mandag 5. august 2019

Første forsøk: Linoljemaling på golv


Jeg begynner etterhvert å få erfaring med linoljemaling både innendørs og utendørs, men jeg har enda ikke brukt det på noen av golvene i huset. Årsaken til det er den forholdvis lange tørketida og at det anbefales lang tid til herding før golvet belastes med inventar. På kontoret er det ikke noen bråhast, så der har jeg valgt å prøve.


Men aller først dytta jeg stålull i sprekkene mellom de gamle veggene og det nye golvet. Huset er ikke musesikra fra utsida, og det skal som kjent ikke mye til for at de kommer seg opp og fram. Det kommer riktignok listverk på her etterhvert, men jeg foretrekker å være på den sikre sida.


Deretter penslag jeg samtlige store og små kvister med schellackløsning. Når man bare jobber seg systematisk over golvet felt for felt går det i grunnen ganske fort. Tørketida på dette er såpass kort at det går helt fint å begynne med golvmalinga ganske kjapt etter at den siste kvisten er pensla (men det er lurt å begynne malinga der du starta med kvistene).


Her i huset har det vært både brune og grå golv. Den brune fargen er den opprinnelige, men i første etasje er det den grå som har blitt videreført på de golvene jeg har malt. Den er lysere, noe som både er en fordel og en ulempe. Det er fint med lyse rom, men dumt med lyse golv for den som ikke er glad i støvsuger og vaskebøtte.


Jeg har brukt den samme type maling som jeg har brukt de aller fleste steder ellers. Det finnes en leverandør som produserer maling som er spesielt anbefalt for golv, men den vet jeg ikke noe om. Jeg har ellers veldig gode erfaringer med den malinga jeg har brukt, og etter første strøk ser det veldig bra ut. Jeg tror ikke det kan ha gått mer enn kanskje 1 dl maling på denne flata. Kanskje 1,5 dl for ikke å overdrive. Den dekker allerede svært godt, og man får godt inntrykk av hvor lyst rommet kommer til å bli til slutt.

tirsdag 23. juli 2019

Nytt postkassestativ


Mitt gamle postkassestativ var blitt tenåring og vel så det, men hadde absolutt ikke ungdommen i behold lengre. Det var på tide å få på plass et nytt, og det ble gårsdagens gjør-det-selv-prosjekt på oss to. Det skal males når treverket blir tørt, men for i år er det ferdig og vi er godt fornøyd med resultatet av noen timers arbeid.


Det gamle kjøpte jeg hos den lokale vekst-bedriften, og det har gjort godt nytte for seg i mange år. I vår la en kraftig vind det imidlertid flatt inn mot snuplassen min, og jeg var så uheldig å rygge på det der det lå (det skulle jo ikke ligge der!). Heldigvis sneia jeg bare blinklyset, og jeg klarte å velte stativet opp igjen i en slags stående posisjon slik at postbudet fant kassa. Men særlig pent var det ikke, og det var dessuten behov for ei løsning som sikra at det samme ikke skulle skje igjen.


Jeg henta fram millimeterpapir i tillegg til inspirasjon litt herfra og litt derfra. Resultatet blei ei tegning med ei løsning som ikke var avhengig av å støpes fast eller forankres i bakken på annen måte, og som samtidig var så enkel å bygge at jeg kunne klart det sjøl. 


Vi begynte med å snekre ei kasse som er  ca 60 x 60 cm. Kassa fikk bunn, og den er en viktig del av det nye konseptet. Den trenger slett ikke å være tett, heller tvert imot.


Opp fra kassa vokser deretter selve postkassestativet, som har fått en vegg med samme kledning som huset. Over stativet bygget vi et lite tak for å holde kasselokket sånn passe fritt for sny om vinteren.


Kassa blei satt på et stødig underlag, og deretter har vi fylt opp med ganske mye stein slik at den ikke lar seg rikke av flekken. Konseptet er selvsagt ikke testa i vind og kuling enda, men jeg har trua.


Bortsett fra noen mindre justeringer underveis blei resultatet omtrent akkurat som på tegninga. Skiltet fulgte faktisk med det gamle stativet, men blei aldri montert. Det er egentlig ikke helt min greie, men fikk lov å komme opp denne gangen. Over steinene nedi kassa har vi stifta fast litt kraftig plast som vi fylte med blomsterjord og et par sommerblomster. Når det slår ut i full blomst håper jeg det blir triveligere å både levere og hente post.

onsdag 10. juli 2019

Kammerset - før og etter


Kammerset har vært et pågående prosjekt siden det blei frigitt og rydda i juni for to år sida, og det er stort sett helt ferdig. Jeg skal ikke påstå at det er det rommet som har gjennomgått de største forandringene, men det er absolutt høyt oppe på lista over rom som har endra seg mye.


