torsdag 30. juni 2011

Like uunnværlig som saksen og målebåndet

Hvordan tar jeg mål? Hvilket mønsternummer skal jeg bruke? Hva slags stoff og hvor meget skal jeg kjøpe? Dette og mye mer gir Ella Lund den flittige 50-tallshusmor svar på over 250 sider i verket Den store syboken. Slagordet er Sy til dem selv og deres barn.


Min oldemor var blant de husmødrende som skaffet seg boka, sammen med en hel koffert med mønsterark. Boka lover å gjøre det mulig å bygge opp og vedlikeholde hjemmets daglige garderobe i samsvar med de stadig skiftende moter. Som det heter i forordet: Med en symaskin i huset vil Den store syboken være det selvfølgelige supplement - like uunnværlig som saksen og målebåndet. Ikke rart dette var en av datidas må-ha.


Jeg har nesten sansen for tonen i disse gamle bøkene. Høflig og i De-form, og samtidig litt overbærende med leseren som åpenbart mangler forfatterens kunnskaper.


“Det kan være morsomt å sy, og enten man syr av nødvendighet - for å spare litt på husholdningspengene eller for å tjene en ekstraskilling - eller man har søm som hobby, er det både spennende og tilfredsstillende. Som kvinne kan De vanskelig finne noe som bedre kan uttrykke Deres intelligens og personlighet.”


Nåvel. Dette avsnittet tar jeg imidlertid til meg:


“Dette er en bok for den moderne kvinne som vet at det å kunne sy er like påkrevet og verdifullt i dag som på våre oldemødres tid.”


mandag 27. juni 2011

Strøkent


Med sommerværet er også årets malesesong introdusert. Eller mer presist sagt: Malesesongen blei offisielt åpna i dag, med første strøk med ny farge på bakdøra.

På høy tid, kan man si, ettersom jobben med veggen ned mot sjøen egentlig starta i fjor. Da hang vi høyt og lavt og fikk malt selve veggen (han) og litt annet småtteri (jeg). Og så, nærmest etter fast mønster, blei det full stopp lenge før sesongslutt. Men det nytter ikke å gråte over spilte malemuligheter, nå er energibeholderen og malingsspannet fylt opp igjen og det er ingen grunn til å slutte før jobben er gjort.

Det kan med andre ord ligge an til et etter-bilde etterhvert.

torsdag 23. juni 2011

Midtsommeraften


Midtsommer. Sankt Hans. Jonsok. Alle dugende navn på morgendagen. I kveld er det Midtsommeraften, eller Sankthansaften som vi alltid har sagt i min barndom. Hadde det ikke vært for noe så utrivelig som festdagsreduksjonen i 1770 kunne vi sett fram til helligdag og fri fra jobb i morra. Men vi blei altså avslørt allerede på 1700-tallet:

"Skiønt deres Anordning kan have havt et gudeligt Øiemerke, ere de dog mere blevne anvendte til Lediggang og Laster, end til sand Guds Dyrkelse; hvorfore det er bedre, at de efter andre Protestantiske Landes Exempel blive anvendte til Arbeide og nyttig Gierning."

10 helligdager forsvant med reformen. Likevel feirer vi sankthansaften. For egen del skal jeg skrive på eksamen i kveld. Det får være straffen for at de ukene som er gått siden den blei utlevert stort sett har blitt benytta til Lediggang og Laster.



Til trøst har jeg plukka en jonsokbukett. Som vase har jeg brukt gammelt arvegods fra min bestemor i dalen. Mugga kommer trolig likevel herfra, og har dermed gått i arv fram og tilbake fra min oldemors hus. I bunnen står det Tulowice, Polen. Buketten består selvsagt av en andel jonsokblom. Her er plukklista:
  • Hundekjeks Anthriscus sylvestris
  • Skogstorkenebb Geraniaceae sylvaticum
  • Engsoleie Ranunculus acris
  • Jonsokblom Silene dioica
  • Marikåpe Alchemilla

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...