Å få ting gjort

Jeg skal ikke påstå at jeg er veldig god til å få ting gjort. Noen vil kanskje til og med påstå det motsatte, og synes at det går ganske sakte med dette husprosjektet vårt. Men det er faktisk noen som har spurt meg hvordan jeg får gjort så mye på ettermiddagene etter jobb. Mitt første svar var at man ikke nødvendigvis skal lese altfor mye ut av sosiale media. I likhet med de fleste andre deler jeg stort sett bare bilder av det jeg har gjort, og ikke det jeg ikke gjør. Men som venninna mi som spurte sa: Jeg får ikke gjort noe som helst etter jobb, bortsett fra å svime av i sofaen. Det var nok en liten overdrivelse, men jeg kjenner jo følelsen. Selv om jeg neppe har noen livsendrende innspill å komme med, har jeg noen triks for å få meg sjøl til å gjøre noe oppussingsarbeid etter jobb som kanskje flere kan nyttiggjøre seg.

Alle monner drar

Det er ikke alltid man har tid eller energi til å avsette mange timer av ettermiddagen til å gjøre et stykke oppussingsarbeid, men jeg tror de fleste har tid til en halvtime de aller fleste av ukas hverdager. 5 x 30 minutter blir faktisk 2,5 timer i uka og det monner litt i den store sammenhengen. Ett strøk på golvlistene, eller ett strøk på karmene på kontoret som det øverste bildet viser, tar omtrent 30 minutter. Da er det gjort, og nok et punkt er strøket fra lista.

Hold flyten

Når jeg planlegger litt mer arbeid enn en halvtime på ettermiddagen bytter jeg ofte om på middagen og kveldsmaten for å unngå å bli slapp etter jobb. Da tar jeg bare en kjapp matpause når jeg kommer fra jobb, skifter til arbeidstøy med det samme, og begynner med det jeg hadde planlagt. Jeg er så heldig at jeg bor bare 5 minutter med bil unna jobben min, og jeg handler stort sett bare én dag i uka, så allerede klokka 16 er jeg vel hjemme og nesten klar til å begynne. Rundt klokka 18 er jeg ferdig med dagens oppgave, og kan vurdere om jeg tar kveld eller har lyst til å gjøre noe mer før jeg begynner med middagen.

Sett opp lister

Jeg er typen som lar meg motivere av å lage lister over hva som skal gjøres, for deretter å kunne krysse av etterhvert som ting blir gjort. Jeg deler oppgavene opp i overkommelige delmål sånn at det er lettere å se framdrift. Male listverk er atskillig mer overkommelig enn Pusse opp kontoret. Jeg har ei sånn liste for hvert rom vi jobber med eller planlegger å begynne på.

Gjør en forpliktende avtaler med sjefen

Sjefen er meg. Det er bare jeg som har innflytelse på hva jeg får gjort og hva jeg velger å utsette. For å unngå det siste, bruker jeg å gjøre avtaler med meg sjøl. På søndagskveldene ser jeg an uka og hvor mye tid jeg har på ettermiddagene (utenom kveldsjobb eller andre avtaler). Deretter setter jeg opp ei liste over det jeg mener det er overkommelig at jeg klarer å gjøre i løpet av uka. Jeg prøver å unngå å sette opp mer enn jeg vil rekke. Det er bedre å gjøre to oppgaver mer enn planlagt, enn å sitte igjen med ugjorte ting. Denne uka har jeg for eksempel planlagt å male karmene på kontoret (gjort!), rydde i verktøykaoset vi skapte i helga (og forhåpentligvis finne den torx-bitsen vi mista), og legge papp i stubbgolvet på soverommet.

