søndag 29. mai 2011

Navnet skjemmer ingen

En del av det elektriske utstyret i min oldemors hus har nådd pensjonsalderen, og leveres ubarmhjertig inn til resirkulering hos nærmeste el-forhandler. Første apparat ut var den gamle stråleovnen på kjøkkenet, erstatta med en termostatstyrt og vegghengt panelovn. Den nye ovnen er riktignok ikke like fin som den gamle, men sjarm må av og til vike for sikkerhet.


Neste apparat ut var varmtvannsberederen i kjøkkenbenken. Den kunne riktignok vært spart enda noen år (vi snakker altså AFP her), men ettersom den var trykkbasert og avhengig av et blandebatteri som ikke lenger finnes på markedet måtte den også ta veien ut av huset da det gamle blandebatteriet takka for seg. Varmtvannsberederen bar det utmerkede navnet Lauguna. Hva kan vel være mer passende på et apparat som forsyner husstanden med deilig varmt vann enn akkurat det - ei blanding mellom lauge og lagune? Det var i alle fall det jeg trodde som var bakgrunnen. Men et kjapt nettsøk forteller at da Lauguna fabrikker blei etablert i Trondheim i 1933 var det litt andre tanker som lå bak. Lauge, altså bade, stemmer. Una derimot, er gammelnorsk for å trives. Navnet blei likevel ikke dårligere spør du meg.


Her om dagen forsvant også en prehistorisk variant av varmekilden panelovn ut døra. Det var da jeg for alvor skjønte at dette med treffende navn tydeligvis var en sport før i tida. Den heter nemlig Riviera. Ikke verst. Men jeg tror faktisk jeg kommer nærmere de temperaturene med en ny ovn.


torsdag 19. mai 2011

Storfint besøk

Hvert år siden jeg overtok min oldemors hus har jeg hatt storfint besøk en gang i løpet av våren eller sommeren. Da har mine fem gamle onkler søkt tilbake til sine barndomstomter, og fylt loftet med kofferter og stua med trekkspillmusikk, gode historier og mye fliring. Veldig hyggelig. De er i anmarsj nå også, og har i år også toppet laget med min tante og hennes samboer som til daglig holder hus i Irland. Til sammen sju gjester altså. Og plass til alle - i hver sin seng. Det er godt det er mildt i været sånn at man kan ta i bruk loftet.

Som alle store stjerner har mine onkler sin egen rider når de er på turné. Jeg slipper heldigvis å gå til store ytterligheter for å gjøre guttene fornøyde. Det holder lenge at jeg setter fram den gamle kaffekjelen fra Cathrineholm, den gule termokanna og den blåmønstrede kaffekoppen min onkel T foretrekker.

Den yngste av de fem brødrene foreslo at vi innførte egne ordensregler i år, basert på tidligere års erfaringer:
  • Ingen drikking og kauking etter kl. 19.00.
  • Glass, særlig Kosta Boda og liknende kostbare saker, må behandles med ytterst varsomhet og holdes med begge hender.
  • Trekkspilling må fortrinnsvis foregå utendørs.
  • Den som begynner å sove/duppe av i sofaen om ettermiddagen/kvelden, må være i seng før kl. 21.00.
Jeg skal vurdere regelinnføring fortløpende, etter behov.

tirsdag 17. mai 2011

Revolusjonære glass

Norgesglass er ikke akkurat sjelden vare ettersom de er produsert i omlag 75 millioner eksemplarer, men de passer bra på en dag som denne. De revolusjonerte nemlig den norske husholdningen med nye muligheter for konservering av mat.

Min oldemor har etterlatt seg seks - sju Norgesglass i skapet boden. Hun brukte dem nok først og fremst til sylting og hermetisering, mens jeg har henta dem fram igjen til oppbevaringsformål. Dette er den største typen, som med sine tre liter rommer ris og pasta til mer enn én middag.

Norgesglass blei produsert i årene 1908 til 1978. Ettersom mine glass har bokstavene DG for Drammen glassverk prega inn i bunnen er de nok fra tida før 1958. De har absolutt tålt tidens tann.

Gratulerer med dagen!

mandag 16. mai 2011

Skammekroken


På et kjøkken med mange dører og vinduer og vanskelige kriker og kroker er det ikke alltid så lett å møblere praktisk. Da min oldemor bodde her hadde hun sitt system. Jeg har prøvd å finne fram til mitt.

Før-bildet under viser hvordan det så ut i kroken da vi gjorde en jobb i et anna hjørne av kjøkkenet. (Et dårlig skjult forsøk på å unnskylde rotet der, altså...). Etter-bildet over viser hvordan det ser ut i dag, etter at et nytt lite skap fra et verdenskjent møbelvarehus er montert og malerkosten er svingt noen omganger. Fremdeles "en fra hvert prestegjeld", men likevel så mye mye bedre.

onsdag 4. mai 2011

Vekk i morgen

Vekk i morgen heter halsdropsene som kurerer rusk i halsen i løpet av et døgn. Disse gamle takplatene har vært mer av et rusk i øyet de siste årene der de har ligget på veibrinken ovenfor min oldemors hus, helt siden de blei tatt ned fra taket da det blei renovert for noen (mange) år siden. Kuren for den slags rusk har imidlertid ikke vært unnagjort på et døgn.

Det er dessverre ikke bare-bare å bli kvitt slike plater. De inneholder nemlig en ikke ubetydelig mengde asbest, i moderne tid best kjent for sine kreftfremkallende egenskaper. Sånt tar man jo på alvor, og kontakter sitt lokale avfallsselskap for å undersøke mulighetene for å få levert platene på forsvarlig vis. Levering lar seg gjøre, får man til svar, men for ikke mindre enn et femsifret beløp. Og da må man i tillegg organisere transporten sjøl.

Etter et fåfengt forsøk på å nå fram med fornuft står man da igjen med to alternativer: Gjøre som "alle andre" og grave platene ned på en usjenert flik av tomta, eller se seg om etter andre alternativer. Det siste fantes heldigvis. Ikke gratis det heller, men i morra er platene vekk. Det er nesten verdt et lite drops.

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...