tirsdag 15. oktober 2019

Skrivebord - fra kvitt til svart


Det gamle skrivebordet mitt får selvsagt følge med inn på det nye kontoret. Det var opprinnelig luta da jeg kjøpte det på begynnelsen av 90-tallet, slik alle gamle møbler var på den tida. Etter at jeg flytta hit malte jeg det kvitt, og den fargen har fungert fint på det gamle kontoret. Men på det nye kontoret, med sine lyse flater, synes jeg det trengs mer kontrast.


Derfor har jeg for første gang i mitt liv malt et møbel svart. Det vil si, jeg tok det litt pent og valgte fargen dempet sort. Hadde skrivebordet fremdeles vært luta, hadde jeg kanskje valgt å lakke det i brunt, men nå prøver jeg dette. Jeg er litt spent på hvordan det blir på kontoret, men tror det blir bra sammen med de andre møblene, bilder på veggene, matte på golvet og så videre. Om fire uker begynner det å ta form, håper jeg. Da skal golvet være herdet.

lørdag 12. oktober 2019

Kontoret ferdig snekra og malt


I går og i dag har jeg gjort unna de siste strøkene på listverket, og fått på plass listene langs golvet. Med unntak av noen bittesmå detaljer er med andre ord kontoret ferdig og klart for besøk fra elektriker. Møblene kan vi ikke sette inn før golvet er herdet, og det er enda én måned til.


Alt i alt er jeg veldig fornøyd med resultatet. Spesielt med tanke på at dette rommet har vært uten funksjonelt golv så lenge jeg har bodd her, og helt uten golv siden januar 2015. Jeg ombestemte meg angående veggfargen i løpet av våren, og har malt til sammen fire strøk på golvet, men nå er alt slik jeg vil ha det: Kvitt i taket, vaniljgul på veggene, dimgrå på golvet og egenblanda kontorgrønn på listverket. Det har blitt veldig lyst og fint, samtidig som vi i grunnen har beholdt de opprinnelige fargene.


Jeg laga ei lita fargetrapp (eller i alle fall noe liknende) ved siden av det ene vinduet for å vise hvilke farger som var her opprinnelig. Alt i alt er vi ganske nært, synes jeg. Hadde de opprinnelig tatt seg tid eller råd til å male to strøk på veggene tipper jeg vi hadde vært enda nærmere.

fredag 4. oktober 2019

Gjenbruk i høstfarger


På slutten av sommerferien fikk jeg endelig tid til å realisere et syprosjekt jeg har hatt planer for i mange år, og resultatet blei to slike retro-puter i skikkelige høstfarger til den såkalte hytta mi (kjærestens hus).


Utgangspunktet var disse ganske grusomme gardinkappene som sikkert en gang var høyeste mote, og bestemorens stolthet da hun hang dem opp i stua. Mønsteret i seg sjøl syntes vi var kult, men frynsene og buene nederst på kappa var ikke akkurat så fine. Jeg klarte, ved å dampe ut bretten øverst, å få nok høyde på stoffet til å få det jeg trengte til to 40 x 40 puter.


På baksida har jeg briljert med å sy i usynlige glidelås. Vanligvis bruker jeg å lage en mye enklere variant, men nå hadde jeg kjøpt inn to glidelås nettopp til formålet og utfordra meg sjøl med å prøve noe helt nytt. Sammen med ensfargede trekk på et par andre puter blei det straks kul høst i sofaen, og nytt liv til bestemorgardinene.


mandag 30. september 2019

Spennende fargeeksperiment


Jeg har jo blanda litt egne farger før, men det er ikke noe jeg er spesielt god til foreløpig. Derfor er var det litt spennende når jeg skjønte at jeg måtte trå til sjøl for å få den riktige fargen til vinduslistene på det nye kontoret: Kom jeg til å treffe? Listverket er nemlig ganske spenstig lysegrønt i fargen. Etter et tilfeldig søk på internett, kom det opp en artikkel om kromoxidgrønt, illustrert med et bilde av det pulveret som utgjør fargepigmentet. Det slo meg at dette har jeg sett før, blant posene med malingsfarger jeg fant i skjåen for mange år sida. Jeg konkluderte derfor, i samråd med forhandleren, at det nok var det som var utgangspunktet.


