Vi har satt ny rekord i antall personer til bords her i huset i vår tid. Takket være et nesten tomt nykjøkken, fire innlånte bord og seks klappstoler klarte vi å få plass til 19 personer til middag 1. pinsedag. Kjempeartig. Dessverre vil jo kjøkkeninnredninga ta litt av plassen når kjøkkenet blir ferdig, så nå har vi begynt å snakke om hvordan vi likevel skal klare å få plass til så mange til bords i pinsa og ved andre større anledninger.
Forrige rekord var for øvrig 13 (!) til bords, inne på det lille kjøkkenet vi bruker til daglig.
Det er pinse, og huset er tradisjonen tro fylt til randen av gammelonkler, oldeonkler, tanter og irer på overnatting, og i tillegg en hel del andre slektninger på kortere besøk. Tidligere kunne vi stille opp med gjesterom til alle sammen, men i år måtte vi gjøre noen andre tilpasninger. Dette rommet...
...så nemlig sånn ut etter at vi hadde revet vegger i januar. Etter den tid har det også fungert som materiallager for 60 kvm med panel, og ikke minst lager for en masse møbler vi ikke hadde noen andre steder å gjøre av.
Nå i pinsa var det behov for sengeplass til mange, så da måtte vi bare gjøre det beste av det, og gjøre det som en gang skal bli vårt nye kjøkken om til soverom. Ser man godt etter, vil man se at restene av materiallageret ligger stabla under vinduet. Alle møblene er pent plassert rundt omkring i et noenlunde fornuftig mønster i forhold til hverandre.
Vi har satt fram og redd på to senger, og vaska bort det som måtte ha vært av sagflis og gammelt rivestøv. Rapportene fra gjestene tilsier at de sover godt, og det er jo bra. Dette var den gamle finstua da de vokste opp i huset, så jeg tror det var flere enn en som var litt spente på å se den igjen.
Som vanlig finner det sted en og annen ultra-intim trekkspillkonsert i løpet av pinsa. Det er dessverre bare én av musikantene igjen, men det betyr ikke at kvaliteten på opplevelsene er forringet.
