Juletrefest

For aller første gang siden jeg flytta inn i min oldemors hus har jeg juletre. Det har av praktiske årsaker ikke vært prioritert før, men i år fant vi ut at det var på tide. Selve treet (ekte gran fra ekte skog) kommer fra min barndoms dal, håndplukka av min far. Jeg ba om et lite ett, og det fikk jeg. Selv om det måtte friseres litt nederst var det sant og si et finere juletre enn vi hadde hjemme hos mamma og pappa på julaften.

Jeg hadde strengt tatt ikke så veldig mye pynt liggende, men lite er som kjent bedre enn ingenting og det gjorde seg veldig med et skikkelig juletre i stua. Julestemninga blei kraftig oppgradert i år, for å si det sånn. Oldemors gamle støpjernsfot passa perfekt til et lite grantre, og kom til heder og verdighet igjen etter å ha hengt i en streng på veggen i kottet i årevis. Oldemor hadde såvidt jeg husker bare et halvmeters stort plastjuletre de siste årene hun bodde her, så juletrefoten var nok ikke brukt på ei stund. Det er jo ikke allverdens vann den rommer, men med litt hyppig vanning håper vi å beholde barnålene på inntil trettende dag jul.

Glædelig Jul

Jeg er glad for at ikke riktig alle har gått over til jule-sms. Stort sett hver dag den siste uka har det ligget ett eller flere julekort i postkassa når jeg har kommet fra jobb på ettermiddagen. Jeg synes det er trivelig. Noen har laga kortet sjøl. Noen har brukt bilder av ungene. Noen har kjøpt de fineste de fant i butikken. Andre igjen har støttet veldedige formål som tjener noen kroner på julekort. Uansett er det trivelig.

Dette gamle julekortet fant jeg i en av mine olderfedres gamle utgave av Kiellands Garman og Worse. Han hadde nok brukt det som bokmerke. Det er adressert til hans søster Ingerborg som bodde i Fredrik Langes gate i Tromsø. Stempelet tyder på at det kanskje ikke nådde fram før jul: 22XII20, altså 22. desember 1920. 10 øre kosta det å sende julekort den gangen. Nå koster det nesten 100 ganger mer. Så er det jo også omtrent 100 år siden.

Julekort trenger ikke å være så avansert. Noen nøyer seg med en ferdigtrykt tekst. Andre skriver teksten selv. Noen skriver litt fra året som er gått. Andre nøyer seg med en kort lykkeønskning for jula og det nye året. Det spiller ikke så stor rolle det heller. Julekort er trivelig. Avsenderne av dette julekortet er forbilledlig. Med pen håndskrift står det:

Narvik den 20/12 - 20

en Glædelig Jul

og et Godt Nytaar

ønskes dig av

Mally og Jenny J.

Jeg ønsker det samme til dere!

Gavepryd / Gavefryd

Jeg liker gaver. Både å gi dem og å få dem. Og så liker jeg å pakke dem inn. Jeg takker konsekvent nei når butikkbetjeninga spør om jeg vil ha varene pakka inn. Den jobben vil jeg ha sjøl. For det første fordi jeg som sagt liker å pakke inn gaver. For det andre fordi jeg vil ha full råderett over papirvalg, band, merkelapp og alt som ellers måtte følge med. Jeg har skjønt at jeg ikke er den eneste.

Her i huset er alle julegavene i boks for i år. Postens frist for julepost er nådd med god margin, og både jeg og eventuelle mottakere som måtte bekymre seg for beholdninga under treet på julaften kan slappe av. Det som blir spennende nå er om innholdet faller i smak. Jeg krysser fingrene for det.

Bildene: Den grønne døra er et løst dørblad jeg har stående på loftet på vent. Den har vært et eller annet sted i huset, men jeg vet ikke hvor. Grønnfargen var nok en gjennomgangstone her før. Stolen er en av tre gjenlevende, trolig fra fordums storhet. Man kan ane en slags utskjæring under alle lagene med maling på stolryggen.

Heklestria

Dette huset er uløselig knytta til hekling: Min oldemor heklet omtrent alltid, og det er knapt et barnebarn som ikke har fått en hekleduk eller flere i julegave herfra. Og hekling er gøy, det syns jeg også. Derfor syntes jeg det var veldig artig da Tante Monica bestemte seg for å legge ut ei ny oppskrift på snøkrystaller hver dag fram til jul. Det er adventskalender med mening, det!

Foreløpig henger jeg litt etter, men i dag er det søndag og god tid til hekling så i løpet av dagen regner jeg med å være ajour igjen. Jeg bruker heklegarnet Idena Maxi og heklenål nr. 2, det funker bra.

Ventetida over

Endelig er det 1. desember! Advent, altså. Og til alt overmål falt dagen på en laaang, deilig lørdag. Alle innkjøp til helga blei gjort i går, så hele dagen står til fri benyttelse for småpusling hjemme. Herlig. Advent betyr visstnok Herren kommer. Jeg er strengt tatt ikke så veldig opptatt av den delen av julebudskapet, men jula har i tillegg mange andre verdier som jeg synes er viktig.

Puslinga i dag har bestått i å henge opp julestjernene i vinduet. Mer korrekt ei julestjerne i loftsvinduet, og et julehjerte i kjøkkenvinduet, og noen stjerner på lerkekvistene i gangen. Og så har jeg hengt opp julekransen på døra. Ekstra tidlig i år, den blei nemlig helt avglemt i fjor så nå skal det bøtes på gamle synder. Selv om det er nå den egentlige ventetida begynner, er det alltid fint når advent kommer. Tradisjonen tro har vi barfrost og sandstorm, og da trengs det mer enn ett stearinlys for å varme kropp og sjel. Ettersom vi er noenlunde i rute med julegaver og annet som hører jula til, er det ingen grunn til å stresse sjøl om det er bare tre uker til jul.

Litt større arbeid måtte også til for å komme i den rette stemninga: Huset er for en gangs skyld nyvaska, kun badet gjenstår. Sånt er mannfolkarbeid her i huset, på mi arbeidsliste gjenstår kun å åpne den første luka på sanitetens julekalender. Og så skal jeg drikke masse te.

Ha ei fin adventstid!