Prioritér

Dette er kanskje det viktigste punktet (og der man kan stå i fare for å virke moraliserende). Den eneste måten å få ting gjort på, er å gjøre dem. Da må man droppe noe annet. De aller fleste av oss vet hva som er tidstyvene våre, enten det er endeløs scrolling på sosiale media, kikking på morsomme katte-videoer på nett eller klikking på siste nytt fra Kjendis-Farmen. Jeg er ikke på Facebook, og sparer sikkert masse tid der (som jeg taper litt av igjen på Instagram, når sant skal sies). Jeg synes heller ikke det er så mye spennende på TV, og har en godt innarbeidet vane med å skru av når det programmet jeg så er ferdig og avløses av en reality som egentlig ikke interesserer meg. Jeg skrur forsåvidt heller aldri på TVen før programmet jeg skal se begynner. Det er så fort gjort å bare bli sittende. 

Det er kanskje viktig å nevne at det ikke er noen unger inne i bildet her i huset som trenger tida mi. Likevel tror jeg bevisst fokus på arbeidsoppgaver og tidsbruk er til god hjelp for alle som synes de får lite gjort. Og som han sier han sprekingen: Berre gjer da! Som oftest tar det mindre tid enn man tror.

Linoljemaling - hvorfor og hvordan

Den første gangen jeg malte med linoljemaling var da jeg skulle male en av veggene utvendig. Litt av malinga på den eldste delen av østveggen hadde flakka av, og en av mine gammelonkler advarte meg om at det kunne skje igjen fordi underlaget var malt med tranmaling. - Det eneste som kommer til å bite på er linoljemaling, sa han. Det hørtes logisk ut, så jeg begynte å undersøke hvor jeg kunne få tak i slik maling. Det nærmeste alternativet var i Tromsø, der ei forretning forhandla linoljemaling fra en norsk stor malingsprodusent. Jeg brukte den noen ganger, men har seinere sett at det finnes bedre alternativer fra svenske produsenter.

Hvorfor 

Det mest praktiske argumentet for hvorfor er altså at det gjerne er den malinga som er brukt i gamle hus før. Derfor er det lurt å fortsette i samme stil, spesielt dersom du skal male over gammel maling. Et annet veldig godt argument i dag er miljøaspektet: Linoljemaling (altså den helstøpte typen) er helt uten løsemidler, og trenger ikke å behandles som spesialavfall. Ser man bort fra at linolje kan sjølantenne, er det harmløse saker. Det eneste man trenger å tenke på, er at tørkefiller ikke skal bli liggende ubevoktet.

Jeg har lett og lest mye sjøl for å finne ut hvordan alt skal gjøres for å bli riktig. Dette er det jeg har lært og erfart. Jeg er ingen malermester, og noen vil kanskje mene at det er endra bedre tips å gi, men jeg håper dette kan være til hjelp for flere enn meg:

Før man begynner

Som ellers når man måler skal treverket være tørt. Fuktigheten skal være 14% eller lavere. Jeg har kjøpt meg en enkel måler som jeg bruker for å sjekke. Den kostet ikke veldig mange kroner, og er lett å bruke. Skal man male utvendig, bør man grunne treverket med linolje først. De lærde strides om hvorvidt man bør bruke kokt eller rå linolje. Jeg har brukt rå. Den bør varmes opp litt slik at den trenger godt inn i treverket før du påfører malinga. Det skal ikke være overskuddsolje igjen på overflata. Du kan også bruke varmelampe etter å ha påført kald olje. Maler du inne, trengs ikke grunning. Det man bør gjøre, er å lakke over kvister med schellack. Dette er spesielt viktig om man maler med lyse farger.

Maleteknikk

Man bør bruke en pensel med naturbust. Den har bedre spenst enn en pensel laga for moderne maling, noe som er viktig for å få dratt ut malinga skikkelig. Sånne pensler kan være litt vanskelige å finne, men jeg har prøvd ut noen alternativer fra B*****a og C*** O***** som jeg synes har fungert. Malinga dekker ekstremt godt, og penselen skal bare såvidt dyppes nedi spannet.

