tirsdag 31. januar 2012

Hel ved


I det siste har kuldegradene stabilisert seg mellom minus 8 °C og minus 12 °C. Brr. I tillegg er det vind. Dobbelt brrr. Da kan det være ei ekstra utfordring å bo i et over 100 år gammelt hus, der vinduene i beste fall har dobbelt glass og der golvene ikke akkurat er isolert i henhold til de siste byggeforskriftene.

Sånne perioder er det godt med litt bjørkeved i skjåen. I det siste har det gått litt av den sorten og lageret begynte å skrumpe faretruende inn. Men her om dagen kom det heldigvis ny forsyning fra en ikke ukjent pensjonist i dalen. Så da er det bare å fylle vedkurven igjen.

lørdag 28. januar 2012

Uredde gjester


Jeg hadde trivelig besøk i går, av min onkel S og tante T. Antakelig kloke av skade hadde de med seg både bamsemums og nøttemiks. Denne unge damen hadde imidlertid slått på stortromma og bakt. Ja, rett og slett blandet egg, sukker og resten av ingrediensene til ei god gammeldags rullekake.


Med strupene lesket av varm te og smørkremen i den overraskende gode og luftige kaka gikk samtalen til langt ut i de små timer, og vi kom selvsagt inn på temaet Åndenes makt. Kjærestens teori blei malende beskrevet for de nye lytterne, og saken blei grundig drøftet på saklig vis. Min onkel stilte seg noe tvilende til det hele. Jeg må jo innrømme at en hel oppvekst i huset trolig gjør ham til noe av et kronvitne. På den annen side: Den ånden som stiller øverst på lista av mistenkte i vår sak forlot vår materielle verden lenge etter den tid.


Uansett kunne min onkel fortelle at han aldri hadde vært redd her i huset. Det vil si, han hadde aldri fått anledning. Da han, som yngstemann i flokken, blei stor nok til å være alene hjemme mens min oldemor dro på bygdekino med venninner eller i annet ærend der små gutter ikke skulle være med, hadde han nemlig vært bittelitte grann redd. Men det kunne han ikke si, for min oldemor skrøt til alle venninnene sine og sa at "Nei S, han er så flink at.  Han kan være alene hjemme uten problemer." Og da kunne han jo ikke si noe, da, han måtte bare være alene hjemme. I et stort gammelt hus, med to store etasjer og masse lyder på loftet. Det nytter ikke å gå rundt å være redd i lengden da, nei.

Bildene: Serviset er umerket, men et av min oldemors gamle.

mandag 23. januar 2012

Ting Tar Tid / Alt henger sammen med alt / Åndenes makt


Ting Tar Tid.

Det har seg slik at gangen ikke er riktig ferdig enda. Fordi jeg ikke finner de gamle beslagene til kommoden. Fordi jeg fikk nytt kjøleskap for ei stund siden og det gamle fremdeles står i gangen.

Alt henger sammen med alt.

Kjæresten har imidlertid en annen teori. Han tror det er Åndenes makt. Muligens. For i tillegg til det ovennevnte har jeg et prosjekt på gang i stua som skulle være ferdig til jul. Som enda ikke er ferdig. Fordi vi venta på elektriker. Og venta. Og venta. Og til slutt bestilte ny elektriker. Som vi venta på. Og etterlyste. Før han til slutt kom. Kjæresten har følgelig en mistanke om at min oldemors mangeårige venn og samboer O ser noe misbilligende på de forandringene som skjer. Han døde riktignok på 90-tallet, men likevel. I følge denne teorien har han gjemt beslagene, og holdt elektrikeren unna så lenge han kunne.

Det er O som er avbildet i den fine matrosdressen på bildet over. Den søte lille gutten kan da umulig ha noe med saken å gjøre. Min egen teori er som følger: Jeg har samla på så mye skrot og skrammel at det ikke er mulig å finne noe lengre. Gamle kjøleskap får ikke plass i en Toyota Corolla, og blir dermed stående i gangen inntil noen med stor varebil forbarmer seg over eieren. Og elektrikere er rett og slett ikke til å stole på.

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...