lørdag 21. august 2010

Helgespecial



Loftsbjelkene har holdt på mange hemmeligheter de siste tiårene, blant anna ei fin samling med gamle flasker. Ikke minst er de med etikettene i behold artige. Og det burde vel passe bra å presentere noen av Vinmonopolets gamle slagere en lørdagskveld: Karveaquavit, Brandy Special og Krydret Brennevin.
Jeg har funnet ut at flaskene kanskje er fra krigens dager. Det var i alle fall da et par av disse sortene blei introdusert på markedet. I følge Norsk krigsleksikon var man nødt til å holde av alle potetene til matproduksjon under krigsåra. Det var selvsagt dårlig nytt for spritindustrien, men ei lovendring gjorde det mulig å bruke sulfittsprit som basis for drikkevarene. Sulfittspriten var et biprodukt ved celluloseproduksjon, og på folkemunne fikk den da også betegnelsen tresprit. Etterhvert ble sulfittspriten det eneste norskproduserte brennevinet i handelen, og merker som Borgerakevitt, Karveaquavitt, Krydret Brennevin og Dobbeltrenset Brennevin blei introdusert. Selv om trespriten som teknisk produkt visstnok var helt på høyde med potet- eller druebasert sprit hadde den et dårlig rykte på seg. (Det kan jeg i grunnen forstå. Selv foretrekker jeg i og for seg også potetene mine ferske...)
På tross av sitt rykte utgjorde trespriten lenge etter krigens slutt hoveddelen av Vinmonopolets egen brennevinsproduksjon, faktisk helt fram til 1970-årene. Helt sikker på alderen til flaskene kan jeg altså ikke være. Det eneste jeg er helt sikker på er at de er tomme.

tirsdag 17. august 2010

Skolestart


I disse dager er det skolestart for elever og lærere. Denne fine lille sekken dukka opp under loftsbjelkene da vi rydda i 2006. Siden har den stått på loftet, men nå passa det bra å ta den ned for å gi den en grundig vask. Med motiver av trafikkonstabler og vegskilt, og tekster som fare, forsiktig, vent er den relativt pedagogisk i seg sjøl.
Sekken har i sin tid tilhørt en liten gutt som har bodd her i huset. Navnet har nok mamma eller pappa skrevet med sirlige kulepennbokstaver på en lapp under lokket. LMD står det, på den stipla linja der produsenten Turi produkter under teksten Denne skolesekken tilhører har gjort plass til den stolte eiers navn. På baksida har ei søster skrevet navnet sitt, AL, med blyant - helt sjøl. Kanskje litt misunnelig på den fine sekken?
Om den lille gutten syntes det var stas å gå på skolen eller ikke, det vet jeg ikke noe om. Jeg syntes i alle fall det var veldig stas. Særlig matematikk. Og særlig når jeg og venninna mi regna fortere enn alle de andre og måtte få ekstra regnehefter med vanskeligere regnestykker. Alle skolebøkene mine fra den tida har fram til nå ligget på et annet loft et annet sted, men har nå fulgt etter meg hit til oldemors hus. De er ganske artige å bla igjennom; det var på den tida 2 + 2 faktisk blei 4.

fredag 13. august 2010

Kall meg en krakk


En krakk som denne finnes sikkert i mange gamle hus.
I sin tid blei den kanskje laga for å tjene et bestemt formål, kanskje som sitteplass for husmorarbeid på grovkjøkkenet. Der sto den kanskje i noen år, nylaga og med skinnende brun maling. Den utførte kanskje sin tjeneste vel, og etterhvert som malinga blei slitt blei den kanskje malt på nytt, kanskje med fin blå maling.
Årene gikk, og kanskje kom ei ny tid. Kanskje var det ikke lenger bruk for krakken. Kanskje blei den avløst av en ny, en mer moderne en, med stålrørbein og skaitrekk på setet. Kanskje blei den henvist til et annet rom, en annen tjeneste, kanskje som sagbenk på snekkerboden på loftet. Kanskje sto den der i mange år, og fikk mange hakk og sår. Så blei den kanskje stående aleine, ubrukt. Lenge.
Helt til det kanskje kom noen og tok den ut, ut i gresset, ut i sola.

fredag 6. august 2010

Fiinbecks skrekk


Jeg legger ut det foreløpig siste bildet i føljetongen av kjøkkenredskaper i dag, to gamle kjevler funnet henholdsvis i matboden og i vedskjåen (!).
Kjevler kommer vanligst i tre varianter har jeg forstått; glatt, med ruter og med riller. Skikkelige bakstekjerringer vet selvsagt hvilken kjevle som er best egnet til ulike formål. Jeg vet bare at jeg helst bruker den glatte til pizzadeigen.
Uten sammenheng for øvrig passer det å nevne at kjæresten kommer hjem på skiftfri i dag. Det betyr at skattejakten fra loft til kjeller stilles i bero noen dager.

torsdag 5. august 2010

Hjerte for vafler


De fleste liker vafler. I følge mer eller mindre sikre kilder stammer navnet vaffel fra det tyske wafel som betyr vokskake. Rutemønsteret som finnes i de fleste jern skriver seg helt tilbake til 1200 - 1300-tallet og skal være laga etter modell fra bivokskakene i bikuben. Jeg er villig til å godta den forklaringa.
Når jeg en sjelden gang lager vafler pleier jeg å bruke oppskrift. Det er ikke noe jeg nødvendigvis har reklamert så mye med, ettersom det aner meg at det anses som svært lite husmoraktig. Stor var derfor lettelsen da jeg oppdaga at Alma og Alette har tatt med ikke mindre enn tre vaffeloppskrifter i sitt utmerkede verk Mat og Husstel; alminnelige vafler, finere vafler og fløtevafler. Såvidt jeg kan se består hele forskjellen mellom de to førstnevnte i om vaflene inneholder egg eller ikke (!?!).
Alma og Alette har nok stekt vaflene sine i et slikt jern som jeg henta inn fra skjåen her om dagen, de anbefaler nemlig vending av jernet “saa at vaflerne blir pent gulbrune paa begge sider”. En del av de andre tipsene til stekeprosessen var imidlertid mer overraskende, hør bare:
“Naar vaffeljernet er varmt, smøres det godt med en fet fleskesvor eller fett indviklet i et tøistykke.”
Sant å si tror jeg de har slutta å selge fleskesvor på S-markedet. Dessuten tror jeg mitt eget vaffeljern er smørefritt. Like greit, syns jeg...

tirsdag 3. august 2010

Ulovlig ved kjøp og salg


I disse dager bakes det mye her i huset. I den anledning passer det bra å vise fram min oldemors velbrukte tresleiver og annet utstyr som har vært med på mer enn ett tiår på kjøkkenet. Det er riktignok ikke alt på bildet som har vært i bruk de siste dagene, men fine ting er det uansett.
Etter krav fra Justerverket i Norge skal alle målebegre og husholdningsvekter som avviker iøynefallende fra de justerbare mål bære angivelsen Ulovlig ved kjøp og salg på et iøynefallende sted. Det er intet mindre enn Forskrift om justering som fastslår dette, vedtatt med hjemmel i Lov om mål og vekt av 1946. Derfor har så mange målebeger av den typen som ses midt i bildet denne teksten innprentet i godset. Nå hadde jeg uansett ikke tenkt å begynne med salg, men verdt å merke seg er det jo likevel.

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...