Nordveggen - før og etter

 

Nordveggen blei faktisk ferdigmalt i fjor, i god tid før skogen blei helt gul. Det eneste som mangler er å male vind- og vannbord på taket, og litt pirk rundt vinduene i andre etasje. Planen er å gjøre dette ferdig når vi forhåpentligvis har en lift på tunet i løpet av sommeren.

Fargen er littegrann lysere enn den som var malt her i si tid, og har fått følge av grønn omramming rundt vinduene. Personlig synes jeg det var ei vellykket endring. Nå er det bare to vegger som gjenstår, men det kommer seg jo absolutt.

Et ansiktsløft mot vest

Det planlagte ansiktsløftet på vestveggen, altså den som vender mot sjøen, fikk vi fullført helt på tampen av årets sommerferie. I nesten litt for fint vær blei vindusomramminga på de siste vinduene malt. Jeg hadde nådd fem av de seks vinduene i 1. etasje før det blei ferietid, og forrige uke fikk vi gjort ferdig 2. etasje også. Det er greit å være to til slikt arbeid.

Vindbordet på taket er fremdeles i feil farge, men ellers ser man egentlig ganske greit at det er forandring fra slik det var i juni, med hvitt rundt alle vinduene. At hele veggen hadde trengt et strøk med maling er en annen sak. Det er 10 år sida sist, og linoljemalinga er ganske matt i overflata.

Kontoret ferdig snekra og malt

I går og i dag har jeg gjort unna de siste strøkene på listverket, og fått på plass listene langs golvet. Med unntak av noen bittesmå detaljer er med andre ord kontoret ferdig og klart for besøk fra elektriker. Møblene kan vi ikke sette inn før golvet er herdet, og det er enda én måned til.

Alt i alt er jeg veldig fornøyd med resultatet. Spesielt med tanke på at dette rommet har vært uten funksjonelt golv så lenge jeg har bodd her, og helt uten golv siden januar 2015. Jeg ombestemte meg angående veggfargen i løpet av våren, og har malt til sammen fire strøk på golvet, men nå er alt slik jeg vil ha det: Kvitt i taket, vaniljgul på veggene, dimgrå på golvet og egenblanda kontorgrønn på listverket. Det har blitt veldig lyst og fint, samtidig som vi i grunnen har beholdt de opprinnelige fargene.

Jeg laga ei lita fargetrapp (eller i alle fall noe liknende) ved siden av det ene vinduet for å vise hvilke farger som var her opprinnelig. Alt i alt er vi ganske nært, synes jeg. Hadde de opprinnelig tatt seg tid eller råd til å male to strøk på veggene tipper jeg vi hadde vært enda nærmere.

Spennende fargeeksperiment

Jeg har jo blanda litt egne farger før, men det er ikke noe jeg er spesielt god til foreløpig. Derfor er var det litt spennende når jeg skjønte at jeg måtte trå til sjøl for å få den riktige fargen til vinduslistene på det nye kontoret: Kom jeg til å treffe? Listverket er nemlig ganske spenstig lysegrønt i fargen. Etter et tilfeldig søk på internett, kom det opp en artikkel om kromoxidgrønt, illustrert med et bilde av det pulveret som utgjør fargepigmentet. Det slo meg at dette har jeg sett før, blant posene med malingsfarger jeg fant i skjåen for mange år sida. Jeg konkluderte derfor, i samråd med forhandleren, at det nok var det som var utgangspunktet.

Etter å ha eksperiementert meg fram mengde for mengde, kom jeg tilslutt fram til forholdet 2,5 dl hvitt og 10 ts (man tager de hjelpemidler man haver) med kromoxidgrønt. Til venstre her er den nye fargen, og øverst den opprinnelige. Jeg tror jeg har truffet ganske bra.

Det er kanskje en anelse mer gulstenkt i den opprinnelige, men det kan like godt skyldes tidens tann som mye annet. Jeg har malt ett strøk, og venter på at det skal tørke. Det vil også endre fargen littegrann.

