søndag 19. august 2018

Ekstraarbeid utenom planen


Etter at snekkeren hadde fjerna sanda inne i den gamle boden i forrige uke, viste det seg at den ene av de tre golvbjelkene - bunnstokken under røstveggen - var i dårligere forfatning enn de to andre. Det var ikke friskt treverk i det hele tatt så langt som vi hadde åpna golvet, og anbefalinga var at vi rett og slett måtte forsere planene for kontoret og åpne mer av golvet her også for å komme fram til friskt materiale.


Det eneste fornuftige var å følge anbefalinga. Ettersom snekkeren ikke har avsatt tid til dette, og jeg i grunnen ikke har avsatt penger heller, var det bare å finne fram arbeidstøyet og trø til. På torsdag, etter at husets egen altmuligmann kom hjem, rydda vi alt ut av soverommet slik at hele denne avdelinga er tømt. På fredag satte vi i gang med rivejobben. Her, som i mellomgangen, var det lagt belegg oppå tynne veggplater. Under platene lå det tynn isopor, og under der igjen var ujevnheter i golvet retta opp med fin sand oppå et lag med plast. Heldigvis er den forholdsvis grei å spa bort.


Aller sist dukka det originale golvet opp. I alle fall deler av det. Det var en annen dimensjon på halve golvet, mye smalere planker uten maling, så vi antar at det kanskje har blitt bytta ut noe her en gang tidligere. De brunmalte plankene bar tydelig preg av slitasje. På et område, som vi antar kan ha vært bak butikkdisken, var det slitt ned til nesten halve tjukkelsen på bordet. 


For å komme til golvet, var det nødvendig å fjerne platene på kontorveggen, og da blei sammenhengen i det opprinnelige rommet enda tydeligere. Hver for seg har disse rommene ikke vært av de lyseste, men nå som det plutselig er fire vinduer i rommet flommer lyset inn. Her ser man forresten de to dimensjonene på golvbordene, skillet går omtrent der det ligger en ring.


Det var veldig lett å ta opp golvet, så lett at det faktisk var undertegnede som egenhendig sto for den jobben (lørdagskos for eiere av gamle hus). Hvert bord var kun festa med to spiker, og de var såpass rustne at de var lette å hanskes med. Alle bordene lot seg fjerne med not og fjær i god behold, og vi har lagt dem til side for å kunne bruke dem til et annet formål seinere.


Når golvet vel var av, var det tid for fysisk fostring i form av ei økt med spade, bøtte og trillebår for å fjerne leire og sand. Som man kan se på det øverste bildet, er det bygget en mur av flate stein nederst, før bunnstokken er lagt på. For meg ser det ut som man har støtta opp eller stabilisert dette med å legge leire ytterst langs veggen mens resten av golvet er fylt opp med vanlig sandjord. Jeg vet ikke om det er helt riktig, men mener å huske at det var likedan i mellomgangen, med leire inntil kjellermuren og sandjord ellers. Utvendig er det støpt, der ser man ikke steinmuren.


Etter å ha spadd, båret og trilla 41 spann med sand, var vi kommet ned på samme nivå som snekkeren hadde lagt seg på i den gamle boden. Da hadde vi også kommet fram til friskt treverk, og det er forhåpentligvis bare for snekkeren og starte jobben med å bygge opp noe tørt og stabilt igjen.

2 kommentarer:

  1. Så deilig å kunne sette bort arbeid til andre. At det oppdages noe i prosessen er ikke uvanlig i gamle hus.
    Vi har nok leid inn fagfolk hele tiden, iallefall i starten. Vi bodde for bra der vi var, og var for gamle til å flytte inn å en byggeplass.

    Det er vel loftet vårt som kommer i nærheten av å spa ut et gulv.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er deilig. Heldigvis oppleves ikke huset som en byggeplass, i og med at vi bare kan lukke døra til den delen av huset der det jobbes innvendig, og ikke trenger å passere den for å komme til andre rom. Det jeg merker mest, er at det er litt sand i gangen som fører til utgangen bak huset. Det kan jeg leve med ei stund. :-)

      Slett

Takk for at du la igjen en kommentar!

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...