mandag 5. august 2019

Første forsøk: Linoljemaling på golv


Jeg begynner etterhvert å få erfaring med linoljemaling både innendørs og utendørs, men jeg har enda ikke brukt det på noen av golvene i huset. Årsaken til det er den forholdvis lange tørketida og at det anbefales lang tid til herding før golvet belastes med inventar. På kontoret er det ikke noen bråhast, så der har jeg valgt å prøve.


Men aller først dytta jeg stålull i sprekkene mellom de gamle veggene og det nye golvet. Huset er ikke musesikra fra utsida, og det skal som kjent ikke mye til for at de kommer seg opp og fram. Det kommer riktignok listverk på her etterhvert, men jeg foretrekker å være på den sikre sida.


Deretter penslag jeg samtlige store og små kvister med schellackløsning. Når man bare jobber seg systematisk over golvet felt for felt går det i grunnen ganske fort. Tørketida på dette er såpass kort at det går helt fint å begynne med golvmalinga ganske kjapt etter at den siste kvisten er pensla (men det er lurt å begynne malinga der du starta med kvistene).


Her i huset har det vært både brune og grå golv. Den brune fargen er den opprinnelige, men i første etasje er det den grå som har blitt videreført på de golvene jeg har malt. Den er lysere, noe som både er en fordel og en ulempe. Det er fint med lyse rom, men dumt med lyse golv for den som ikke er glad i støvsuger og vaskebøtte.


Jeg har brukt den samme type maling som jeg har brukt de aller fleste steder ellers. Det finnes en leverandør som produserer maling som er spesielt anbefalt for golv, men den vet jeg ikke noe om. Jeg har ellers veldig gode erfaringer med den malinga jeg har brukt, og etter første strøk ser det veldig bra ut. Jeg tror ikke det kan ha gått mer enn kanskje 1 dl maling på denne flata. Kanskje 1,5 dl for ikke å overdrive. Den dekker allerede svært godt, og man får godt inntrykk av hvor lyst rommet kommer til å bli til slutt.

tirsdag 23. juli 2019

Nytt postkassestativ


Mitt gamle postkassestativ var blitt tenåring og vel så det, men hadde absolutt ikke ungdommen i behold lengre. Det var på tide å få på plass et nytt, og det ble gårsdagens gjør-det-selv-prosjekt på oss to. Det skal males når treverket blir tørt, men for i år er det ferdig og vi er godt fornøyd med resultatet av noen timers arbeid.


Det gamle kjøpte jeg hos den lokale vekst-bedriften, og det har gjort godt nytte for seg i mange år. I vår la en kraftig vind det imidlertid flatt inn mot snuplassen min, og jeg var så uheldig å rygge på det der det lå (det skulle jo ikke ligge der!). Heldigvis sneia jeg bare blinklyset, og jeg klarte å velte stativet opp igjen i en slags stående posisjon slik at postbudet fant kassa. Men særlig pent var det ikke, og det var dessuten behov for ei løsning som sikra at det samme ikke skulle skje igjen.


Jeg henta fram millimeterpapir i tillegg til inspirasjon litt herfra og litt derfra. Resultatet blei ei tegning med ei løsning som ikke var avhengig av å støpes fast eller forankres i bakken på annen måte, og som samtidig var så enkel å bygge at jeg kunne klart det sjøl. 


Vi begynte med å snekre ei kasse som er  ca 60 x 60 cm. Kassa fikk bunn, og den er en viktig del av det nye konseptet. Den trenger slett ikke å være tett, heller tvert imot.


Opp fra kassa vokser deretter selve postkassestativet, som har fått en vegg med samme kledning som huset. Over stativet bygget vi et lite tak for å holde kasselokket sånn passe fritt for sny om vinteren.


Kassa blei satt på et stødig underlag, og deretter har vi fylt opp med ganske mye stein slik at den ikke lar seg rikke av flekken. Konseptet er selvsagt ikke testa i vind og kuling enda, men jeg har trua.


Bortsett fra noen mindre justeringer underveis blei resultatet omtrent akkurat som på tegninga. Skiltet fulgte faktisk med det gamle stativet, men blei aldri montert. Det er egentlig ikke helt min greie, men fikk lov å komme opp denne gangen. Over steinene nedi kassa har vi stifta fast litt kraftig plast som vi fylte med blomsterjord og et par sommerblomster. Når det slår ut i full blomst håper jeg det blir triveligere å både levere og hente post.

onsdag 10. juli 2019

Kammerset - før og etter


Kammerset har vært et pågående prosjekt siden det blei frigitt og rydda i juni for to år sida, og det er stort sett helt ferdig. Jeg skal ikke påstå at det er det rommet som har gjennomgått de største forandringene, men det er absolutt høyt oppe på lista over rom som har endra seg mye.