Deretter er det bare å male i vei. Det som er viktig, er at man må dra malinga ut i veldig tynne strøk. Slurver man med det kan man risikere rynker ved tørking, og det vil man jo helst ikke ha. Tørketid er 24-48 timer, litt avhengig av temperatur og om det er god lufting i rommet. Litt gjennomtrekk og ekstra høy romtemperatur pleier å gjøre susen. Jeg maler aldri strøk 2 før det første strøket kjennes skikkelig herdet ut. Man merker godt forskjellen selv om man ikke er erfaren. Hvor mange strøk du trenger, avhenger av underlaget, men regn med 2-3 strøk. Det første vil se skjoldete ut, fordi malinga trenger inn i underlaget i ulik grad. For eksempel vil du se tydelig hvor du har lakka kvistene på ubehandla tre. Det er ingen grunn til panikk, dette retter seg opp på andre strøk. Er det fremdeles ulik glans i overflata, trenger du ett tredje strøk.

Egne kulører

Min favorittprodusent har bare mellom 30 og 40 ulike farger. Dette er historiske farger som ofte har vært fulltreffer her i huset, men jeg har også blanda meg fram sjøl. Foreløpig kun med kvitt og en av basisfargene, men produsenten foreslår også andre oppskrifter. Det er ikke vanskelig, så lenge man passer på å blande skikkelig sammen før man begynner med penselen.

Artikkelen oppdateres fortløpende når jeg kommer på ting jeg har glemt, eller erfarer nye ting. Foreløpig siste oppdatering blei gjort 27. november 2018.

Husvettregler 3:3

Jeg avslutter med de tre siste husvettreglene på lista herfra. Disse reglene er selvsagt ikke den eneste rette veien for deg som eier et gammelt hus, men kan kanskje bidra til å bevisstgjøre litt rundt de valgene man står overfor underveis.

Vafler og dugnad er en god kombinasjon.

Jobb gjerne sammen med andre

Det er trivelig å være to i lag, og enda triveligere med ei gammeldags doning (dugnad) når det er større ting som skal gjøres. Bor man ikke sammen med noen, synes jeg man skal invitere en venn. I dag er mange redde for å spørre om hjelp, men jeg tror de fleste vil erfare at det er lett å få et ja. Spesielt hvis man er så smart at man disker opp med litt god servering og er raus med pausene. Det skal jo være trivelig også. Vel så viktig er det at man er villig til å stille opp på gjenytelser.

Den åpenbare fordelen med å være to eller flere er at det gjerne går litt kjappere. Én kan sage mens den andre monterer. Én kan holde mens den andre fester. Én kan holde oppe motivasjonen mens den andre har mest lyst til å ta kveld.

En annen fordel er at to hoder som oftest tenker bedre enn ett. Det kan komme godt med når man går seg litt fast, og ikke helt vet hvordan man skal løse ei av de mange utfordringene som dukker opp i et gammelt hus.

Kanskje kan det gamle kjøkkenet gjøre nytten noen år, inntil man har bodd seg inn?

Bruk tid, det er ingen skam å bo seg inn

I dag har det jo nesten blitt unntaket snarere enn regelen å flytte inn et sted uten å totalrenovere det først. Jeg kjenner folk som har kasta ut fem år gammel kjøkkeninnredning før de flytta inn i sitt nyinnkjøpte hus. Flytter du inn i et gammelt hus vil jeg heller anbefale deg å vente litt. Det forutsetter selvsagt at du har det aller mest nødvendige på plass, men ellers tror jeg det kan være ganske lurt å stå imot det oppussingspresset omgivelsene garantert kommer til å legge på deg.

Før man flytter inn et sted har man gjerne noen tanker om hvordan man kan tenke seg å gjøre ting. Mange gamle hus har kanskje behov for noen endringer i romfordelinga og/eller romstørrelsen. Man tror man har funnet ut hvordan dette best kan løses, men jeg tror det kan bli endra bedre hvis man har nok is i magen til å vente litt til man har bodd seg inn og sett hvordan man egentlig bruker huset.

Mens man bor i huset er det også lettere å involverer andre i planlegginga, som kan komme med mer gjennomtenkte råd når de ser hvordan huset faktisk er. Å tenke høyt sammen mens man står i de enkelte rommene har ofte mer for seg enn å skrible litt på papiret.