Jeg tok med dette nådeløse før-bildet. Det er jo ekstra artig med rom som har gått fra å være et mørkt og småkaotisk lager (jeg hadde full kontroll, altså) til ryddig og lyst. Den ekstra oppmerksomme vil kanskje klare å se at sengevangene som står oppreist innerst i hjørnet faktisk er samme seng som i dag er montert sammen, og allerede har rommet sin første gjest.


Fordi vi har bygget et skap rundt trappeoppgangen står senga nærmest inne i en liten alkove, men takket være vinduet oppleves det ikke som innestengt. Senga lå opprinnelig på mørkeloftet, mens pynten på gavlene lå litt her og litt der. På veggen henger tre silkebilder som jeg hadde på pikerommet da jeg var lita. Det minste og eldste er sikkert snart 40 år gammelt. Sammen med bildene henger ei speilramme som jeg festa en bit tapet inni. Gardinkappa sydde jeg av ei heklekappe jeg fikk av tanta mi i fjor.


Det opprinnelige vinduet var borte for lengst, og åpninga dekka av ei sponplate. Vi fikk satt inn et nytt, men litt mindre, da veggen blei restaurert i fjor høst.


Den tapetserte veggen er en kombinert trappeoppgang og skap. Den er plateslått, og derfor valgte vi å tapetsere den som en del av påskeprosjektet i fjor. Tapetet heter Belva, og passer godt til den sjølblanda blåfargen. Også passa disse to fotografiene som faren min har tatt en gang på 90-tallet veldig godt inn her. De har stått på lager siden gangen blei pussa opp i 2012.


Slik så altså trappeoppgangen ut før. Den tok mindre plass i høyden, men omtrent like mye plass i bredden og lengden - altså golvplass. Jeg er godt fornøyd med hvordan vi løste det. Påska 2017 jobba vi forøvrig på den andre sida av skråen.


Døra står stort sett åpen inn til loftsstua, men også den har fått seg noen strøk med ny linoljemaling i fargen Antikgrå.  


Døra mangla ei list, og malinga hadde løsna i store flak. Fargen var i tillegg en slags beige som blei nesten gul mot blåfargen som kom opp på veggene. Bokstavene A-L er nok fra 60-70-tallet en gang, da det bodde ei ung dame her som ville sette litt spor. De var laga av gamle prislapper, og heldigvis lette å få vekk.


Også det siste hjørnet har blitt atskillig lysere etter at det kom et vindu i rommet igjen. Det lar seg ikke utnytte til så mye, siden senga tar nesten hele denne veggen. Et blomsterbord (som du kanskje kan skimte på det øverste før-bildet) får stå her inntil videre.


Den utboksinga som er gjort her på hjørnet tror jeg skjuler en såkalt strekkfisk, altså en avstiver for tømmeret som skjuler seg i veggen.

Det eneste som gjenstår her nå er å gjøre innsida av de to skapene ferdig. Dørene er gjenbruk, og kommer fra en svigerbror som pussa opp gangen i 60-tallshuset sitt. 

søndag 30. juni 2019

Juni: Grått og stille


Som vanlig blei det litt stillstand på det meste etter pinse. Etter en periode med rydding og klargjøring av seks-sju soveplasser og ei langhelg med huset fullt av folk, er det godt å ta det litt med ro ei stund etterpå. Når været i tillegg har vært vått og kaldt og det har vært lange dager på jobb, er hverken motivasjonen eller kapasiteten på topp. Men i ettermiddag skinte sola over de nysnøkledte fjelltoppene, og litt av solenergien blei forhåpentligvis lagra i kropp og sinn. Det hadde vært fint å bli helt ferdig med soverommet og kontoret i løpet av sommeren, sånn at vi kan ta rommene i bruk når høsten kommer. Det er jo ikke så mye som gjenstår.

tirsdag 28. mai 2019

Det er aldri for sent å snu


Det er ikke ofte det skjer. Faktisk tror jeg aldri at jeg har gjort det før. Men i dag malte jeg om det forholdsvis nymalte kontoret. Jeg trodde jeg hadde truffet ganske godt opp mot den originale fargen da jeg brukte fargen Havregrå. Inntrykket snudde etterhvert som den tørka, og jeg blei mindre og mindre fornøyd med fargevalget. Det er mulig at den hadde tatt seg bedre ut mot sørvest, men mot nordøst var det ingen klaff. Derfor bestilte jeg Vaniljegul i stedet.