Etter å ha eksperiementert meg fram mengde for mengde, kom jeg tilslutt fram til forholdet 2,5 dl hvitt og 10 ts (man tager de hjelpemidler man haver) med kromoxidgrønt. Til venstre her er den nye fargen, og øverst den opprinnelige. Jeg tror jeg har truffet ganske bra.


Det er kanskje en anelse mer gulstenkt i den opprinnelige, men det kan like godt skyldes tidens tann som mye annet. Jeg har malt ett strøk, og venter på at det skal tørke. Det vil også endre fargen littegrann.


Det er slett ikke sikkert at alle jeg kjenner kommer til å synes at dette er så fint, men sjøl synes jeg  det er helt herlig. Ellers er hver eneste vinduslist i huset kvit, men i dette rommet der det var gjort så få endringer opp gjennom tidene synes jeg det har vært et poeng å beholde alle farger så nært opp til de originale som mulig. Og jeg ser jo at under den kvite malinga blant annet i stua er både karmer og lister grønne. De var kanskje mer vågale før i tida.

lørdag 28. september 2019

Tegn til aktivitet


Det har ikke blitt gjort så mye på husfronten i det siste, dessverre. Etter at ferien var over i midten av august synes jeg knapt at jeg har vært hjemme, hverken på kveldstid eller i helger. Dermed blir det ikke mye tid til å male eller snekre. Men endelig, denne helga, var det alenehelg og ingenting i kalenderen. Dermed var det mulig å hente fram malingsspann og pensler og starte der jeg slapp sist. Det første jeg prioriterte var å male ferdig vinduskarmene på soverommet. Også bunnlistene er klare, og skal festes på så snart som mulig.

mandag 5. august 2019

Første forsøk: Linoljemaling på golv


Jeg begynner etterhvert å få erfaring med linoljemaling både innendørs og utendørs, men jeg har enda ikke brukt det på noen av golvene i huset. Årsaken til det er den forholdvis lange tørketida og at det anbefales lang tid til herding før golvet belastes med inventar. På kontoret er det ikke noen bråhast, så der har jeg valgt å prøve.


Men aller først dytta jeg stålull i sprekkene mellom de gamle veggene og det nye golvet. Huset er ikke musesikra fra utsida, og det skal som kjent ikke mye til for at de kommer seg opp og fram. Det kommer riktignok listverk på her etterhvert, men jeg foretrekker å være på den sikre sida.


Deretter penslag jeg samtlige store og små kvister med schellackløsning. Når man bare jobber seg systematisk over golvet felt for felt går det i grunnen ganske fort. Tørketida på dette er såpass kort at det går helt fint å begynne med golvmalinga ganske kjapt etter at den siste kvisten er pensla (men det er lurt å begynne malinga der du starta med kvistene).


Her i huset har det vært både brune og grå golv. Den brune fargen er den opprinnelige, men i første etasje er det den grå som har blitt videreført på de golvene jeg har malt. Den er lysere, noe som både er en fordel og en ulempe. Det er fint med lyse rom, men dumt med lyse golv for den som ikke er glad i støvsuger og vaskebøtte.


