Tredje søndag i advent

For å være i rute til jul bør man sikkert ha klar adventslysene første søndag i advent. Her i huset var de klare til tredje søndag i år. Det lever jeg godt med. I år var det fire ulike varianter i sølvplett som blei satt sammen med klassiske lilla lys og noen mer moderne lilla juletrær kjøpt på halv pris denne helga. 

Første søndag i advent

Siden jeg ikke har en eneste adventsstake i huset har det har blitt en tradisjon å gjenbruke noen gamle ting som egentlig er noe helt annet. I år blei det fire eggeglass fra oldemors skap, sammen med et lite serveringsfat i sølvplett fra bestemor og noen juletre fra en av de store ting&tang-kjedene. Det kommer absolutt til å funke. Med ønske om ei trivelig adventstid til alle.

God jul!

Det er allerede andre juledag, men enda lever den lille julestjerna jeg kjøpte noen dager før jul. De har en tendens til å miste de grønne bladene her i huset. Jeg har visst ikke helt knekt koden på sånne blomster enda. Den styggfine potteskjuleren hadde oldemor med seg helt til det siste, men nå har den funnet veien tilbake til dette huset. Jeg har ikke så mye gammeldags julepynt, så da er det ekstra artig med denne.

Denne bollen kommer fra bestemor i dalen. Da noen ting og tang etter henne skulle fordeles en gang var det ingen som ville ha denne. Sånne ting bruker vanligvis å ende opp hos meg. Jeg mener å huske at den blei brukt til nøtter før i tida. På den ene sida er det en sledefører med hundespann, på den andre sida er det en slede med en svær rein framfor. Jeg liker den.

Riktig god jul til alle!

Lys i mørketida │ Lys i gamle hus

Jeg har ikke noen fast adventsstake som tas fram hvert år. Det hadde sikkert vært koselig det også, men har bare ikke blitt sånn. I stedet har jeg hatt litt ulike varianter hvert år. I år blei det denne gamle kakeforma fra Høyang sammen med fire kubbelys. I bunnen hadde jeg litt sand fra fjæra slik at lysene skal stå stødig. Rundt lysene pynta jeg med litt småtteri jeg kjøpte hos de to søstrene som selger så mye rart. Det betyr at man må passe litt ekstra på når lysene begynner å brenne helt ned, men å passe på er jo forsåvidt en god huskeregel uansett når det kommer til levende lys.

Ett år tidligere brukte jeg fire Festivo-lysestaker fra Iittala som jeg pynta med lilla papirstjerner. Det fungerte også fint. Jeg har også brukt fire like lysestaker fra Figgjo, og andre år har jeg nok rett og slett ikke hatt adventsstake. Ikke så tradisjonsbundet på dette feltet, med andre ord.

En annen, litt nyere lystradisjon som jeg også har fulgt i år er "Lys i gamle hus". Ressurssenteret for eldre landbruksbygninger kom med ideen, og magasinet Lev Landlig, Fortidsminneforeningen og Bygg & Bevar kastet seg på. Jeg har lest om  det flere år nå, og på aksjonsdagen 14. desember i år fant jeg ut at jeg skulle tenne et lys her i huset også. Egentlig skal man kanskje helst finne er ubebodd gammelt hus som man synes fortjener litt oppmerksomhet, men dette huset var jo nettopp det en periode før jeg overtok. Og av de 21 rommene jeg har, er det egentlig bare 14 som er beboelig året rundt. Så jeg valgte meg et vindu i det minst ferdige rommet i hele huset - det uten golv - og satte et brannsikkert lys i en gammel isbeholder.

Godt nytt år!

Vi har virkelig gjort nytte av det "nye" rommet i jula. I går var vi åtte til bords under nyttårsmiddagen. Været var på vår side med temperaturer på omlag null og ingen vind, så dermed var det ekstra lunt og fint og ingen trekk langs gulvet når gjestene ankom klokka 20. På dette bildet ser man døra inn til spiskammerset, som blei satt inn i midten av november. Etterhvert skal den lyse veggen til høyre også rives, og erstattes med samme type panel som i resten av rommet.

,

Stearinlys er fantastiske, de kaster et flatterende skjær over hele rommet, sånn at man glemmer at det meste foreløpig mangler. Det har uansett vært ei stor forandring siden vi begynte å puske i denne delen av huset i januar i fjor. Det blir spennende å se hvilke bilder som kan legges ut i januar neste år.

Godt nytt år!

