Koncistensfett fra Aalesund

I løpet av de snart 13 årene jeg har eid dette huset har det blitt rydda og sortert i hele huset, og sortert og rydda igjen mange ganger. Mange ting har blitt sortert vekk, men minst like mye har overlevd runde etter runde. Sånn som denne kassa, som antakelig skriver seg fra den tida de drev med butikk her i gården. Koncistensfett har jeg funnet ut er et slags smøremiddel brukt til motorer og den slags. Sånne spor fra gamle dager er etter mitt syn vel verdt å ta vare på. Opererer man i tillegg under mottoet Ikke kast det, du får nok bruk for det en vakker dag er det absolutt ingenting som kan forsvare å kaste ei så høvelig kasse.

Å montere små hjul under trekasser er ikke noen banebrytende idé lenger. Akkurat passe store hjul som dreier 360° fant jeg på C*** O*****. Med hjul blir kassa mye mer praktisk, og kan skyves inn under f.eks. kjøkkenbenken der jeg hadde behov for litt mer oppbevaringsplass.

I bunnen var det ganske langt mellom plankene, så det var behov for å legge noe over åpningene. Fra ei anna kasse som ikke er like fin, hadde jeg et gammelt Nordlys fra 1974. I tillegg til at målene på avisa den gangen var nærmest perfekte til å dekke bunnen, var det jo litt ekstra artig at også den var veteran og vel så det. Hovedoppslaget er om en gjeng trålergaster som raserte politistasjonen i Honningsvåg og kledde av betjentene etter at én av dem var innbragt for ulovlig røyking av kannabis på pub. Alt var ikke nødvendigvis bedre før.

Dermed har jeg fått en passelig plass å lagre de store rullene med miljøposer som trengs til kildesorteringa. Og enda bedre: Nok en av gjenstandene på loftet har fått en ny funksjon og en ny plass i huset.

Ingen skuffelse

Før spiskammerset får status helt ferdig er det enda litt småplukk som må gjøres. Et av punktene på lista var å henge opp noen passende hyller på skråveggen. Etter loftsryddinga for to uker sida hadde jeg to slike gamle skuffer til overs, og så for meg at de kunne passe bra. Og det gjorde de! De var passe store i alle retninger, og med ei lita hylle midt i hver blir det perfekt oppbevaring til sånt som ikke bygger så mye i dybden.

Få tømmeret fram!

Også den tidligere omtalte leiligheta på loftet har en gang. I går, etter å ha gjort oss ferdig med det vi kunne nede i mellomgangen, gjorde vi et overslag over hva som må gjøres i leilighetsgangen for at den skal bli mer innbydende. Den knytter sammen trappa, kjøkkenet, soverommet og stua tilhørende leiligheta, i tillegg til at den leder inn til resten av loftsetasjen. To av veggene har fin geyfus, mens de to siste har litt av hvert i ei salig blanding. Vi planla i utgangspunktet å kjøpe mer geyfus, og rett og slett panele alt (etter at hussnekkeren hadde avvist alle forslag om tapet). Men når vi begynte å undersøke platene som var slått opp på veggen, ga de etter på de merkeligste steder. Det tyda sterkt på at de var lagt rett på tømmerveggen, og da klarte vi ikke å dy oss.

Brekkjernet blei funnet fram, og etter 10 minutter var denne fine tømmerveggen framme i dagens lys igjen, antakelig for første gang på 60 - 70 år. Det sparer oss i grunnen for masse arbeid, for her er det jo bare å liste og male dørene, så er veggen ferdig. Det neste som blir spennende, er å se om platene under golvbelegget er limt på tregolvet under, eller bare spikra. Vi håper selvsagt på det siste.

Hele spekteret på plass

Lørdag våkna jeg opp til rimrester på plenen og speilblank fjord. En perfekt dag for å tilbringe mange timer ute for å lete og rydde. Det var fremdeles listverk som sto på agendaen, men en liten tepause med Gyngestol og kaffigrut sin utrolig gode eplekake var absolutt nødvendig etter et par timer ut og inn av en støvete skjå.

Heldigvis har det blitt tatt vare på mye av det gamle som er plukka ned etterhvert som enkelte rom blei modernisert. Det blir som et slags arkiv. Etter to - tre timer hadde jeg samla flere hauger med ulikt listverk, og fant endelig ei lengde med vinduslist som jeg kan sende til høvleriet. Dessverre fant jeg ikke  ei løs list av den typen som skal være under vinduet (det er nemlig ikke samme som på de tre andre kantene), så jeg måtte bite i det sure eplet og ta ned ei list fra huset.

