han hadde med seg stang og angel, inneholder boka noen stiler, deriblant en riktig fin liten sommerferiehistorie. Den passer jo bra i disse dager.

"Hvordan hadde du det i sommerferien?

Sommerferien er en morsom ferie. Da juli kom, kunne vi bade og det var morsomt kan du tru, vi leikte med lekebåtene våre så lenge sola var oppe. Når sola gikk ned ble nordavinden kald og vi måtte slutte og bade. Neste morgen var det kaldt vær til middag. Så blei det overskya og da kunne vi ikke bade mer i sommer. Så blei det så kaldt, så kaldt at vi måtte hyre på oss mer enn vanlig. Nå kom august med litt varmere vær. Men ikke så varmt at vi kunne bade i sjøen. Men sommerferien var enda ikke slutt. Da blåbæra var moden gikk mamma og jeg og plukka bær, vi sanka så lenge vi såg. Så måtte vi leite etter krøttera, så vi fikk melk. Vi lette, og lette. Til slutt fant vi dem nedenfor Nürnberg i skogen. Da vi kom hjem var klokka åtte så vi måtte skynde oss inn med bæra. Så måtte jeg hente en sekk ved så vi fikk tenne i ovnen. Alle var borte så det var ingen varme i ovnen."

En slik ferie står altså til Mg-. Men spør du meg burde alle feriehistorier som inneholder setninger som Men sommerferien var enda ikke slutt stå til Sg+.

Høyt henger han...

... men humøret er upåklagelig. Det er fin fredag, og tid for å gi min oldemors hus et ansiktsløft på fasaden mot sjøen.

Man tager 10 liter linoljemaling farge Morgendis, 1 stk stor pensel, 1 stk skikkelig lang stige og 1 stk snill mann uten høydeskrekk.

Selv kan man puske i lavere luftlag med 1 liter kvit vindusmaling, 1 stk liten pensel og 1 stk kortere stige.

Til sammen blir det veldig bra. Vi blei ikke riktig ferdig i dag, men allerede nå begynner huset å se ut som et friskere og mer fornøyd hus. Før og etter-bilder kommer.