Jeg tok med dette nådeløse før-bildet. Det er jo ekstra artig med rom som har gått fra å være et mørkt og småkaotisk lager (jeg hadde full kontroll, altså) til ryddig og lyst. Den ekstra oppmerksomme vil kanskje klare å se at sengevangene som står oppreist innerst i hjørnet faktisk er samme seng som i dag er montert sammen, og allerede har rommet sin første gjest.


Fordi vi har bygget et skap rundt trappeoppgangen står senga nærmest inne i en liten alkove, men takket være vinduet oppleves det ikke som innestengt. Senga lå opprinnelig på mørkeloftet, mens pynten på gavlene lå litt her og litt der. På veggen henger tre silkebilder som jeg hadde på pikerommet da jeg var lita. Det minste og eldste er sikkert snart 40 år gammelt. Sammen med bildene henger ei speilramme som jeg festa en bit tapet inni. Gardinkappa sydde jeg av ei heklekappe jeg fikk av tanta mi i fjor.


Det opprinnelige vinduet var borte for lengst, og åpninga dekka av ei sponplate. Vi fikk satt inn et nytt, men litt mindre, da veggen blei restaurert i fjor høst.


Den tapetserte veggen er en kombinert trappeoppgang og skap. Den er plateslått, og derfor valgte vi å tapetsere den som en del av påskeprosjektet i fjor. Tapetet heter Belva, og passer godt til den sjølblanda blåfargen. Også passa disse to fotografiene som faren min har tatt en gang på 90-tallet veldig godt inn her. De har stått på lager siden gangen blei pussa opp i 2012.


Slik så altså trappeoppgangen ut før. Den tok mindre plass i høyden, men omtrent like mye plass i bredden og lengden - altså golvplass. Jeg er godt fornøyd med hvordan vi løste det. Påska 2017 jobba vi forøvrig på den andre sida av skråen.


Døra står stort sett åpen inn til loftsstua, men også den har fått seg noen strøk med ny linoljemaling i fargen Antikgrå.  


Døra mangla ei list, og malinga hadde løsna i store flak. Fargen var i tillegg en slags beige som blei nesten gul mot blåfargen som kom opp på veggene. Bokstavene A-L er nok fra 60-70-tallet en gang, da det bodde ei ung dame her som ville sette litt spor. De var laga av gamle prislapper, og heldigvis lette å få vekk.


Også det siste hjørnet har blitt atskillig lysere etter at det kom et vindu i rommet igjen. Det lar seg ikke utnytte til så mye, siden senga tar nesten hele denne veggen. Et blomsterbord (som du kanskje kan skimte på det øverste før-bildet) får stå her inntil videre.


Den utboksinga som er gjort her på hjørnet tror jeg skjuler en såkalt strekkfisk, altså en avstiver for tømmeret som skjuler seg i veggen.

Det eneste som gjenstår her nå er å gjøre innsida av de to skapene ferdig. Dørene er gjenbruk, og kommer fra en svigerbror som pussa opp gangen i 60-tallshuset sitt. 

søndag 30. juni 2019

Juni: Grått og stille


Som vanlig blei det litt stillstand på det meste etter pinse. Etter en periode med rydding og klargjøring av seks-sju soveplasser og ei langhelg med huset fullt av folk, er det godt å ta det litt med ro ei stund etterpå. Når været i tillegg har vært vått og kaldt og det har vært lange dager på jobb, er hverken motivasjonen eller kapasiteten på topp. Men i ettermiddag skinte sola over de nysnøkledte fjelltoppene, og litt av solenergien blei forhåpentligvis lagra i kropp og sinn. Det hadde vært fint å bli helt ferdig med soverommet og kontoret i løpet av sommeren, sånn at vi kan ta rommene i bruk når høsten kommer. Det er jo ikke så mye som gjenstår.

tirsdag 28. mai 2019

Det er aldri for sent å snu


Det er ikke ofte det skjer. Faktisk tror jeg aldri at jeg har gjort det før. Men i dag malte jeg om det forholdsvis nymalte kontoret. Jeg trodde jeg hadde truffet ganske godt opp mot den originale fargen da jeg brukte fargen Havregrå. Inntrykket snudde etterhvert som den tørka, og jeg blei mindre og mindre fornøyd med fargevalget. Det er mulig at den hadde tatt seg bedre ut mot sørvest, men mot nordøst var det ingen klaff. Derfor bestilte jeg Vaniljegul i stedet.


