Kontorarbeid

Etter mange uker på farten, hadde vi endelig ei hjemmehelg samtidig, og kunne gjøre litt arbeid på huset igjen. Målet for helga var å sette opp panel på den nye veggen mellom kontoret og soverommet.  Siden vi i løpet av de siste åra har blitt nærmest eksperter på innvendig paneling, hadde vi ikke bedt innleiesnekkeren om å gjøre dette. 

Det var snakk om å panele to vegger, resten har det originale panelet i god behold. Og sjelden har det vel gått så greit å gjøre en jobb: Veggen var ferdig kubba med spikerslag i alle retninger, og panelet var fint og tørt og ferdig saga opp i ferdige lengder. Det var opprinnelig gjort klart til ett av soverommene oppe, men passa heldigvis like godt til kontoret.

Neste trinn blir å vaske ned de to veggene med originalt panel skikkelig, det tviler jeg på er gjort de siste 50-60 åra. I tillegg må alle kvistene på det nye panelet forsegles med schellakk. Deretter kan malepenselen hentes fram sammen med boksen med en helt ny farge jeg er veldig spent på. Meninga er at den skal likne mest mulig på den originale, så det blir spennende å se.

Etterpå må vi tilpasse taklister på den nye deleveggen, slik at det ser ut som det alltid har vært sånn som dette. Det tror jeg skal gå greit. Det er absolutt null isolasjon i taket, plankene man ser er golvet i det gule soverommet over. Vi har bestemt oss for å beholde det sånn. Estetikken trumfet alle motforestillinger.

Hvorfor grønt?

Jeg har bestemt meg for å skifte farger på huset. Da jeg malte for mange år sida, falt valget på to ulike gråfarger. Forsåvidt fint, men i takt med at landet er i ferd med å bli helgrått har tanken om å gjenintrodusere grønt på paletten modnet. Det er nemlig ikke en helt ny farge for dette huset.

Som den gamle midtstokken mellom disse to rammene avslører, har grønt vært brukt tidligere også. Da jeg overtok huset var alle rammene blå, men under den blå var det grønt. Jeg er litt usikker på hvilken farge staffasjen har hatt. Det er ikke så lett å se på de gamle bildene. Nå er imidlertid valget tatt om at rammene skal være kvite, så da blir det grønn staffasje.

For andre gang har jeg blanda farge sjøl for å få en passe lys farge. Egentlig tror jeg at jeg burde hatt en annen grønnfarge som utgangspunkt, men det var denne jeg hadde. Den nye fargen blei ikke helt lik den opprinnelige, men resultatet blei likevel fint når det kom opp på veggen. Blandingsforholdet er enkelt: 50 % bladgrønt og 50 % kvitt.

Vi malte alt ferdig før det blei satt opp av snekkeren vår. Som nevnt tidligere er staffasjen en ganske nøyaktig kopi av den originale, og jeg er veldig fornøyd med både grønnfargen og utførelsen.

Sørveggen - før og etter

Jeg lovte noen før- og etter-bilder av sørveggen, og starter med et etter-bilde fra en annen vinkel enn det jeg la ut sist. Som sagt er jeg veldig fornøyd med resultatet. Også snekkeren kommenterte at han syntes det var artig å ta ned stillaset og få se resultatet skikkelig.

På dette bildet av mine oldeforeldre med familie, som antakelig er tatt på slutten av 30-tallet, kan man se sørveggen slik den opprinnelig så ut. Den er panelt, men hva den er satt inn med er jeg usikker på. Ut fra et eldre postkort der huset vises, kan det se ut som den eneste veggen som var kvitmalt opprinnelig, var veggen mot sjøen. Det var ikke et ukjent fenomen på den tida. 

Dette bildet tror jeg er tatt på begynnelsen av 60-tallet. Her ser man tydelig at det opprinnelig var seks vinduer her, og ingen dør. Til sammenlikning fra bildet over, er vindusrammene malt i en mørkere farge, mens selve veggen og staffasjen er i ferd med å bli kvit. Det opprinnelige panelet synes tydelig.

Da jeg overtok huset, så det sånn ut. Antakelig hadde det vært helt nødvendig å skifte kledning på grunn av lekkasjer rundt noen av vinduene på et eller annet tidspunkt. Da valgte man stående kledning. Fire av vinduene er kledd igjen. Ett av dem er erstatta av døra opp til leiligheta, og de to siste er erstatta med mer moderne slagvindu fra 60-tallet. Fra denne vinkelen ser huset faktisk mer ut som et gjenreisniingshus enn et hus fra tidlig 1900-tall, slår det meg.

Allerede for to år sida skifta vi ut vinduene til to som passa litt bedre sammen med resten av huset, og etterhvert blei også døra skifta til ei mer solid ytterdør, men i samme stil. Sammen med den nye kledninga blei det ei veldig stor forandring fra bildet over, og ei forandring et langt steg i riktig retning igjen.

Veggen er ferdig!

Å komme hjem fra jobb i dag var ekstra artig. Stillaset var borte, staffasjen rundt vinduer og døra på plass, og hele veggen rett og slett ferdig. Og det blei utrolig bra! Akkurat som tenkt, og vel verdt pengene. Selv om det er litt fargeforskjell på den nye og den gamle kledninga på disse to veggene akkurat nå, harmonerer de likevel mye bedre sammen enn før.

I tillegg til at panelet er laga etter kopi av det originale panelet, fikk vi også snekkeren til å lage staffasje som er lik den som opprinnelig har vært på huset. Den er bevart i andre etasje på vestveggen og deler av østveggen, men ellers er den modifisert en eller annen gang for å gjøre plass til vannbrett. Man kan se det på det øverste bildet. Nå har vi et konsept som forener både vannbrett og original staffasje. 

En annen ting som er tilbakeført til det opprinnelige er avslutninga mot muren. Jeg skal legge ut før- og etterbilder seinere en gang, da kommer det til å bli veldig tydelig hvilken stor forbedring akkurat det er. Staffasjen har blitt grønn, og det er heller ikke en tilfeldig valgt farge. Mer om det også en annen gang.

Her er resten av østveggen. Sammen med nordveggen har denne delen siste rest av stående kledning. Jeg ønsker å bytte ut dette også, men når det blir kommer an å flere faktorer. Penger, f.eks, og prioritering opp mot andre behov i huset. Men før eller siden blir det gjort.

Et rom gjenoppstår

Eller kanskje jeg skal si at et rom blir til, for vi utvider jo faktisk dette rommet med ca 30 cm i bredden. Etter at snekkeren var nede for telling med ryggkink forrige uke, var det deilig å endelig se at noe skjedde innendørs igjen. Tidligere i uka har fuktsperre, nye golvåser og isolasjon kommet på plass. Da jeg kom hjem i ettermiddag var den nye veggen kommet opp, og golvbordene lagt.

Dermed kunne jeg trø inn på fast grunn for første gang på tre år i dette hjørnet av huset. Skjønt særlig fast var det vel ikke før det heller, det var vel stort sett belegget som var i fast form. Her ser man ganske godt hvor langt ut veggen er flytta i forhold til før. Listverket på den venstre sida av vinduet er tatt vekk fordi veggen gikk helt innpå vinduet. Hverken pent eller praktisk.

Døråpninga beholder vi omtrent på samme sted som den var, men døra blir litt større og ikke minst litt penere. Her sto det ei 60-tallsdør som ikke vil bli savna. Den som skimtes i bakgrunnen her er den siste av sin art her i huset, og den formen for rødliste den står på gir ikke håp om at den kommer til å overleve.