Jeg har brukt den samme type maling som jeg har brukt de aller fleste steder ellers. Det finnes en leverandør som produserer maling som er spesielt anbefalt for golv, men den vet jeg ikke noe om. Jeg har ellers veldig gode erfaringer med den malinga jeg har brukt, og etter første strøk ser det veldig bra ut. Jeg tror ikke det kan ha gått mer enn kanskje 1 dl maling på denne flata. Kanskje 1,5 dl for ikke å overdrive. Den dekker allerede svært godt, og man får godt inntrykk av hvor lyst rommet kommer til å bli til slutt.

tirsdag 23. juli 2019

Nytt postkassestativ


Mitt gamle postkassestativ var blitt tenåring og vel så det, men hadde absolutt ikke ungdommen i behold lengre. Det var på tide å få på plass et nytt, og det ble gårsdagens gjør-det-selv-prosjekt på oss to. Det skal males når treverket blir tørt, men for i år er det ferdig og vi er godt fornøyd med resultatet av noen timers arbeid.


Det gamle kjøpte jeg hos den lokale vekst-bedriften, og det har gjort godt nytte for seg i mange år. I vår la en kraftig vind det imidlertid flatt inn mot snuplassen min, og jeg var så uheldig å rygge på det der det lå (det skulle jo ikke ligge der!). Heldigvis sneia jeg bare blinklyset, og jeg klarte å velte stativet opp igjen i en slags stående posisjon slik at postbudet fant kassa. Men særlig pent var det ikke, og det var dessuten behov for ei løsning som sikra at det samme ikke skulle skje igjen.


Jeg henta fram millimeterpapir i tillegg til inspirasjon litt herfra og litt derfra. Resultatet blei ei tegning med ei løsning som ikke var avhengig av å støpes fast eller forankres i bakken på annen måte, og som samtidig var så enkel å bygge at jeg kunne klart det sjøl. 


Vi begynte med å snekre ei kasse som er  ca 60 x 60 cm. Kassa fikk bunn, og den er en viktig del av det nye konseptet. Den trenger slett ikke å være tett, heller tvert imot.


Opp fra kassa vokser deretter selve postkassestativet, som har fått en vegg med samme kledning som huset. Over stativet bygget vi et lite tak for å holde kasselokket sånn passe fritt for sny om vinteren.


Kassa blei satt på et stødig underlag, og deretter har vi fylt opp med ganske mye stein slik at den ikke lar seg rikke av flekken. Konseptet er selvsagt ikke testa i vind og kuling enda, men jeg har trua.


Bortsett fra noen mindre justeringer underveis blei resultatet omtrent akkurat som på tegninga. Skiltet fulgte faktisk med det gamle stativet, men blei aldri montert. Det er egentlig ikke helt min greie, men fikk lov å komme opp denne gangen. Over steinene nedi kassa har vi stifta fast litt kraftig plast som vi fylte med blomsterjord og et par sommerblomster. Når det slår ut i full blomst håper jeg det blir triveligere å både levere og hente post.

onsdag 10. juli 2019

Kammerset - før og etter


Kammerset har vært et pågående prosjekt siden det blei frigitt og rydda i juni for to år sida, og det er stort sett helt ferdig. Jeg skal ikke påstå at det er det rommet som har gjennomgått de største forandringene, men det er absolutt høyt oppe på lista over rom som har endra seg mye.


Jeg tok med dette nådeløse før-bildet. Det er jo ekstra artig med rom som har gått fra å være et mørkt og småkaotisk lager (jeg hadde full kontroll, altså) til ryddig og lyst. Den ekstra oppmerksomme vil kanskje klare å se at sengevangene som står oppreist innerst i hjørnet faktisk er samme seng som i dag er montert sammen, og allerede har rommet sin første gjest.


Fordi vi har bygget et skap rundt trappeoppgangen står senga nærmest inne i en liten alkove, men takket være vinduet oppleves det ikke som innestengt. Senga lå opprinnelig på mørkeloftet, mens pynten på gavlene lå litt her og litt der. På veggen henger tre silkebilder som jeg hadde på pikerommet da jeg var lita. Det minste og eldste er sikkert snart 40 år gammelt. Sammen med bildene henger ei speilramme som jeg festa en bit tapet inni. Gardinkappa sydde jeg av ei heklekappe jeg fikk av tanta mi i fjor.