Siden fargen under er mørkere må det nok to strøk til her, men det ser allerede mye triveligere ut enn før. Jeg er spent på hvordan det blir når det tørker, men uansett er det ysere enn før og det er bra. Fem timer ekstra arbeid og minst like mange dager med venting på at det skal tørke skikkelig blir forhåpentligvis verdt det.

tirsdag 21. mai 2019

Billigere enn ny sofa


Jeg har en vel ti år gammel sofa som er akkurat passe stor til stua, god å sitte i og i det hele tatt passelig på mange måter. Den holder seg stort sett godt også, med unntak av det ene armlenet. Plutselig begynte det å se veldig lurvete ut, som bildet under viser. Antakelig er årsaken at det er på den sida av sofaen vi begge må passere for å sette oss. Det så jo ikke så pent ut, men samtidig kan man jo ikke skifte sofa bare på grunn av det. Jeg har prøvd meg på et avbøtende tiltak, og sydd litt sammen først. Deretter satte jeg på tre små stjerner som jeg hekla av restegarn. Det holder forhåpentligvis ei stund framover. Fungerer det ikke er plan B å sy trekk til armlenene. 



tirsdag 14. mai 2019

Litt farge på tilværelsen igjen


Jeg har malt det første strøket på brystningspanelet. Det er brukt linoljemaling, og da ser alltid det første strøket på ubehandla tre litt skjoldete ut. Det er nok de lyseste partiene her som er nærmest det endelige resultatet. Fargen heter Salviagrön, og passer godt til stripene på tapetet fra Duro sin Atmosfär III-serie. Dette mønsteret heter Stella.

lørdag 11. mai 2019

Tapet, panel og listverk


Det blir noe så oppsiktsvekkende som brystningspanel og tapet på soverommet. Brystningspanelet starter omtrent der det opprinnelige panelet (med tapet på) sluttet. Etter påske har taket blitt panelt ferdig og brystningspanelet satt opp, og forrige helg var Mor & Datter AS i sving med tapetkniv og limrull. 


I dag har jeg gått over alle (de tusen) kvistene med to runder schellack. I tillegg har vi kommet godt i gang med listinga under taket. En fin måte å kamuflere noen av skjevhetene på. Det trengs endel akkurat i dette taket, for å si det sånn. Men til slutt kommer det til å bli veldig fint, tror vi.  

onsdag 1. mai 2019

Skallebjelken


Det har vært en effektiv dag, som starta med at jeg isolerte og panelte ferdig i taket på soverommet. På dette bildet ser man et glimt av det ferdige taket både i den gamle kontordelen og i soveromsdelen. Når alt av lister er på plass er jeg sikker på at dette blir ei veldig fin løsning. Deretter satte jeg opp det panelet som mangla på denne bjelken. Det er den som bærer golvet i andre etasje. Den er ikke så pen at jeg hadde lyst til å ha den åpen. Det har vært tilpassa ei dør her en gang i tida, og da er et bredt parti av panelet tatt vekk.


Det er samme type panel som vi har fått laga kopi av, og jeg huska at jeg hadde en rest med korte biter igjen etter badeprosjektet vårt. De lå innerst, borterst, nederst på roterommet på loftet, men jeg klarte å fiske fram det antallet jeg trengte for å dekke området. Det gikk akkurat sju bord mellom det originale panelet, og måtte bare tilpasses litt mot venstre der det var bare et halvt bord av det opprinnelige. Med maling på kommer det knapt til å synes at det er ei blanding av nytt og gammelt.

Og hvorfor skallebjelken? Jo, favorittsnekkeren er rager 1,98 over golvet. Bjelken er 1,97 over samme golv. Men det er litt å gå på nederst, så når han kommer hjem på neste friuke kan han ta av litt før vi setter på bunnen. 

tirsdag 30. april 2019

Det lønner seg å kildesortere


Glasset til ramma med farmor og farfar sitt brudebilde fulgte ikke med da jeg fikk bildet. Siden det er langt til nærmeste glassmester, og ikke så lett å huske alt man burde gjort når man en sjelden gang er i bynære strøk, har de blitt stående nærmest på spranget ut av ramma. Men så var jeg avgårde med glassavfall her om dagen, og da dukka løsninga opp.