Det er slett ikke sikkert at alle jeg kjenner kommer til å synes at dette er så fint, men sjøl synes jeg  det er helt herlig. Ellers er hver eneste vinduslist i huset kvit, men i dette rommet der det var gjort så få endringer opp gjennom tidene synes jeg det har vært et poeng å beholde alle farger så nært opp til de originale som mulig. Og jeg ser jo at under den kvite malinga blant annet i stua er både karmer og lister grønne. De var kanskje mer vågale før i tida.

Første forsøk: Linoljemaling på golv

Jeg begynner etterhvert å få erfaring med linoljemaling både innendørs og utendørs, men jeg har enda ikke brukt det på noen av golvene i huset. Årsaken til det er den forholdvis lange tørketida og at det anbefales lang tid til herding før golvet belastes med inventar. På kontoret er det ikke noen bråhast, så der har jeg valgt å prøve.

Men aller først dytta jeg stålull i sprekkene mellom de gamle veggene og det nye golvet. Huset er ikke musesikra fra utsida, og det skal som kjent ikke mye til for at de kommer seg opp og fram. Det kommer riktignok listverk på her etterhvert, men jeg foretrekker å være på den sikre sida.

Deretter penslag jeg samtlige store og små kvister med schellackløsning. Når man bare jobber seg systematisk over golvet felt for felt går det i grunnen ganske fort. Tørketida på dette er såpass kort at det går helt fint å begynne med golvmalinga ganske kjapt etter at den siste kvisten er pensla (men det er lurt å begynne malinga der du starta med kvistene).

Her i huset har det vært både brune og grå golv. Den brune fargen er den opprinnelige, men i første etasje er det den grå som har blitt videreført på de golvene jeg har malt. Den er lysere, noe som både er en fordel og en ulempe. Det er fint med lyse rom, men dumt med lyse golv for den som ikke er glad i støvsuger og vaskebøtte.

Jeg har brukt den samme type maling som jeg har brukt de aller fleste steder ellers. Det finnes en leverandør som produserer maling som er spesielt anbefalt for golv, men den vet jeg ikke noe om. Jeg har ellers veldig gode erfaringer med den malinga jeg har brukt, og etter første strøk ser det veldig bra ut. Jeg tror ikke det kan ha gått mer enn kanskje 1 dl maling på denne flata. Kanskje 1,5 dl for ikke å overdrive. Den dekker allerede svært godt, og man får godt inntrykk av hvor lyst rommet kommer til å bli til slutt.

Det er aldri for sent å snu

Det er ikke ofte det skjer. Faktisk tror jeg aldri at jeg har gjort det før. Men i dag malte jeg om det forholdsvis nymalte kontoret. Jeg trodde jeg hadde truffet ganske godt opp mot den originale fargen da jeg brukte fargen Havregrå. Inntrykket snudde etterhvert som den tørka, og jeg blei mindre og mindre fornøyd med fargevalget. Det er mulig at den hadde tatt seg bedre ut mot sørvest, men mot nordøst var det ingen klaff. Derfor bestilte jeg Vaniljegul i stedet.

Siden fargen under er mørkere må det nok to strøk til her, men det ser allerede mye triveligere ut enn før. Jeg er spent på hvordan det blir når det tørker, men uansett er det ysere enn før og det er bra. Fem timer ekstra arbeid og minst like mange dager med venting på at det skal tørke skikkelig blir forhåpentligvis verdt det.

Litt farge på tilværelsen igjen

Jeg har malt det første strøket på brystningspanelet. Det er brukt linoljemaling, og da ser alltid det første strøket på ubehandla tre litt skjoldete ut. Det er nok de lyseste partiene her som er nærmest det endelige resultatet. Fargen heter Salviagrön, og passer godt til stripene på tapetet fra Duro sin Atmosfär III-serie. Dette mønsteret heter Stella.

Siste strøk

Vi er allerede tre uker inne i 2019. Tida går fort, og det er viktig å holde oppe et visst trykk på småarbeidet i løpet av ukedagene dersom målet om å bli ferdig med nordenden av huset til pinse skal nås. I dag kan jeg krysse av for et ferdig delprosjekt på arbeidslista for kontoret. Det siste malingsstrøket av totalt tre i taket er ferdig. Sånn malemessig sett betyr det at det verste er gjort. Neste delprosjekt som skal gjøres ferdig er toppstrøket på veggene.