Det opprinnelige vinduet var borte for lengst, og åpninga dekka av ei sponplate. Vi fikk satt inn et nytt, men litt mindre, da veggen blei restaurert i fjor høst.


Den tapetserte veggen er en kombinert trappeoppgang og skap. Den er plateslått, og derfor valgte vi å tapetsere den som en del av påskeprosjektet i fjor. Tapetet heter Belva, og passer godt til den sjølblanda blåfargen. Også passa disse to fotografiene som faren min har tatt en gang på 90-tallet veldig godt inn her. De har stått på lager siden gangen blei pussa opp i 2012.


Slik så altså trappeoppgangen ut før. Den tok mindre plass i høyden, men omtrent like mye plass i bredden og lengden - altså golvplass. Jeg er godt fornøyd med hvordan vi løste det. Påska 2017 jobba vi forøvrig på den andre sida av skråen.


Døra står stort sett åpen inn til loftsstua, men også den har fått seg noen strøk med ny linoljemaling i fargen Antikgrå.  


Døra mangla ei list, og malinga hadde løsna i store flak. Fargen var i tillegg en slags beige som blei nesten gul mot blåfargen som kom opp på veggene. Bokstavene A-L er nok fra 60-70-tallet en gang, da det bodde ei ung dame her som ville sette litt spor. De var laga av gamle prislapper, og heldigvis lette å få vekk.


Også det siste hjørnet har blitt atskillig lysere etter at det kom et vindu i rommet igjen. Det lar seg ikke utnytte til så mye, siden senga tar nesten hele denne veggen. Et blomsterbord (som du kanskje kan skimte på det øverste før-bildet) får stå her inntil videre.


Den utboksinga som er gjort her på hjørnet tror jeg skjuler en såkalt strekkfisk, altså en avstiver for tømmeret som skjuler seg i veggen.

Det eneste som gjenstår her nå er å gjøre innsida av de to skapene ferdig. Dørene er gjenbruk, og kommer fra en svigerbror som pussa opp gangen i 60-tallshuset sitt. 

søndag 30. juni 2019

Juni: Grått og stille


Som vanlig blei det litt stillstand på det meste etter pinse. Etter en periode med rydding og klargjøring av seks-sju soveplasser og ei langhelg med huset fullt av folk, er det godt å ta det litt med ro ei stund etterpå. Når været i tillegg har vært vått og kaldt og det har vært lange dager på jobb, er hverken motivasjonen eller kapasiteten på topp. Men i ettermiddag skinte sola over de nysnøkledte fjelltoppene, og litt av solenergien blei forhåpentligvis lagra i kropp og sinn. Det hadde vært fint å bli helt ferdig med soverommet og kontoret i løpet av sommeren, sånn at vi kan ta rommene i bruk når høsten kommer. Det er jo ikke så mye som gjenstår.

tirsdag 28. mai 2019

Det er aldri for sent å snu


Det er ikke ofte det skjer. Faktisk tror jeg aldri at jeg har gjort det før. Men i dag malte jeg om det forholdsvis nymalte kontoret. Jeg trodde jeg hadde truffet ganske godt opp mot den originale fargen da jeg brukte fargen Havregrå. Inntrykket snudde etterhvert som den tørka, og jeg blei mindre og mindre fornøyd med fargevalget. Det er mulig at den hadde tatt seg bedre ut mot sørvest, men mot nordøst var det ingen klaff. Derfor bestilte jeg Vaniljegul i stedet.


Siden fargen under er mørkere må det nok to strøk til her, men det ser allerede mye triveligere ut enn før. Jeg er spent på hvordan det blir når det tørker, men uansett er det ysere enn før og det er bra. Fem timer ekstra arbeid og minst like mange dager med venting på at det skal tørke skikkelig blir forhåpentligvis verdt det.

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...