Tra la la vår

I dag er det vår. Tra la la vår. Snyen som kom i forrige uke ligger fortsatt som et teppe over den delen av plenen som såvidt hadde begynt å kikke fram, men likevel: Det er vår.

Da jeg kom hjem fra jobb i dag var det sol fra skyfri himmel, og i stedet for å begynne med middagen tok jeg turen ned i fjæra. Bildet viser dagens fangst. I snart åtte år har jeg plukka glassbiter langs den lille strandstripa som strekker seg fra gammelbutikken i sør og til steinkaia i nord. Det har blitt noen kilo. Jeg vet ikke riktig hva jeg skal gjøre med dem. Enda.

Månelanding

Min oldermors hus har ei leilighet på loftet. Der bor det blant annet en astronaut. Han flytta nok inn en gang på slutten av sekstitallet, eller helt på begynnelsen av søttitallet, sammen med en liten gutt eller ei lita jente som bodde i leiligheta. Hvem vet jeg ikke sikkert, for der har det bodd flere smågutter og småjenter opp gjennom tida. Han eller hun har i alle fall fått lov å sette sitt eget preg på soverommet sitt, for døra er full av små klistremerker av ulike helter. Astronauten er nemlig ikke aleine, han bor sammen med både cowgirls og pusekatter, dykkere og papegøyer.

Ved nærmere undersøkelser viser det seg at astronauten på loftet ikke er noen hvem-som-helst. Det er rett og slett Buzz Aldrin, den andre mannen på månen. Som en god nummer to steg han ut av Apollo 11 den 21. juli 1969. Rett i hælene på Neil Armstrong satte han fotavtrykket sitt på måneoverflata, og mens han sto der på månen blei han foreviga i et klassisk fotografi som er nærmest identisk med klistremerket i leiligheta på loftet. Sånn blir man en helt for sin tid.

Nå for tida snakker vi stort sett om helt andre ting når vi snakker om månelandinger. CO₂-rensing av gasskraftverk for eksempel. Visstnok ganske komplisert. Her i huset har en velfungerende kjøkkenkran virka omtrent like kompisert å få til. Inntil nylig. Mer om det ganske snart.

(Foto fra Wikipedia)

Utmerket

I dag har jeg fått en utmerkelse. Nærmere bestemt en award. Min blogg fra oldemors hus, med små og spredte innlegg om husets rariteter og ei og anna sjelden oppdatering om oppussingsarbeidet, har altså blitt lest og lagt merke til av noen utenom min nærmeste familie. Og det er jo i grunnen utmerket.

En Liebster Blog Award er jo for det første veldig hyggelig. Derfor tusen takk til Prosjekt Buøen. Det er ikke uten grunn at prosjektet til Sigrid og familien har fanget min interesse, og jeg kommer garantert til å følge med videre!

For det andre medfører en Liebster Blog Award et visst ansvar. Utmerkelsen skal nemlig sendes videre. Den skal tildeles fem andre blogger med mindre enn 100 følgere som man finner inspirerende. Hadde det ikke vært for at Prosjekt Buøen alt har fått utmerkelsen hadde kollegabloggen i Hallingdal vært et åpenbart valg. Men det finnes absolutt andre inspiratorer der ute, og jeg har valgt disse (i uprioritert rekkefølge):

Huset i Lunden

En heim blir til

Patina

Hvit Villa

Mattisheimen

Lykke til med prosjektene deres, alle sammen.

Sikkert som banken

Det er kjekt med penger i banken. Det tenkte sikkert min tippoldefar Kr. også. I alle fall akkurat 1. oktober 1940. Da satte han nemlig inn kroner 15 på en nyoppretta konto i den lokale sparebanken. De var antakelig ikke så altfor plaga med ulike kontotyper og mengder av innskytere på den tida, for kontonummeret består av kun fire siffer - nr. 4090. Lett å huske i alle fall.

15 1940-kroner tilsvarer i følge SSB om lag 350 2010-kroner. Ei verdiøkning på over 2.200%. 350 kroner er vel ikke akkurat store summen nå til dags, og kanskje ikke egentlig i 1940-kroner heller. Men bevares, det er da en god start. Den samme banken presenterte jo kundene sine for slagordet Jeg sparer til min første million utpå 80-tallet.

Det mest interessante med det hele er imidlertid følgende to fakta:

1. Kontoen ser ikke ut til å være avslutta.
2. Innskuddsvilkårenes punkt 9 slår fast at Penger som står inne på en sparebankbok, utbetales til den som har sparebankboken i hende, forsåvidt der ikke foreligger særlig omstendigheter som opfordrer til å kreve bevis for hans rett til å heve midlene, eller der er tatt godkjent forbehold med hensyn til midlenes utbetaling.

Som rettmessig femtegenerasjonsarving til ganske nøyaktig en 720-del av beløpet betyr det at jeg har utsikter til 50 øre etter et enkelt besøk i banken. Tippoldefarsarven skal man ikke kimse av.