Juleselskap på "nykjøkkenet"

De som kjenner oss og huset har fått med seg at vi har mer eller mindre konkrete planer om et nytt kjøkken etterhvert. Alle som spør når det skal være ferdig får samme svar: 2018. Det er greit å ikke knekke ryggen på for høye ambisjoner. Etter at vi begynte rivejobben her på dette som i en periode på 50 - 60 år har vært to rom, har det tjent ulike funksjoner; både som gjesterom i pinsa og som malestue for vindusprosjektet nå i innspurten av det. Nå var det imidlertid spisestue vi trengte. Vi skal være 11 til bords i kveld, og selv om det lar seg gjøre, blir det litt i trangeste laget på dagens kjøkken. Dermed blei løsninga å lage ei midlertidig spisestue her inne.

Rommet har verken egne varmekilder, listverk eller særlig annet på plass. Et par flyttbare oljeovner, masse stearinlys i hvert vindu og hver krok, lånte gardiner på koseskaft, improvisert vegg-til-vegg-teppe av hele husets forråd av filleryer, og noen juleplakater og gamle julekort som dekor har gjort rommet om til ei ganske koselig spisestue. Vi har allerede testa den ut på gårsdagens formiddagsgjester, som har gitt ståkarakter. Skulle det bli trekkfullt, står det en kurv med ull-lester i hjørnet. 

Fjortende dag jul

En dag på etterskudd er jula pakka ned og juletreet båret ut av huset. Meninga var å gjøre det i går, altså trettende dag jul, men det var det ikke tid til. På slutten av dagen fikk jeg imidlertid tid til å lese noen nettaviser. Der var det en velkjent - og såvidt jeg vet flink - interiørekspert (avisens tittel) som hevdet at han lot seg provosere av folk som ikke rydda bort jula før nyttår. Han mente til og med at de av oss som ikke gjorde det rett og slett var late.

Jeg lot meg et øyeblikk provosere sjøl. Av den godeste eksperten. Hørt sånt, da! Det er da t-r-a-d-i-s-j-o-n (følte at forklaringa hadde behov for å staves høyt og tydelig) å ha jul til trettende eller tyvende dag jul. Ikke latskap. Jobben må jo gjøres før eller siden uansett, så det innebærer ikke akkurat mindre arbeid om man venter.

Hvis denne interiøreksperten lover å være mer raus med oss andre, så skal jeg love å ikke la meg provosere av at han (etter mitt syn) opptrer litt ignorant og kaster ut jula for tidlig.

God jul fra Oldemors hus

I år ble det litt retro-stemning på kjøkkenet til jul. Oldemors gamle julegardiner dukka opp i ei skuff da jeg var på leting etter juleduk til kjøkkenbordet, og jeg fikk lyst til å henge opp dem i stedet for fjorårets kappe.

De var litt gulnet av elde og tobakksrøyk, og kanskje litt slitt av vask, men ellers full av gammeldags julestemning.

Nå begynner det så smått å lukte pinnekjøtt i huset, og vi gløtter litt på de faste juleprogrammene på NRK1 bare for å sjekke at det ikke er noe som er annerledes enn det var i fjor.

Riktig god jul til alle som er innom!

Fire generasjoners krumkaker

Jeg skal ikke skryte på meg å ha bidratt til å opprettholde noen lange og gode baketradisjoner her i huset. Det har på det meste vært to slag julekaker å velge mellom i mi regjeringstid. Jeg foretrekker i grunnen gjærbakst og den slags, og har et ganske anstrengt forhold til sandkaker og dess slektninger. Krumkaker derimot, er en favoritt, og den jeg velger om det skal bakes.

Jeg bruker bestemors oppskrift, og har pleid å legge turen til farmor for å låne hennes krumkakejern under stekinga. Livets gang har latt den lille tradisjonen gå ut av sortimentet, så i år lånte jeg mammas jern hjem i stedet. Det var da det slo meg, at her er faktisk fire generasjoner involvert.

Krumkakekrummeren jeg bruker tilhørte min oldemor og fulgte med huset. Oppskrifta og den supefine kakeboksen dedikert krumkaker og intet annet er arv fra bestemor. Jernet er mammas. Og baksten, den står jeg for.

I et anfall av julesnillhet stekte jeg opp dobbel porsjon, og fylte en boks til mamma også. Suksessoppskrifta er som følger (ca 25 stk):

200 g smør

200 g sukker

250 g hvetemel

1 ts kardemomme

5 egg

1 - ss kaldt vann

Rør smør og sukker hvitt.

Bland hvetemel og kardemomme, og bland vekselvis inn i smør- og sukkerblandinga.

La gjerne røra stå over natta.