Oldemorskappe på kammerset

I pinsa i fjor fikk jeg ei hekla gardinkappe hos tanta mi, hekla av oldemor. Den var ikke så veldig bred, men helt passe til det nye vinduet på kammerset. I forrige uke gjorde jeg et dypdykk i tøylageret, og fant et gammelt I**A-stoff som sikkert er kjøpt for 10 år sida. Opprinnelig var det kjøpt til et helt annet prosjekt som aldri har blitt realisert, men passa veldig bra til dette også. Jeg har sydd på stoff på flere slike smale heklekapper, og er veldig fornøyd med resultatene. Denne henger for eksempel på badet.  

Vi bestemte oss for at vi kunne beholde golvet her inne som det er, med årevis med bruksslitasje og småflekker etter ulike maleprosjekter. Vi skrapa vekk det som var løst, vaska skikkelig, og satte det inn med linoljevoks. Listverket var litt verre, så det malte jeg med en linoljefarge som heter Kanelbrun. Den ser litt mørkere ut enn den opprinnelige, men ikke så dramatisk mye som det ser ut på det øverste bildet.

Linoljemaling - hvorfor og hvordan

Den første gangen jeg malte med linoljemaling var da jeg skulle male en av veggene utvendig. Litt av malinga på den eldste delen av østveggen hadde flakka av, og en av mine gammelonkler advarte meg om at det kunne skje igjen fordi underlaget var malt med tranmaling. - Det eneste som kommer til å bite på er linoljemaling, sa han. Det hørtes logisk ut, så jeg begynte å undersøke hvor jeg kunne få tak i slik maling. Det nærmeste alternativet var i Tromsø, der ei forretning forhandla linoljemaling fra en norsk stor malingsprodusent. Jeg brukte den noen ganger, men har seinere sett at det finnes bedre alternativer fra svenske produsenter.

Hvorfor 

Det mest praktiske argumentet for hvorfor er altså at det gjerne er den malinga som er brukt i gamle hus før. Derfor er det lurt å fortsette i samme stil, spesielt dersom du skal male over gammel maling. Et annet veldig godt argument i dag er miljøaspektet: Linoljemaling (altså den helstøpte typen) er helt uten løsemidler, og trenger ikke å behandles som spesialavfall. Ser man bort fra at linolje kan sjølantenne, er det harmløse saker. Det eneste man trenger å tenke på, er at tørkefiller ikke skal bli liggende ubevoktet.

Jeg har lett og lest mye sjøl for å finne ut hvordan alt skal gjøres for å bli riktig. Dette er det jeg har lært og erfart. Jeg er ingen malermester, og noen vil kanskje mene at det er endra bedre tips å gi, men jeg håper dette kan være til hjelp for flere enn meg:

Før man begynner

Som ellers når man måler skal treverket være tørt. Fuktigheten skal være 14% eller lavere. Jeg har kjøpt meg en enkel måler som jeg bruker for å sjekke. Den kostet ikke veldig mange kroner, og er lett å bruke. Skal man male utvendig, bør man grunne treverket med linolje først. De lærde strides om hvorvidt man bør bruke kokt eller rå linolje. Jeg har brukt rå. Den bør varmes opp litt slik at den trenger godt inn i treverket før du påfører malinga. Det skal ikke være overskuddsolje igjen på overflata. Du kan også bruke varmelampe etter å ha påført kald olje. Maler du inne, trengs ikke grunning. Det man bør gjøre, er å lakke over kvister med schellack. Dette er spesielt viktig om man maler med lyse farger.

Maleteknikk

Man bør bruke en pensel med naturbust. Den har bedre spenst enn en pensel laga for moderne maling, noe som er viktig for å få dratt ut malinga skikkelig. Sånne pensler kan være litt vanskelige å finne, men jeg har prøvd ut noen alternativer fra B*****a og C*** O***** som jeg synes har fungert. Malinga dekker ekstremt godt, og penselen skal bare såvidt dyppes nedi spannet.