Siden fargen under er mørkere må det nok to strøk til her, men det ser allerede mye triveligere ut enn før. Jeg er spent på hvordan det blir når det tørker, men uansett er det ysere enn før og det er bra. Fem timer ekstra arbeid og minst like mange dager med venting på at det skal tørke skikkelig blir forhåpentligvis verdt det.

tirsdag 21. mai 2019

Billigere enn ny sofa


Jeg har en vel ti år gammel sofa som er akkurat passe stor til stua, god å sitte i og i det hele tatt passelig på mange måter. Den holder seg stort sett godt også, med unntak av det ene armlenet. Plutselig begynte det å se veldig lurvete ut, som bildet under viser. Antakelig er årsaken at det er på den sida av sofaen vi begge må passere for å sette oss. Det så jo ikke så pent ut, men samtidig kan man jo ikke skifte sofa bare på grunn av det. Jeg har prøvd meg på et avbøtende tiltak, og sydd litt sammen først. Deretter satte jeg på tre små stjerner som jeg hekla av restegarn. Det holder forhåpentligvis ei stund framover. Fungerer det ikke er plan B å sy trekk til armlenene. 



tirsdag 14. mai 2019

Litt farge på tilværelsen igjen


Jeg har malt det første strøket på brystningspanelet. Det er brukt linoljemaling, og da ser alltid det første strøket på ubehandla tre litt skjoldete ut. Det er nok de lyseste partiene her som er nærmest det endelige resultatet. Fargen heter Salviagrön, og passer godt til stripene på tapetet fra Duro sin Atmosfär III-serie. Dette mønsteret heter Stella.

lørdag 11. mai 2019

Tapet, panel og listverk


Det blir noe så oppsiktsvekkende som brystningspanel og tapet på soverommet. Brystningspanelet starter omtrent der det opprinnelige panelet (med tapet på) sluttet. Etter påske har taket blitt panelt ferdig og brystningspanelet satt opp, og forrige helg var Mor & Datter AS i sving med tapetkniv og limrull. 


I dag har jeg gått over alle (de tusen) kvistene med to runder schellack. I tillegg har vi kommet godt i gang med listinga under taket. En fin måte å kamuflere noen av skjevhetene på. Det trengs endel akkurat i dette taket, for å si det sånn. Men til slutt kommer det til å bli veldig fint, tror vi.  

onsdag 1. mai 2019

Skallebjelken


Det har vært en effektiv dag, som starta med at jeg isolerte og panelte ferdig i taket på soverommet. På dette bildet ser man et glimt av det ferdige taket både i den gamle kontordelen og i soveromsdelen. Når alt av lister er på plass er jeg sikker på at dette blir ei veldig fin løsning. Deretter satte jeg opp det panelet som mangla på denne bjelken. Det er den som bærer golvet i andre etasje. Den er ikke så pen at jeg hadde lyst til å ha den åpen. Det har vært tilpassa ei dør her en gang i tida, og da er et bredt parti av panelet tatt vekk.


Det er samme type panel som vi har fått laga kopi av, og jeg huska at jeg hadde en rest med korte biter igjen etter badeprosjektet vårt. De lå innerst, borterst, nederst på roterommet på loftet, men jeg klarte å fiske fram det antallet jeg trengte for å dekke området. Det gikk akkurat sju bord mellom det originale panelet, og måtte bare tilpasses litt mot venstre der det var bare et halvt bord av det opprinnelige. Med maling på kommer det knapt til å synes at det er ei blanding av nytt og gammelt.

Og hvorfor skallebjelken? Jo, favorittsnekkeren er rager 1,98 over golvet. Bjelken er 1,97 over samme golv. Men det er litt å gå på nederst, så når han kommer hjem på neste friuke kan han ta av litt før vi setter på bunnen. 

tirsdag 30. april 2019

Det lønner seg å kildesortere


Glasset til ramma med farmor og farfar sitt brudebilde fulgte ikke med da jeg fikk bildet. Siden det er langt til nærmeste glassmester, og ikke så lett å huske alt man burde gjort når man en sjelden gang er i bynære strøk, har de blitt stående nærmest på spranget ut av ramma. Men så var jeg avgårde med glassavfall her om dagen, og da dukka løsninga opp.


Noen hadde latt dette skada glasset bli stående utenfor glasscontaineren. Mest sannsynlig fordi det ikke gikk gjennom hullet som er tilpassa flasker og syltetøyglass. Glasset var tynt og lett, og den biten som var hel var stor nok til mitt behov. Så dermed blei det med hjem. Jeg visste jeg hadde en glasskjærer et sted. Jeg hadde riktignok aldri brukt den, men klarte å få til et brudd som dugde til mitt bruk på første forsøk. Også helt gratis, da!


Dermed har bildet fått den beskyttelsen det trenger, og henger trygt på veggen igjen sammen med de andre brudebildene det er verdt å ha oppe. Jeg er spesielt godt fornøyd med hvor godt det står til dekoren på kommoden under.

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...