Der kontraster former folk

Der konstraster former folk er slagordet for den regionen jeg bor i, og årets mai-måned har virkelig bydd på kontraster. Ettersom vi ligger så fint til blir det forholdsvis tidlig snøfritt rundt husene her hos oss, og all snøen forsvant for nærmere en måned sida. Deretter har den kommet tilbake og forsvunnet flere ganger. Mange mai-morgener har starta med et tynt, kvitt snødekke på marka, og endt som denne fantastisk fine 13. mai-dagen.

De siste to døgnene har det imidlertid vært sånn vær at snøen ikke har tint i løpet av dagen. I går, 15. mai kjørte til og med snøplogen forbi huset på formiddagen. Da var det godt å ha hjemmekontor og slippe å tenke på at man måtte kjøre til jobb på sommerdekk. Dette bildet er tatt natt til i dag 16. mai, og nå midt på formiddagen ligger snøen fremdeles på store deler av gårdsplassen.

Blir 2020 det store hageåret?

Jeg er ingen stor hageentusiast eller velsignet med spesielt grønne fingre, men jeg liker at det ser sånn høvelig skikkelig ut rundt huset og at det er så lettstelt som mulig. Resultatet er helt greie omgivelser, men med mye å gå på før det kan kalles en frodig hage. I det siste har jeg imidlertid hatt et par innfall som kan bidra til et lite løft, så kanskje kan 2020 blir det store hageåret? I dag har jeg jobba bak kulissene. 

Skjult bak gjerdet finnes kompostdungen min med hageavfall som stammer fra 2003 og fram til i dag, sammen med et villniss av bringebærris og geitrams. Siden jordsmonnet her er ganske skrint skulle jeg gjerne kunne utnytta jorda som har blitt danna i kompostdungen, men fordi den hver sommer blir toppa med nytt hageavfall synes jeg det er litt vanskelig. Derfor har jeg brukt den fine dagen i dag på å legge til rette for avvikling av den gamle dungen, og erstatte den med nye beholdere for kaldkompost.

Egentlig hadde jeg kanskje tenkt at jeg skulle flette mine egne kompostkurver av kvister, men innså etterhvert at det var litt i overkant ambisiøst. Derfor kjøpte jeg tre av disse på B*****a. Tre fordi det er anbefalt at komposten får stå i tre år før man tar den i bruk. I bunnen har jeg først lagt litt småkvist fra hagen. 

Deretter har jeg begynt å fylle på med løv, og etterhvert vil det jo også komme noen lag med gras fra plenklippinga. I tillegg har jeg forstått at tang er et gode for hagen, og siden det er fri tilgang på det her jeg bor har jeg lagt på litt. Det blir spennende å se hvordan dette blir. Det ser i alle fall ut til å være ganske fin jord i de eldste delene av kompostdungen, så det lover jo godt.

Uansett blei det atskillig ryddigere på baksida av gjerdet etter et par timers innsats med rive og spade.  Til uka er det større verktøy som skal ta seg av et annet område i hagen som har vært neglisjert i altfor mange år. Det blir enda mer spennende. 

Våren er her

Våren er absolutt her. I løpet av påskeuka har all sny og is på plenen utenfor oldemors hus smelta bort, og det er forholdsvis tørt og fint overalt. I dag har jeg tjuvstarta våronna med litt raking ved inngangspartiet og i de få blomsterbedene vi har. I tillegg har vi drista oss til å bære fram hagemøblene. Det er jo straks mai, og både rabarbra og stauder spirer såvidt i bedene.

Vårtegn

Første mai er det ingen tvil mer; nå er vi inne i våren.

All sny er tint bort og marka er tørka opp rundt huset. Det er mulig å ta fram riva og ruske litt i blomsterbedene. Det er til og med mulig å ta en tur opp i lia for å ta et overslag over hvor mye arbeid vi har å gjøre med kapping og kløyving av ved.

Det er på tide å skifte dekk på bilen, og ta sin første piggfrie kjøretur på tørr asfalt. Det blir synlig hvor skitten bilen egentlig er, både utvendig og innvendig.

Det er solglimt og noen tørre snyfnugg om en annen, men likevel fint å sitte ute ved bålplassen med varm kakao og rosinboller mens man planlegger sesongens prosjekter. Dem er det i alle fall nok å ta av.

Vaier i vinden

Våren har kommet for fullt, og vi har hatt mer enn 20 varmegrader og sol hver dag etter pinse. Hadde pinsegjestene blitt litt lengre hadde de med andre ord fått skikkelig smak av sommer. Men gjestene har dratt, og klesvasken fra gjesterommene har fått tørke utendørs i vinden. Det er få ting som lukter bedre en klær som har fått tørke ute. Litt vind er dessuten verdens beste tøymykner.

Her er et tips, forresten, til den som har blogg og som er opptatt av lesertall: Skriv om gammeldagse tørkestativ, det er tydeligvis svært populært lesestoff. Innlegget Tørkestativ til begjær har nesten dobbelt så mange sidevisninger som innlegg nummer to på popularitetsskalaen. Jeg er forsåvidt veldig fornøyd med stativet, men det er jo nesten litt pussig at det er så voldsomt populært.

Vår inne, vinter ute

Det er fremdeles vinter utenfor min oldemors hus. Våren har forsøkt seg med litt slaps og mildvær, men vinteren holder stand og har kommet sterkt tilbake med et lett snydrev i løpet av dagen.

Likevel: Det er lyst når man våkner på morran og lyst når man kommer hjem på ettermiddagen. Og våren selges 3 for 2 i butikken i form av nydelige tulipaner som står seg fint ei hel uke ad gangen.

Hagepåske

Skiføret i den nærmeste omkretsen av min oldemors hus er mest egna for rulleski, og det ligger an til helt andre aktiviteter denne påska. (Nå skal det riktignok nevnes i parentes at ski ikke er mitt førstevalg blant framkomstmidler uansett.)

I dag var vi oppe samtidig som småfuglene. Det er pussig hvor morrakvikk man blir når man endelig har anledning til å sove lenge. Etter en enkel frokost og en kopp morgen-te gikk vi ut, bevæpna med hagerive og trillebår, og før klokka var 11 hadde vi raka og kjørt bort 10 lass med løv og gammelt gras. Trivelig arbeid, særlig når man er to. Og så blir det jo så fint etterpå.

God påske!

Tra la la vår

I dag er det vår. Tra la la vår. Snyen som kom i forrige uke ligger fortsatt som et teppe over den delen av plenen som såvidt hadde begynt å kikke fram, men likevel: Det er vår.

Da jeg kom hjem fra jobb i dag var det sol fra skyfri himmel, og i stedet for å begynne med middagen tok jeg turen ned i fjæra. Bildet viser dagens fangst. I snart åtte år har jeg plukka glassbiter langs den lille strandstripa som strekker seg fra gammelbutikken i sør og til steinkaia i nord. Det har blitt noen kilo. Jeg vet ikke riktig hva jeg skal gjøre med dem. Enda.

Eksplosjonsfare

Fem sammenhengende dager med temperaturer rundt 20 pluss. Tidvis blankstille fjord. Vårlig regn. Er det rart naturen eksploderer?

Omgivelsene rundt oldemors hus er i ferd med å forvandles fra grå og trist, til grønn og frisk. Herlig...