Deretter er det bare å male i vei. Det som er viktig, er at man må dra malinga ut i veldig tynne strøk. Slurver man med det kan man risikere rynker ved tørking, og det vil man jo helst ikke ha. Tørketid er 24-48 timer, litt avhengig av temperatur og om det er god lufting i rommet. Litt gjennomtrekk og ekstra høy romtemperatur pleier å gjøre susen. Jeg maler aldri strøk 2 før det første strøket kjennes skikkelig herdet ut. Man merker godt forskjellen selv om man ikke er erfaren. Hvor mange strøk du trenger, avhenger av underlaget, men regn med 2-3 strøk. Det første vil se skjoldete ut, fordi malinga trenger inn i underlaget i ulik grad. For eksempel vil du se tydelig hvor du har lakka kvistene på ubehandla tre. Det er ingen grunn til panikk, dette retter seg opp på andre strøk. Er det fremdeles ulik glans i overflata, trenger du ett tredje strøk.

Egne kulører

Min favorittprodusent har bare mellom 30 og 40 ulike farger. Dette er historiske farger som ofte har vært fulltreffer her i huset, men jeg har også blanda meg fram sjøl. Foreløpig kun med kvitt og en av basisfargene, men produsenten foreslår også andre oppskrifter. Det er ikke vanskelig, så lenge man passer på å blande skikkelig sammen før man begynner med penselen.

Artikkelen oppdateres fortløpende når jeg kommer på ting jeg har glemt, eller erfarer nye ting. Foreløpig siste oppdatering blei gjort 27. november 2018.

Stadig nærmere

Med ei lita økt da og ei lita nå, går det framover uten at man blir altfor lei. I går kveld foret vi rundt det lille kammersvinduet og satte opp listverk rundt. I kveld har jeg malt det første strøket, og det blir virkelig et lyspunkt i dette rommet med et vindu med lyse karmer.

Det er ikke så allverdens mye som gjenstår i rommet nå: Listverk under taket, overflatebehandling av golvet og elektrisitet. Deretter er det bare å ta det i bruk. Det er jo ikke så veldig stort, men noe av det som står på lager per i dag får vi i alle fall avsetning for. 

Nymalt tak på kontoret

Når jeg kommer hjem fra jobb på ettermiddagen er det ganske mørkt allerede. Jeg må passere det ene kontorvinduet på vei mot inngangsdøra, og i dag sto arbeidslyset på da jeg gikk forbi. Det var ganske artig å se hvordan det gradvis er på vei til å bli helt ferdig.

I går var jeg heldig og hadde trivelig malehjelp sammen med meg for å male første strøk i taket. Ellers er det stort sett jeg og radioen som holder på på ettermiddagene, og sistnevnte er ikke så effektiv med penselen. Å male tak er jo generelt ganske tungt, men i løpet av en knapp time var vi ferdige. 

Den gamle fargen er nesten litt grå, så det skulle ikke så mye til å få et lysere tak. På bildet over ser det nesten litt hardt ut mot den havregrå fargen på veggene, men jeg tror det blir bedre i et mindre blått lys. 

Nesten usynlig

I stedet for å se på at linoljemalinga på kontoret tørker, har jeg gjort andre småprosjekter. Som for eksempel å gjøre ferdig rundt det nye, lille vinduet på kammerset oppe. Hvis man ikke studerer dette bildet så altfor nøye, ser man ikke i farta at det har vært ei mer enn dobbelt så stor åpning her før.

Åpninga til det gamle vinduer var nemlig fremdeles synlig inne i huset, sjøl om det var kledd igjen fra utsida. Utfordringa med det var at vi enten måtte panele hele veggen på innsida på nytt, eller at vi måtte lappe i akkurat i åpninga. Vi hadde en liten rest av faspanel i den rette dimensjonen, og valgte den siste løsninga.

Det var ingen rom for feilskjær, for det var kun en drøy halvmeter til overs når hullet var lappa igjen. Litt kitt og et par strøk med maling seinere, og resultatet ser ut som på det øverste bildet. Jeg sier meg fornøyd med det. Når det i tillegg kommer foring og listverk rundt vinduet, og møbler inn i rommet, er det ikke mange som kommer til å legge merke til lappeteppet på veggen.

Fargetest

I ettermiddag fant jeg ut at det var på tide å teste fargen som var tiltenkt kontorveggene. Den heter Havregrå, og på fargekartet så det ut som den tilsvarte fargen på kontoret ganske bra. Da jeg åpna lokket og begynte å røre rundt, skal jeg innrømme at jeg blei litt skeptisk. Jeg syntes umiddelbart den så ganske gusjete ut.