Noen hadde latt dette skada glasset bli stående utenfor glasscontaineren. Mest sannsynlig fordi det ikke gikk gjennom hullet som er tilpassa flasker og syltetøyglass. Glasset var tynt og lett, og den biten som var hel var stor nok til mitt behov. Så dermed blei det med hjem. Jeg visste jeg hadde en glasskjærer et sted. Jeg hadde riktignok aldri brukt den, men klarte å få til et brudd som dugde til mitt bruk på første forsøk. Også helt gratis, da!


Dermed har bildet fått den beskyttelsen det trenger, og henger trygt på veggen igjen sammen med de andre brudebildene det er verdt å ha oppe. Jeg er spesielt godt fornøyd med hvor godt det står til dekoren på kommoden under.

torsdag 25. april 2019

Soverommet får nytt tak


Taket på soverommet var under nyere takplater det samme som på kontoret. Ikke så rart, forsåvidt, egentlig har jo dette en gang vært ett stort rom. På kontoret valgte vi å beholde det som det var. På soverommet var det derimot ikke like aktuelt. Selv om det er pent med bjelkene, er det ønskelig med litt lyddemping og isolasjon mellom etasjene. Ettersom taket i soverommet er baksida av gulvplankene på loftet, er det ikke så mye av de to tingene i utgangspunktet.


Samtidig er det jo pent med bjelker, så vi har valgt en mellomting. Vi lektrer ned 2 tommer, og isolerer med 5 cm. Bjelkene er 14 cm i utgangspunktet, så det blir fremdeles en stor del igjen av dem.


Deretter paneler vi. Vi bruker perlestoff av samme dimensjon som blant annet er å finne i taket på det som en gang skal bli nytt kjøkken. Det er også brukt på noen vegger, eller faktisk deler av vegger som for eksempel i gangen. Vi gjorde oss ferdig mellom tre av bjelkene i kveld, og så langt er vi veldig fornøyde med hvordan det ser ut.


Samtidig som vi blir mer og mer ferdig på soverommet, minker det igjen i materiallageret på det såkalte nykjøkkenet. Som jeg sikkert har nevnt tidligere mangler vi lagerplass for lange lengder, så dermed samles alt her. Også klesskapene fra soverommet står på samme rom, så akkurat nå er det rene hinderbanen fram til rene klær.

mandag 22. april 2019

Våren er her


Våren er absolutt her. I løpet av påskeuka har all sny og is på plenen utenfor oldemors hus smelta bort, og det er forholdsvis tørt og fint overalt. I dag har jeg tjuvstarta våronna med litt raking ved inngangspartiet og i de få blomsterbedene vi har. I tillegg har vi drista oss til å bære fram hagemøblene. Det er jo straks mai, og både rabarbra og stauder spirer såvidt i bedene.

tirsdag 16. april 2019

Årets påskeprosjekt


Årets påskeprosjekt handler om soverommet. Målet er å få gjort ferdig oppsetting av nye vegger, og etter to dager er vi ganske godt igang synes vi sjøl. Akkurat nå ser det skrekkelig kjedelig ut, men det blir nok litt mer spennende til slutt. Det kommer ei oppdatering når det begynner å ta litt mer form.

torsdag 4. april 2019

En ekstra sengeplass


Det er nærmer seg den tida på året da det er behov for så mange sengeplasser som mulig. Nå har vi fått en helt ny liten alkove inne på kammerset oppe i loftsleiligheta. Ei seng mamma og jeg fant oppe på mørkeloftet i 2006 er montert sammen og har fått ny madrass. Den er ikke så lang, men det er heller ikke alle gjestene våre. Rommet er dessverre ikke 100 % ferdig enda. Jeg hadde blant annet klart å fortrenge at døra krever litt arbeid før alt er klart. Likevel var det fristende re opp etter at det var kommet på plass litt bilder og annet. Jeg får heller ta alt ned igjen når den siste etappen skal tilbakelegges.

søndag 31. mars 2019

Milepæl: Soveromsgolvet på plass


Endelig er golvet ferdig lagt på soverommet. Omlag én måned forsinka, på grunn av en ubeleilig influensa og tomme materiallagre, men endelig kan vi stå på trygt underlag. Det er selvsagt en milepæl, og heretter blir alt annet arbeid enklere. Det gjenstår selvsagt masse, for hverken taket eller veggene er klare, men dette føles likevel som det største løftet. 

