Urban karamellpudding

Denne karamellpuddingen lager vi omtrent en gang i året her i huset, men den hadde fortjent å bli laga oftere. Den er nemlig fantastisk god. Selv de mest ihuga selvkontrollsfreaker har vært observert mens de forsynte seg av dessertfatet for andre gang når denne har stått på menyen. Oppskrifta er gammel, fra bestemora til ei venninne. Den krever litt tid og planlegging, men er vel verdt møyen:

Brun 250 gram sukker på svak varme i ei panne, til det får en fin karamellfarge. Pass på så det ikke brenner seg. Fordel karamellen i bunnen av to brødformer.

Bland 1,5 liter H-melk og 150 gram sukker i en kjele, og kok såvidt opp. Avkjøl.

Visp sammen 7 egg og 2 ts vaniljesukker og bland i den avkjølte melka.

Slå melkeblandinga over i de to brødformene.

Stekes i vannbad på 110 grader i omlag 4 timer. Sjekk puddingen med en kniv før du tar den ut.

Avkjøles. Snu på serveringsfat før servering.

Det er lurt å ha et serveringsfat med litt høye kanter, ettersom det blir en del karamellsaus i forma. Vi serverer gjerne med litt krem til.

Puddingen i seg sjøl er kanskje ikke så urban, men det er husets favorittservise City fra Rörstrand. Jeg var så heldig å overta et komplett middagsservise til åtte personer sammen med resten av huset. Gull.

Slukker sorgen

Siste repetisjon av gammel skolelærdom i dag, på påskemorgen. Første påskedag er tradisjonelt festdag; fasten er over, den stille uke likeså og det er på tide å hente fram festklær og legge i seg påskeegg. Alt for å feire at Jesus sto opp fra de døde. Jeg tror det er selve lyset fra oppstandelsen som er illustrert her, med lamslåtte - eventelt svimeslåtte - vakter på hver sin side av grava.

Den nye utviklinga i saken blei oppdaga av to kvinner som skulle stelle liket. Da de kom til grava oppdaga de at steinen som stengte åpninga var veltet vekk, og at grava var tom. Plutselig sto det to menn i skinnende klær der, som sa Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde? Han er ikke her, han er oppstått. Da husket kvinnene at Jesus hadde sagt at han skulle stå opp igjen, og de løp glade avsted for å fortelle dette til disiplene.

Svart fredag

Vi har - litt i utakt med tradisjonen skjønner jeg jo - gjort bare hyggelige ting så langt i dag, med bål i fjæra, og unger og hunder og folk på vår egen alder på besøk. Sikkert tilsvarende det veldig mange andre har gjort. Atter andre derimot, har brukt mer tid på å tenke på at langfredag var den dagen Jesus døde. Han blei dømt til døden ved korsfestelse fordi han kalte seg Guds sønn, og korsfestet på Golgata med ei tornekrone på hodet, sammen med to forbrytere. Han døde midt på dagen, og blei gravlagt i ei hule i berget. Langfredag er den siste dagen i det som kalles den stille uken. Det går nemlig litt bedre i fortellinga etterhvert.

Repetisjon

Her i huset er vi ikke helt enige om gehalten i påskeevangeliet, men vi er begge enige om at påskeferie er en fin ting. Og det er jo ikke til å komme bort fra at påskebudskapet danner selve grunnlaget for alle de røde dagene på denne tida av året, så da er det kanskje på sin plass med litt repetisjon fra kristendomstimene på skolen. Disse tegningene fant jeg i ei bok på loftet i fjor, det er kanskje noen som kjenner igjen streken sin? Det som er så forbilledig er illustrert her er palmesøndag. Det er den dagen Jesus rir inn i Jerusalem på et esel, og folkemengden hyller ham med hosianna-rop og legger klær og palmegrener - som vi ser - på bakken. Folket ser på ham som jødenes konge og tror at han kan befri dem fra romerne som har okkupert landet.

Skjærtorsdag skulle Jesus holde påskemåltid sammen med disiplene. Det var da han innstiftet nattverden ved å dele ut brød og vin (dette er mitt legeme, som gis dere og dette er mitt blod som utøses dere) til disiplene. På denne kvelden vasket også Jesus føttene deres for å vise at den som vil være stor må være de andres tjener. Det er altså vaskinga som er opphavet til navnet skjærtorsdag (skjær betyr ren). Sent på kvelden gikk Jesus og disiplene til en hage som heter Getsemane. Jesus ville være for seg selv og be til Gud, og han ba disiplene om at de måtte holde seg våkne mens de ventet på ham, for han var redd for det som skulle skje med ham. Han gikk et lite stykke fra dem, og ba til Gud om å få slippe det han hadde i vente. Han hadde dødsangst, og svetten rant som bloddråper. Kanskje det er derfor det er så mye rødt på tegninga? Dødsangsten viste seg å ikke være ubegrunnet, for da han kom tilbake blei han tatt til fange.