Noen ganger er tid i sofakroken med et inspirerende blad helt riktig.

Spar på kreftene og grav deg ned i sofaen om nødvendig

Det skal være tid til å bo og leve litt også. Akkurat det forutsetter at du står støtt nok på egne huseierbein til å håndtere omgivelser som stadig spør hva du har gjort i huset siden sist, eller om du har begynt på oppussinga av badet. Som oftest er jo dette bare velmente spørsmål som viser at de følger med på prosessen din, og ikke at de synes det går for sakte framover.

Husvettregler 2:3

Jeg fortsetter med de tre neste, selvforfattede husvettreglene denne uka. Også disse er basert på erfaringene gjennom mange år som eier av et gammelt hus, og nesten like mange år med oppussing.

Et tappjern gir mye praktisk nytte igjen for pengene.

Vær rustet mot enhver utfordring. Ha alltid godt verktøy og det utstyret arbeidet krever.

Jeg er heldig. Jeg bor sammen med en verktøysentusiast. Det betyr at vi (han) opp gjennom årene med oppussing har skaffa oss det meste etterhvert som behovet har dukka opp. Per i dag er parken ganske omfattende, men også veldig praktisk. Vi har elektriske sager som kapper på langs og på tvers, helt på skrå eller bare litt på skrå. Vi har hendige kutteverktøy som gjør at vi kan tilpasse eksisterende lister og panel til det nye uten å måtte ta dem ned først. Det er en fordel, for det er alltid en risiko for å ødelegge noe dersom man plukker det ned. Og vi har skikkelige skrumaskiner som har kraft til å skru inn lange skruer uten at dagen går med.

Men det dreier seg ikke bare om store verktøy som koster masse. Også de små verktøyene kan lette arbeidet: Riktig tang for å få trukket ut gamle spiker og kramper. Tappjern for å fintilpasse treverk. Ei lita, skarp øks har kommet godt med når tømmer er involvert. En god og effektiv hammer, altså ikke en sånn liten tullehammer eller en billig hammer som er så rund på hodet at du ikke treffer spikeren skikkelig. Gode måleverktøy og en nyspissa tømmerblyant. Vi pleier å forlegge våre, men en sånn liten I**A-blyant pleier å fungere godt, det også. Jo spissere, jo mer nøyaktig strek. Jeg har også erfart betydninga av en god pensel når det skal males. Det kan være lurt å investere litt i riktig utstyr også her. Billige pensler slipper for eksempel veldig ofte mye bust, og det er ikke heldig for det endelige resultatet.

Gammelt er ikke ensbetydende med råteskadet.

Ikke lytt til hvem som helst.

IKKE hør på folk som dømmer tilstanden på alle gamle hus nord og ned. Veldig mange av dem aner ikke hva de snakker om, de bare reproduserer gamle oppfatninger av at gammelt er ensbetydende med dårlig og at nytt er ensbetydende med bra. Men man kan faktisk ikke si noe om tilstanden på et gammelt hus før man har sett på de faktiske forhold.

I dette huset har vi erfart begge deler: Da vi pussa opp badet, kunne vi med sjølsyn se at alt var i skjønneste orden da vi åpna. Det var ikke en eneste råteskade under 60-tallsbadet vårt. Jeg har ikke tall på hvor mange som var helt sikre på det motsatte. Samtidig har vi også gjort negative erfaringer i en bod i første etasje, der noen ulike faktorer i et uheldig samspill har ødelagt tregolvet helt. Men med erfaringene fra badet i samme etasje friskt i minne betyr det ikke dermed at vi kommer til å rive opp alt av golv i resten av huset i frykt for råte.

Noe annet som er viktig å huske, er at dagens byggeskikk kanskje ikke automatisk kan overføres til gamle hus når det skal pusses opp. Mange er veldig opptatte av å fortelle deg at du fryser i det gamle huset ditt, og derfor må isolere. Men gjøres isoleringa feil, kan man ganske fort risikere store råteskader dersom den naturlige luftinga av det gamle treverket blir hindra gjennom feil utført arbeid. Dét er kjedelig, det.