Bland i 1 ss vann før steking, mer dersom røra er for tjukk.

Pakket og klart

Det er ikke så mye vi er i rute med i år - tida har visst forsvunnet mens vi har vært opptatt med andre ting - men omtrent alle julegavene er i alle fall pakka inn. Endel av dem skal sendes i posten, og da er det jo greit å få det gjort innen forsendelsesfristen. Og ettersom fristen er over ei uke før jul har man plutselig dagevis til overs til andre juleforberedelser. Ett hav av tid, ikke sant?

Det litt grove gavepapiret jeg kjøpte allerede i januar (etterjulssalg anbefales) passa godt til den litt røffe veggen på loftet, og en gammel striesekk som dukka opp da vi rydda mørkeloftet. Nesten litt synd å måtte gi dem bort, de er så langt det eneste i huset som peker mot jul dersom man ser bort fra adventsstakene. Men det drypper jo inn en og annen i retur, som legges på pianoet i påvente av at juletreet skal komme i hus, så jeg får kose meg med synet av dem i stedet.

Den første og dagen før første

Sammenlikna med i fjor råder det fullkommen ro og harmoni her i huset første søndag i advent. Dagen går ikke upåaktet hen, og i år blei det denne varianten. Vi har ikke en fast adventsstake, så da er det opp til fantasien og lysestake-lageret hva det blir til. Fornøyd med disse fra Figgjo flint, som jeg har samla på ei stund (har maaange). Sammen med mammas gamle lilla duk blir det advent så det svinger.

Og i morra er det første dag i desember - hu hei hvor det går!

Snøen som falt i fjor

I adventa fjor la bloggtante Monica ut flere oppskrifter på heklede snykrystaller i sin krystallkalender. Til sammen hekla jeg 14 (eller var det 16) av krystallene, men så tok tida meg og jeg fikk dem ikke dampa og stiva før jul. Etter jul gjorde jeg dem imidlertid klar, men i år var problemet at jeg ikke kunne finne dem.

Det logiske ville jo vært å legge dem sammen med den andre julepynten, men der var det ikke så mye som et snyfnugg. Det nest mest logiske var antakelig handarbeidskurven, der de til slutt dukka opp i romjula. Her er de hengt opp på noen lerkekvister for felles avfotografering, men nå har de funnet plassen sin på juletreet. Der gjorde de seg godt - slike adventskalendre kan jeg like!

Jul i oldemors hus

Etter månedsvis med et oppussingsprosjekt på gang midt i huset var det deilig å sette seg ned på seinkvelden bittelille julaften og se at alt av verktøy, bordender og smårusk var rydda bort, støvet var tørka, golvene vaska og juletreet på plass. Jeg fikk til og med tid til å sy nye julegardiner etter inspirasjon fra Interiør og kreativiteter, en ny vri på et av oldemors heklerier.

Mine gamle onkler som feiret sine barndoms juler her har fortalt litt om hvordan jula blei feira da de var små. Det var i tida rundt og etter andre verdenskrig, på den tida det kanskje var større forskjell på hverdag og fest enn i dag. I dag har vi jo mer enn nok av alt, alltid.

Det ikke var noe spesielt til middag på julaften, men på kvelden kokte oldemor kakao, og smurte på et stort fat med brødskiver med godt pålegg. Kakao var slett ikke en hverdagslig sak: Det var som nektar for oss! Pålegget var hjemmelaga: fårerull, kokt saltet fårekjøtt, geitost og hvitost. Dersom de hadde en gris å slakte, blei det laga leverpostei, hodesylte og sylteflesk. Oldemor laga også kryddersild og sursild.

Etter at de hadde spist var det åpning av julegaver. Det er kanskje på dette området dagens jul skiller seg mest fra jula på den tida. Kjøpepress var ikke et ord engang, og de fleste fikk myke pakker. Ikke var det så mange gaver til hver heller. Kanskje ikke så rart da at onkel T husker sin første gave så godt: Min første julepresang var en opptrekkbar hvalfisk på hjul som sprutet gnister når den for rundt på gulvet. Den kom fra en eller annen slektning i Tromsø, og den stelte jeg pent med!

1. juledag var det tid for en bedre middag, som regel småsteik med grønnsaker og poteter. Under krigen var ikke tilgangen å kjøtt alltid like god, men stekt fisk eller fiskekaker var heller ikke å forakte. Jeg skulle likt å se den som hadde gledet seg til fiskekaker til julemiddag nå til dags.