mandag 18. mars 2019

Helt klart for golv


Vi er helt ferdig å isolere i soveromsgolvet, og har lagt papp over bjelkene. Det skal visstnok hindre golvknirk. Meninga var at kompanjongen skulle hente golvbord mens jeg var på jobb i helga, men det viste seg dessverre at det er helt fritt for denslags i Tromsø by og omegn for tida. Strek i regninga, rett og slett. Nå har vi bestilt det vi trenger, og får det forhåpentligvis til neste gang vi har anledning til å jobbe litt på dette prosjektet.

mandag 11. mars 2019

Tapet som dateringsverktøy


I den innerste delen av soverommet vi jobber i nå dukka det opp noen tapetrester som var limt direkte på panelveggene. Panelveggen var malt grønn, noe som helt klart tyder på at tapetet ikke har vært den første overflata på dette rommet. Som bildet viser, var rullene stempla med Vallø, og et kjapt internettsøk på Vallø + tapet viste at dette tapetet var produsert på Vallø Tapetfabrikk i Vestfold. Fabrikken blei etablert i 1891 og drevet fram til 1980-tallet. De hadde mange populære mønstre, og det viste seg at Vestfoldarkivene har overtatt masse tapetprøver fra fabrikken som den siste disponenten Jan Raaen har hjulpet dem å datere. Fantastisk! Med god hjelp derfra, og litt flaks (det er et enormt arkiv å bla gjennom), er prøven på bildet over datert til enten 1930-tallet, eller like etter 2. verdenskrig. Mønsteret blei produsert i begge disse periodene. Ettersom rommet blei tatt i bruk som kontor for bestyreren på Samvirkelaget i 1946, er det ganske sannsynlig at det er da rommet har fått en liten oppfriskning.


På et seinere tidspunkt er dette tapetet, også fra Vallø, limt over det småblomstrete. I følge Raaen er dette et såkaltbrukskunstmønster, datert mellom 1953 og 1956. Det likner veldig på den type tapet jeg husker fra loftet til mine besteforeldre, som etablerte seg i den perioden. 

Jeg er veldig i tenkeboksen når det gjelder hva vi skal ha på veggene på soverommet. Vi har snakka om både panel, tapet og en kombinasjon av de to tingene. Vi har enda litt tid å tenke på, mens vi gjør ferdig golv og tak.

mandag 4. mars 2019

Grunnen er snart ferdig lagt


På fredag hadde jeg avspasering, favorittsnekkeren fridag og hans propell av en bror en fridag. Alt lå med andre ord godt til rette for å få på plass de siste golvbjelkene, stubbgolvet, vindsperre og isolasjon. Å sette opp golvbjelker i et rom som støter mot grunnmuren her i huset er en ganske krevende øvelse, der det går med mye tid til tilpasninger. Når det først var gjort, gikk det fort å legge stubbgolvet nedpå den kanten vi hadde montert ferdig i form av en bred planke under hver bjelke. Mens de to andre jobba med det, delte jeg opp ferdige remser med papp som skulle klemmes fast med lekter mellom hver bjelke. Etter at vel 50 meter med lekter var festa, var det å tide å ta helg.


På søndag ettermiddag henta jeg fram den isolasjonen jeg hadde på lager fra andre prosjekter, og isolerte etter nærmere direktiver fra svigerfar. Hans viktigste tips er at man skal ha et lag med stående isolasjon ytterst mot veggene. Dette er visstnok fordi liggende isolasjon kan synke litt sammen over tid og la det bli et lite mellomrom mellom golvet og isolasjonen etter hvert. Akkurat ytterst mot veggen vil man helst unngå det, og stående isolasjon skal visstnok være tingen. Jeg nådde nesten i mål med det jeg hadde. Det er bare omlag 2 kvadratmeter igjen, og det har en annen svigerbror lovt at jeg kan hente i hans overskuddslager. Deretter er det klart for et lag med knirkeforebyggende papp, og så - golvplank! 

mandag 25. februar 2019

Å få ting gjort


Jeg skal ikke påstå at jeg er veldig god til å få ting gjort. Noen vil kanskje til og med påstå det motsatte, og synes at det går ganske sakte med dette husprosjektet vårt. Men det er faktisk noen som har spurt meg hvordan jeg får gjort så mye på ettermiddagene etter jobb. Mitt første svar var at man ikke nødvendigvis skal lese altfor mye ut av sosiale media. I likhet med de fleste andre deler jeg stort sett bare bilder av det jeg har gjort, og ikke det jeg ikke gjør. Men som venninna mi som spurte sa: Jeg får ikke gjort noe som helst etter jobb, bortsett fra å svime av i sofaen. Det var nok en liten overdrivelse, men jeg kjenner jo følelsen. Selv om jeg neppe har noen livsendrende innspill å komme med, har jeg noen triks for å få meg sjøl til å gjøre noe oppussingsarbeid etter jobb som kanskje flere kan nyttiggjøre seg.