Det kan også være greit å reflektere litt over holdbarheten på de gamle materialene kontra dagens garantitid på ting. Mine vinduer har holdt seg relativt godt i over 100 år, og etter at de nå er pussa opp antar jeg at de vil kunne holde like lenge så lenge vi følger opp med ordinært veldikehold. Årsaken er at materialene man brukte før var spesielt utvalgt til formålet - for vinduer sin del kjerneved som har høy bestandighet for vær og vind. Dagens vindu har ei garantitid på 30 år, deretter må du påregne å bytte dem ut. Likevel kommer alle til å anbefale deg å bytte ut de gamle. Ikke gjør det før du er helt sikker i din sak. Det kan hende du kommer til å savne de gamle ruglete glassene og smekre vindusrammene når huset ditt stirrer tomt på deg etter utskiftinga.

Det er ofte ikke før man ser på før-bildene man skjønner hvor mye man egentlig har gjort.

Bruk penn og papir

Vi har ikke gjennomført ei voldsomt strukturert oppussing her hos oss, men vi har likevel ganske klare tanker om hva som må gjøres. Jeg har god erfaring med å sette opp rom-for-rom-lister med gjøremålene brutt ned i overkommelige punkter (av typen "male taket, liste rundt døra, sette opp hyller"). På den måten ser man lettere at det går framover etterhvert som man kan krysse av for utført. Blir punktene for omfattende (av typen "pusse opp badet") går det for lang tid mellom hver gang man kan krysse ut noe.

Jeg har også tatt masse bilder. Før, underveis og etter. Det er både dokumentasjon av alt som er gjort, men ikke minst uvurderlig motivasjon. Det er først når man ser hvordan det så ut før at man skjønner hvilken stor jobb man har gjort. Jeg synes også det har en verdi at det finnes endel bilder som viser hvordan oldemor hadde det i huset sitt da hun bodde her. Det er mange grunner til at det ikke passer så godt for meg å ha det likedan, og de samme møblene på de samme plassene, men likevel fint å kunne se tilbake. Jeg skulle ønske at det fantes bilder av hvordan det så ut før 100 år sida også, men det har jeg ikke hørt noen som har.

Samme hjørne noen arbeidstimer senere.

Husvettregler 1:3

Etter noen år som eier av et gammelt hus har jeg (og vi) gjort oss noen erfaringer som har kommet oss til nytte. Kanskje disse erfaringene også kan komme andre til nytte? Jeg har i alle fall satt opp noen "husvettregler" som oppsummerer våre viktigste erfaringer så langt.

Denne gangen var det første prosjektet.

Legg ikke ut på de største prosjektene før du har fått litt erfaring

Dersom du har planer om å gjøre mye av arbeidet sjøl, men kanskje ikke har all verdens erfaring med å snekre og male fra før er dette rådet viktig. Det kan kanskje være fristende å ta de største og mest brukte rommene først, men jo mer erfaring du har når du kommer dit, jo bedre er det. Derfor kan det kanskje lønne seg å begynne med et lite prosjekt først. En liten gang, for eksempel.

Gjennom et sånt prosjekt får du nyttig erfaring med hvor lang tid det kan lønne seg å beregne når du en gang kommer til de store rommene. Å beregne tida riktig er ofte avgjørende for å beholde humøret. Har man satt seg for ambisiøse mål mens man jobber med oppussing av stua er det fort gjort å gå på en smell og miste sin humoristiske sans når det viser seg at du brukte dobbelt så lang tid som du trodde, og ikke klarte å bli ferdig til jul likevel.

Du får også erfaring med bruk av verktøy, f.eks. det å sage profilerte lister i riktig vinkel. Det er kanskje ikke så farlig med noen småfeil i rom som er lite brukt, mens i de rommene der man er hele tida vil man helst ha alt så fint som mulig. De triksene man lærer seg underveis kommer alltid godt med!

