Glasset til ramma med farmor og farfar sitt brudebilde fulgte ikke med da jeg fikk bildet. Siden det er langt til nærmeste glassmester, og ikke så lett å huske alt man burde gjort når man en sjelden gang er i bynære strøk, har de blitt stående nærmest på spranget ut av ramma. Men så var jeg avgårde med glassavfall her om dagen, og da dukka løsninga opp.
Noen hadde latt dette skada glasset bli stående utenfor glasscontaineren. Mest sannsynlig fordi det ikke gikk gjennom hullet som er tilpassa flasker og syltetøyglass. Glasset var tynt og lett, og den biten som var hel var stor nok til mitt behov. Så dermed blei det med hjem. Jeg visste jeg hadde en glasskjærer et sted. Jeg hadde riktignok aldri brukt den, men klarte å få til et brudd som dugde til mitt bruk på første forsøk. Også helt gratis, da!
Dermed har bildet fått den beskyttelsen det trenger, og henger trygt på veggen igjen sammen med de andre brudebildene det er verdt å ha oppe. Jeg er spesielt godt fornøyd med hvor godt det står til dekoren på kommoden under.