Denne dagen hadde alle finklærne på. Man fikk ikke gå på besøk, men måtte pent holde seg hjemme og leke med det man hadde fått i presang. 2. juledag fikk de igjen gå på besøk til naboer, eller de fikk selv besøk. Ofte var det fine slektninger fra Tromsø som kom, eller ungenes skolekamerater.

Selv om det var krig og mangel på det meste i fem av barneårene til mine onkler, tror jeg ikke de merka så mye til det da de var små. De hadde ei mor som klarte å skape den gode julestemninga likevel. Med de ny-gamle julegardinene gjør hun det igjen, denne gangen for oss som bor her i dag.

Kakelinna / Når en pepperkakebaker baker pepperkakekaker

I løpet av et døgn var temperaturforskjellene her på omlag 20 grader, fra kaldt og klart vintervær og minus 14 til ekstremregn og sju varmegrader. Kakelinna, med andre ord. Den uunngåelige mildværsperioden før jul. Ikke akkurat ideelt, spesielt ikke nå som vi hadde så fin sny.

Tidligere trodde man visst at det var all ovnsvarmen i forbindelse med julebaksten som varma opp været. Meteorologisk institutt avliver riktignok den myten, men likevel er visstnok kakelinna et beviselig statistisk fenomen.

Her i huset kan uansett ikke dagens generasjon beskyldes for å bidra spesielt mye til kakebakstrelatert global oppvarming. Dersom det bakes til jul er det som regel høyst en sort. Havrekjeks for noen år siden, krumkaker i fjor. I år har jeg bakt pepperkaker. Det har jeg aldri vurdert tidligere, men etter å ha smakt pepperkaker med chili og appelsin hos ei venninne var jeg bare nødt til å røre sammen en deig sjøl også. De anbefales for alle som ønsker en liten vri på tradisjonene, men er kanskje ikke en variant som faller de arme små i smak.

Det så ut som oldemors gamle kakeboks trivdes med litt innhold igjen. Nå gjelder det bare å huske at man har dem liggende når man får julebesøk.

1. mandag i advent

Det blei ikke tent lys her i huset i går, men nå er adventstida i gang også her i huset. Vi finner sagflis overalt, og jeg synes det står ting uansett hvor jeg snur meg (skrumaskiner på lading, malingsspann, baderomsartikler på midlertidig tilholdssted osv. osv osv.), men det får ikke hjelpe.

I år er det en ny vri på stjernene. De har fått følge av fire iittala-lysestaker. Slike har det vært store mengder av i de fleste hjem her i området, det var nemlig ikke uvanlig å ta den forholdsvis korte turen over til Finland for å handle kjøtt, filleryen (!) og forskjellig mikk-makk hos den lokale kjøpmannen på den andre sida grensa. Så mye billigere var kjøttvarer en gang i tida at kjøttunger var et begrep her i området. Fremdeles tar vi turen over i ny og ne, men disse lysestakene har visst gått ut av sortimentet.

Juletrefest

For aller første gang siden jeg flytta inn i min oldemors hus har jeg juletre. Det har av praktiske årsaker ikke vært prioritert før, men i år fant vi ut at det var på tide. Selve treet (ekte gran fra ekte skog) kommer fra min barndoms dal, håndplukka av min far. Jeg ba om et lite ett, og det fikk jeg. Selv om det måtte friseres litt nederst var det sant og si et finere juletre enn vi hadde hjemme hos mamma og pappa på julaften.

Jeg hadde strengt tatt ikke så veldig mye pynt liggende, men lite er som kjent bedre enn ingenting og det gjorde seg veldig med et skikkelig juletre i stua. Julestemninga blei kraftig oppgradert i år, for å si det sånn. Oldemors gamle støpjernsfot passa perfekt til et lite grantre, og kom til heder og verdighet igjen etter å ha hengt i en streng på veggen i kottet i årevis. Oldemor hadde såvidt jeg husker bare et halvmeters stort plastjuletre de siste årene hun bodde her, så juletrefoten var nok ikke brukt på ei stund. Det er jo ikke allverdens vann den rommer, men med litt hyppig vanning håper vi å beholde barnålene på inntil trettende dag jul.

Glædelig Jul

Jeg er glad for at ikke riktig alle har gått over til jule-sms. Stort sett hver dag den siste uka har det ligget ett eller flere julekort i postkassa når jeg har kommet fra jobb på ettermiddagen. Jeg synes det er trivelig. Noen har laga kortet sjøl. Noen har brukt bilder av ungene. Noen har kjøpt de fineste de fant i butikken. Andre igjen har støttet veldedige formål som tjener noen kroner på julekort. Uansett er det trivelig.