Nå er hele spekteret på plass, og blei levert på høvleriet på i dag. Fra øverst: Taklist, dørlist, veggpanel, vinduslist og til slutt den nederste vinduslista. Nå håper jeg bare det ikke tar så altfor lang tid før de kan levere det jeg trenger til badet.

Ei hemmelig dør

I dag fant vi ei hemmelig dør. Eller det vil si: Selve døra har alltid vært der, men den hadde en skjult hemmelighet. Døra så nemlig slik ut i morreste da vi våkna:

Det er døra fra mellomgangen til stua. Mellomgangen ligger i nordenden av huset, og forbinder soverom, kontor og bad med stua og bakgangen (til høyre i bildet). Inndelinga i rom blei gjort om på 60-tallet, og det blei satt inn noen nye dører som sikkert var veldig fine den gang. Døra inn til stua blei imidlertid beholdt, men for at den skulle harmonere med de tre andre dørene i gangen blei det slått ei slett plate på baksida. I dag fikk vi lyst til å se bakom plata, og dette var det vi fant:

Vi var skjønt enige om at døra så mye bedre ut sånn. Jeg vet ikke når den heftige grønnfargen blei malt, men det er ikke den opprinnelige fargen. Under ser man nemlig at døra har vært brun aller først. Akkurat der man passerer når man går ut og kanskje først og fremst inn er det ganske tydelige slitasjeskader. Vi syntes det var stilig, og vurderer å beholde døra akkurat sånn - uten ny maling - når resten av gangen skal til pers.

Når vi så den "nye" døra fikk vi blod på tann, og tok tak i arbeidet med dørskiltene med det samme. Ettersom årene har gått har de blitt dekka av flere og flere lag maling, spesielt dette på stuedøra (altså den andre sida av grønndøra). Slike skatter fortjener bedre.

Først bada vi skiltene i malingsfjerner. Den hadde tørka litt og blitt til en slags grøt, men funka likevel. Det tok litt tid å komme gjennom alle lagene, men den som venter på noe godt og så videre.

Finnpussen gjorde vi med litt messingpuss utviklet av en gullsmed, som det sto på flaska. Etter en omgang med pussekluten så skiltene ut som om de skulle vært kjøpt i fjor. Forskjellen fra bildet over er så stor at man nesten ikke kan se at det er de samme dørskiltene. Sånn ser stuedøra ut nå:

Vi er kjempefornøyde. Tenk om det hadde vært mulig å finne flere slike dørklinker og -skilt, jeg har dessverre bare noen få. Årets julegavetips!!

Skattejakt

Stueprosjektet skrider fram i passe fart. Akkurat nå føler jeg meg sånn passe løsemiddelskadet etter å ha malt begge stuevinduene med god gammeldags oljemaling. Det viste seg nok en gang at de kvite karmene jeg engang hadde ikke var så kvite likevel. Nå ser alt så meget bedre ut.

Å se på maling som tørker er som kjent ikke så inspirerende. Jeg har derfor vært på skattejakt i stedet. Denne gamle dørvrideren, eller dørhandtaket som vi sier her, sitter på ei av de to stuedørene. Den andre døra har et mer moderne dørhandtak i bakelitt, og det taper selvsagt den estetiske kampen mot det gamle. I alle fall på gamle heltredører med speil. Alt har sin tid.

Jeg skulle med andre ord gjerne hatt flere av den gamle typen. Noen søk på nett og henvendelser til forhandlere av gamle bygningsdeler har så langt ikke gitt resultater. En skattejakt ute og inne i min oldemors hus gir tilsammen fire av den samme typen som i stua, i tillegg til to andre. De fire kan selvsagt redistribueres litt, men med nesten tjue dører til sammen i hele huset holder det jo ikke. Så da fortsetter jakten.

På et av handtakene er det stempla inn Kristiania dørvriderfabrikk, og tallet 68. Det er faktisk forløperen til mer kjente TrioVing. Fabrikken blei etablert i 1864, og skrives Christiania dørvriderfabrik overalt der jeg har lest. Fabrikken blei først solgt til Christiania laasefabrik i 1899 og skiftet da visstnok navn til Christiania Dørvrider og Laasefabrik. Om dette også gjorde seg gjeldende for merkinga vet jeg ikke. 

Varemerket "Trio" blei registrert i 1908. Om det betyr at man samtidig endra merkinga av produktene sine vet jeg heller ikke. Uansett har jeg en gryende mistanke om at huset kanskje er noen år eldre enn 1912 som jeg tidligere har gått ut fra, og dersom dørhandtakene er produsert senest 1908 så stemmer det forsåvidt godt overens med det bildet.

Nummer 68 er nok produktnummeret. Det er laget flere reproduksjoner av dørvriderfabrikkens produkter, men så langt har jeg ikke funnet noen nummer 68. Så jakten fortsetter.