Hus i endring

Da vi rev badeveggene skrev jeg at jeg ikke huska at den var nevnt noengang, den døra som skjulte seg i veggen mellom badet og kjøkkenet. Det var selvsagt bare tull. Ikke at jeg ikke huska det, for det gjorde jeg jo ikke, men at døra ikke var nevnt. Plantegninga over laga jeg for noen år siden. Den viser rominndelinga i første etasje slik den er i dag. Plantegninga under er basert på den informasjonen jeg fikk pumpa ut av mine gamle onkler da de var her i pinsa. Det er slik de husker at huset var, omtrent fram til 1945, da de første endringene blei gjort. Det er ingen tvil om at antall rom var litt færre på den tida, og at bruken av huset var en god del annerledes enn i dag.

I dag er det hovedsaklig bare jeg som bor her, med små gjesteopptredener av kjæresten når han er hjemme fra anleggsjobben sin. Før krigen var det tre familier som bodde her. Mine oldeforeldre bodde i sørenden sammen med ungene sine, der det står kjøkken og stue. Mine tippoldeforeldre bodde i nordenden med to ugifte barn, også med kjøkken og stue, samt et spiskammers. I tillegg bodde ei av døtrene med mann og barn sammen med dem fram til 1939. Det var riktignok soverom på loftet, men det var allikevel ikke store plassen de hadde til rådighet i det daglige. Onklene har også fortalt det de husker av møbleringa i huset, noe som også er artig å høre om, men mer om det en annen gang. Det interessante akkurat i dag er at døra jo er der, som inngangen til telefonstasjonen. Stasjonen er altså der jeg har kjøkken i dag. Sånn var det, altså. Da er den saken oppklart.