Detaljplanlegging vs. Det indre bildet og TPS

Beskjed til mamma: Det er ikke støv du ser på kanten over foten.

God planlegging er viktig, såpass har jeg skjønt. Og planlagt har vi jo også, men jeg tror at de fremste systematikerne blant dere neppe vil karakterisere planlegginga som grundig nok. Vi har hatt en enkel romplan, og vi har faktisk et slags budsjett (der jeg riktignok hadde glemt endel ting som f.eks. maling). Vi hadde også bestemt oss for det meste som skulle handles via rørlegger ganske tidlig. Når det gjelder resten er det Det indre bildet som har vært gjeldende. Det og TPS - Tilpasning På Stedet.

Ta baderomsinnredninga, for eksempel. Jeg hadde ikke lyst på ei vanlig flatpakka innredning, slett ikke ei med laminerte overflater. I stedet hadde jeg sett for meg en gammel kommode eller noe sånt, helst en brunlakkert som kunne skape litt kontrast. Nå var det ikke akkurat sånn at jeg hadde en kommode som tilsvarte beskrivelsen stående på lager. Ikke finnes det sånne lett tilgjengelig i nabolaget heller. Men kjæresten fant en på nett, og Posten fikk bevist at de faktisk lever for å levere, så før jul var den i boks.

Dessverre manglet den to bein, men det fiksa naboen uten problemer. I tillegg var den litt for høy, men dét fiksa kjæresten med sag. Vi tok rett og slett bort den nederste skuffa. Litt kulturminnevandalisme der altså, men resultatet blei helt perfekt. Faktisk så bra at ingen enda har sett at vi har gjort det. Den siste tilpasninga vi måtte gjøre var å sage et innhakk i skuffene for å gjøre plass til vannlåset og røret. En liten bit voksduk gjorde susen i bunnen av skuffene, som nå er fylt opp med diverse nødvendigheter på et bad.

Vann i springen

Badet har vært i bruk ei god stund nå, men vasken kom ikke på plass før på mandag denne uka. Sånn er det når man ikke kan kjøpe standard baderomsinnredning som ethvert annet fornuftig menneske ville gjort. Uansett: Nå slipper vi å vaske hender og pusse tenner i utslagsvasken på kjøkkenet, men enda må vi gjøre noen småjobber før vi kan si at vi er helt ferdige.

Puter under armene

Da jeg flytta inn i oldemors hus for vel 10 år sida måtte jeg pakke ned mye av det som lå i skap og skuffer her for å gjøre plass til mine egne ting. Siden den tid har det stått et tosifra antall banankasser på loftet. Alle som inneholdt nips, glass og porselen tok jeg en skikkelig gjennomgang på for to år siden. Med vårsola i år var det tid for eskene merka puter, gardiner og duker.

Jeg husker godt da oldemor inspiserte stua etter at jeg hadde flytta inn. Hvor er alle de fine putene mine? spurte hun. Jeg var rask med å henlede oppmerksomheta på gardinkappa som fremdeles hang oppe (og som henger oppe i dag også), men jeg må jo si at jeg egentlig skjønner at hun blei litt skuffa. Alle putene er nemlig hekla eller brodert, enten av henne selv eller av andre med tilknytning til huset.

Grunnen til at jeg la dem vekk i si tid var vel rett og slett at jeg ikke helt fant plass til dem i "mi" stue. Jeg liker dessuten litt større puter enn man brukte før. Men smaken endrer seg jo, og med den synet på de gamle putene. Nå har jeg i alle fall tatt dem ut av eskene og distribuert dem på gjesterommene. Kanskje noen av dem finner veien til stua igjen etterhvert.

I tillegg kommer alle de løse putetrekkene. Minst like mange som det var puter. De skal i det minste få en plass i et skap, litt lettere tilgjengelig enn de har vært de siste 10 åra.