Da jeg fikk dratt de første penselstrøkene så selve fargen bedre ut, men den så mer grå ut enn jeg hadde forventa. Heldigvis har jeg lært å ha litt is i magen når jeg holder på med dette.

Etterhvert syntes jeg nemlig at det blei ganske godt sammenfall. Og jeg synes egentlig at fargen har et veldig passende navn, den ser rett og slett havregrå ut. 

Jeg har delt opp første strøk i to maleøkter - de nypanelte veggene først. De har fått en omgang med schellack over alle kvistene først, tidligere denne måneden.

Jeg brukte omlag en halvliter linoljemaling til disse to veggene, så resten av boksen kommer til å holde til de to andre veggene også. Holder det med to strøk, holder det altså med to liter til sammen.

Hvorfor grønt?

Jeg har bestemt meg for å skifte farger på huset. Da jeg malte for mange år sida, falt valget på to ulike gråfarger. Forsåvidt fint, men i takt med at landet er i ferd med å bli helgrått har tanken om å gjenintrodusere grønt på paletten modnet. Det er nemlig ikke en helt ny farge for dette huset.

Som den gamle midtstokken mellom disse to rammene avslører, har grønt vært brukt tidligere også. Da jeg overtok huset var alle rammene blå, men under den blå var det grønt. Jeg er litt usikker på hvilken farge staffasjen har hatt. Det er ikke så lett å se på de gamle bildene. Nå er imidlertid valget tatt om at rammene skal være kvite, så da blir det grønn staffasje.

For andre gang har jeg blanda farge sjøl for å få en passe lys farge. Egentlig tror jeg at jeg burde hatt en annen grønnfarge som utgangspunkt, men det var denne jeg hadde. Den nye fargen blei ikke helt lik den opprinnelige, men resultatet blei likevel fint når det kom opp på veggen. Blandingsforholdet er enkelt: 50 % bladgrønt og 50 % kvitt.

Vi malte alt ferdig før det blei satt opp av snekkeren vår. Som nevnt tidligere er staffasjen en ganske nøyaktig kopi av den originale, og jeg er veldig fornøyd med både grønnfargen og utførelsen.

Nymalt på nykjøkkenet

Mars-prosjektet gikk i grunnen veldig bra. Målet var å skrape, kitte og sparkle vestveggen på nykjøkkenet. Jeg hadde sett for meg at det skulle være en ganske kjip jobb, men med helt nytt blad på malingsskrapa gikk det som en lek. 

Jeg var egentlig ferdig med skrapinga alt i slutten av februar, og i ukene før påske var det god tid til den nitide jobben det var å gjøre noe med alle spikerhull og sprekker. Etter et lite opphold i påska, som jo var avsatt til andre prosjekter, fant jeg fram boksen med Isblå linoljemaling på tirsdag. Det er så lyst på kveldene nå at fargen nesten ser kvit ut på bildet, men den er altså mer blå.

Jeg klargjorde veggen mot stua også før påske, og malte første strøk på den også på tirsdag. Den ekstra oppmerksomme ser kanskje at det er en litt annerledes type panel på denne veggen. Samme som i taket faktisk. Jeg vet ikke helt hvorfor de har gjort det sånn, men for meg spiller det ingen rolle. Det tilfører kanskje bare litt sjarme til rommet.

Nå har malinga tørka (allerede, må jeg nesten si), og glansgraden er ganske varierende ettersom det enkelte steder var bart treverk og andre steder ganske fin maling under. Jeg håper det holder med ett strøk til for å få jevn glansgrad, men er ikke helt sikker. Østveggen, som jeg malte i fjor, var jo helt ny og ubehandlet og det betyr kanskje at jeg trenger ett strøk ekstra der.

Før eller siden må vi mote oss opp til å se på golvet. Ettersom det skal rør ned her, er det ikke bare maling som skal til. Stripa der deleveggen i si tid sto avslører at det opprinnelig har vært brunt golv, deretter en litt mørk grå og til sist dagens lysere grå. Jeg har egentlig tenkt at grått er den fargen jeg helst vil ha, men har fått mer og mer sansen for brune golv etterhvert. Vi får se hva det ender opp som.