Alle monner drar
Det er ikke alltid man har tid eller energi til å avsette mange timer av ettermiddagen til å gjøre et stykke oppussingsarbeid, men jeg tror de fleste har tid til en halvtime de aller fleste av ukas hverdager. 5 x 30 minutter blir faktisk 2,5 timer i uka og det monner litt i den store sammenhengen. Ett strøk på golvlistene, eller ett strøk på karmene på kontoret som det øverste bildet viser, tar omtrent 30 minutter. Da er det gjort, og nok et punkt er strøket fra lista.


Hold flyten
Når jeg planlegger litt mer arbeid enn en halvtime på ettermiddagen bytter jeg ofte om på middagen og kveldsmaten for å unngå å bli slapp etter jobb. Da tar jeg bare en kjapp matpause når jeg kommer fra jobb, skifter til arbeidstøy med det samme, og begynner med det jeg hadde planlagt. Jeg er så heldig at jeg bor bare 5 minutter med bil unna jobben min, og jeg handler stort sett bare én dag i uka, så allerede klokka 16 er jeg vel hjemme og nesten klar til å begynne. Rundt klokka 18 er jeg ferdig med dagens oppgave, og kan vurdere om jeg tar kveld eller har lyst til å gjøre noe mer før jeg begynner med middagen.


Sett opp lister
Jeg er typen som lar meg motivere av å lage lister over hva som skal gjøres, for deretter å kunne krysse av etterhvert som ting blir gjort. Jeg deler oppgavene opp i overkommelige delmål sånn at det er lettere å se framdrift. Male listverk er atskillig mer overkommelig enn Pusse opp kontoret. Jeg har ei sånn liste for hvert rom vi jobber med eller planlegger å begynne på.


Gjør en forpliktende avtaler med sjefen
Sjefen er meg. Det er bare jeg som har innflytelse på hva jeg får gjort og hva jeg velger å utsette. For å unngå det siste, bruker jeg å gjøre avtaler med meg sjøl. På søndagskveldene ser jeg an uka og hvor mye tid jeg har på ettermiddagene (utenom kveldsjobb eller andre avtaler). Deretter setter jeg opp ei liste over det jeg mener det er overkommelig at jeg klarer å gjøre i løpet av uka. Jeg prøver å unngå å sette opp mer enn jeg vil rekke. Det er bedre å gjøre to oppgaver mer enn planlagt, enn å sitte igjen med ugjorte ting. Denne uka har jeg for eksempel planlagt å male karmene på kontoret (gjort!), rydde i verktøykaoset vi skapte i helga (og forhåpentligvis finne den torx-bitsen vi mista), og legge papp i stubbgolvet på soverommet.


Prioritér
Dette er kanskje det viktigste punktet (og der man kan stå i fare for å virke moraliserende). Den eneste måten å få ting gjort på, er å gjøre dem. Da må man droppe noe annet. De aller fleste av oss vet hva som er tidstyvene våre, enten det er endeløs scrolling på sosiale media, kikking på morsomme katte-videoer på nett eller klikking på siste nytt fra Kjendis-Farmen. Jeg er ikke på Facebook, og sparer sikkert masse tid der (som jeg taper litt av igjen på Instagram, når sant skal sies). Jeg synes heller ikke det er så mye spennende på TV, og har en godt innarbeidet vane med å skru av når det programmet jeg så er ferdig og avløses av en reality som egentlig ikke interesserer meg. Jeg skrur forsåvidt heller aldri  TVen før programmet jeg skal se begynner. Det er så fort gjort å bare bli sittende. 

Det er kanskje viktig å nevne at det ikke er noen unger inne i bildet her i huset som trenger tida mi. Likevel tror jeg bevisst fokus på arbeidsoppgaver og tidsbruk er til god hjelp for alle som synes de får lite gjort. Og som han sier han sprekingen: Berre gjer da! Som oftest tar det mindre tid enn man tror.

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...