Sist men ikke minst kan de erfaringene du gjør deg underveis bidra til at du endrer planene dine for de store rommene. I verste fall: Kanskje er det ikke kjempefint tømmer under alle platene slik du trodde? Kanskje var ikke de materialene du valgte først så fine likevel? Eller i beste fall: Kanskje var den tekniske standen på huset bedre enn du trodde, sånn at du ikke trenger å totalrenovere overalt?

Vindusprosjektet - det største så langt.

Meld fra hvor du vil

I dag er det så vanlig å totalrenovere, at det er det de fleste forventer av deg dersom du overtar et gammelt hus. Derfor kan det være like greit å være klar på hva ditt eget mål er. Ønsker du å ta ett og ett rom (eller ett rom i året som jeg så noen hadde som sitt fine mål), så bare si det. Da vet alle. Ønsker du å beholde mest mulig av de opprinnelige bygningsdelene, så bare si det også. Mange kommer til å synes at du er en skikkelig raring, men da vet de i alle fall hvorfor du gjør så mange rare ting. Eller er så sinnsyk treig med jobbinga. For det kommer nemlig også noen til å tenke (selv om de fleste er for høflige til å si det). Å utvikle en klar tanke om hvor du vil med huset er kanskje det viktigste tipset, det vil fungere som rettesnor for deg hver gang du trenger det.

Spor fra de som var her før meg.

Vis respekt for husets sjel og særpreg

Kort oppsummert: Hvis du har kjøpt eller overtatt et gammel hus fordi du liker gamle hus - ja da er det jo ikke noe poeng å bytte ut alt i huset med noe nytt. Etter mitt syn er det altfor mange gamle hus som pusses opp i den grad at du knapt kan se at det egentlig er gammelt mer.

Og hvorfor gjør vi det? Noen ganger kan det selvsagt være gode grunner til å bytte ut bygningsdeler. Råte er åpenbart ett sånt eksempel. Men da kan man gjerne spørre seg: Må jeg bytte ut absolutt alt på denne veggen, bare fordi de to nederste bordene er råteskade, eller holder det at jeg erstatter de to med kopier? Man skal ikke undervurdere betydninga av de patinerte overflatene når det kommer til sjel.

For ikke å snakke om vinduer: Er det så sikkert at de gamle vindusrammene er så dårlige som det ser ut som, eller er det egentlig bare litt kitt og maling som skal til? Det finnes muligheter for å redusere trekk fra gamle vinduer også, og varevinduer om vinteren kan være et godt alternativ til helt nye vinduer som bevarer det opprinnelige utseendet til huset samtidig som det isolerer litt bedre. Jeg tror det kan være vel verdt å sette opp et lite regnestykke på hvor mye man kan regne med å spare i strømutgifter kontra hvor mye helt nye vinduer vil koste. Når det kommer til komfort kan man gjerne spørre seg om det er nødvendig å forvente at man skal kunne valse rundt i t-skjorte hele året, eller om det er helt greit å kle seg i en genser med lange armer.

Innvendig har jeg inntrykk av at mange synes at alle overflatene skal være lytefrie: Det skal ikke være et hakk eller en sprekk noen steder. Litt av sjelen i et gammelt hus ligger etter mitt syn nettopp i akkurat det. I gangen hos meg er det for eksempel et tommelfingerstort hull i en av bjelkene. Mange ville nok fylt det med sparkel og dekket det med maling. For meg, som vet at oldefar brukte det hullet til å feste linklaven i når han skulle egne lina før fiske, ville det føltes nesten respektløst. Også det gamle panelet rundt omkring er fullt av gamle sprekker, men nettopp det viser jo at det er originalt fra husets byggeår. At det er et og annet hakk i dørkarmene rundt omkring, eller at ikke all malinga på dørene i huset er perfekt etter så mange år, synes jeg bare tilfører særpreg til huset. Jeg trenger ikke å male over det. Foretrekker man kataloghus, anbefaler jeg at man heller vurderer nettopp det; nøkkelferdig fra byggmesteren.