Dette gamle julekortet fant jeg i en av mine olderfedres gamle utgave av Kiellands Garman og Worse. Han hadde nok brukt det som bokmerke. Det er adressert til hans søster Ingerborg som bodde i Fredrik Langes gate i Tromsø. Stempelet tyder på at det kanskje ikke nådde fram før jul: 22XII20, altså 22. desember 1920. 10 øre kosta det å sende julekort den gangen. Nå koster det nesten 100 ganger mer. Så er det jo også omtrent 100 år siden.

Julekort trenger ikke å være så avansert. Noen nøyer seg med en ferdigtrykt tekst. Andre skriver teksten selv. Noen skriver litt fra året som er gått. Andre nøyer seg med en kort lykkeønskning for jula og det nye året. Det spiller ikke så stor rolle det heller. Julekort er trivelig. Avsenderne av dette julekortet er forbilledlig. Med pen håndskrift står det:

Narvik den 20/12 - 20

en Glædelig Jul

og et Godt Nytaar

ønskes dig av

Mally og Jenny J.

Jeg ønsker det samme til dere!

Gavepryd / Gavefryd

Jeg liker gaver. Både å gi dem og å få dem. Og så liker jeg å pakke dem inn. Jeg takker konsekvent nei når butikkbetjeninga spør om jeg vil ha varene pakka inn. Den jobben vil jeg ha sjøl. For det første fordi jeg som sagt liker å pakke inn gaver. For det andre fordi jeg vil ha full råderett over papirvalg, band, merkelapp og alt som ellers måtte følge med. Jeg har skjønt at jeg ikke er den eneste.

Her i huset er alle julegavene i boks for i år. Postens frist for julepost er nådd med god margin, og både jeg og eventuelle mottakere som måtte bekymre seg for beholdninga under treet på julaften kan slappe av. Det som blir spennende nå er om innholdet faller i smak. Jeg krysser fingrene for det.

Bildene: Den grønne døra er et løst dørblad jeg har stående på loftet på vent. Den har vært et eller annet sted i huset, men jeg vet ikke hvor. Grønnfargen var nok en gjennomgangstone her før. Stolen er en av tre gjenlevende, trolig fra fordums storhet. Man kan ane en slags utskjæring under alle lagene med maling på stolryggen.

Heklestria

Dette huset er uløselig knytta til hekling: Min oldemor heklet omtrent alltid, og det er knapt et barnebarn som ikke har fått en hekleduk eller flere i julegave herfra. Og hekling er gøy, det syns jeg også. Derfor syntes jeg det var veldig artig da Tante Monica bestemte seg for å legge ut ei ny oppskrift på snøkrystaller hver dag fram til jul. Det er adventskalender med mening, det!

Foreløpig henger jeg litt etter, men i dag er det søndag og god tid til hekling så i løpet av dagen regner jeg med å være ajour igjen. Jeg bruker heklegarnet Idena Maxi og heklenål nr. 2, det funker bra.

Ventetida over

Endelig er det 1. desember! Advent, altså. Og til alt overmål falt dagen på en laaang, deilig lørdag. Alle innkjøp til helga blei gjort i går, så hele dagen står til fri benyttelse for småpusling hjemme. Herlig. Advent betyr visstnok Herren kommer. Jeg er strengt tatt ikke så veldig opptatt av den delen av julebudskapet, men jula har i tillegg mange andre verdier som jeg synes er viktig.

Puslinga i dag har bestått i å henge opp julestjernene i vinduet. Mer korrekt ei julestjerne i loftsvinduet, og et julehjerte i kjøkkenvinduet, og noen stjerner på lerkekvistene i gangen. Og så har jeg hengt opp julekransen på døra. Ekstra tidlig i år, den blei nemlig helt avglemt i fjor så nå skal det bøtes på gamle synder. Selv om det er nå den egentlige ventetida begynner, er det alltid fint når advent kommer. Tradisjonen tro har vi barfrost og sandstorm, og da trengs det mer enn ett stearinlys for å varme kropp og sjel. Ettersom vi er noenlunde i rute med julegaver og annet som hører jula til, er det ingen grunn til å stresse sjøl om det er bare tre uker til jul.

Litt større arbeid måtte også til for å komme i den rette stemninga: Huset er for en gangs skyld nyvaska, kun badet gjenstår. Sånt er mannfolkarbeid her i huset, på mi arbeidsliste gjenstår kun å åpne den første luka på sanitetens julekalender. Og så skal jeg drikke masse te.

Ha ei fin adventstid!