Nymalt tak på kontoret

Når jeg kommer hjem fra jobb på ettermiddagen er det ganske mørkt allerede. Jeg må passere det ene kontorvinduet på vei mot inngangsdøra, og i dag sto arbeidslyset på da jeg gikk forbi. Det var ganske artig å se hvordan det gradvis er på vei til å bli helt ferdig.

I går var jeg heldig og hadde trivelig malehjelp sammen med meg for å male første strøk i taket. Ellers er det stort sett jeg og radioen som holder på på ettermiddagene, og sistnevnte er ikke så effektiv med penselen. Å male tak er jo generelt ganske tungt, men i løpet av en knapp time var vi ferdige. 

Den gamle fargen er nesten litt grå, så det skulle ikke så mye til å få et lysere tak. På bildet over ser det nesten litt hardt ut mot den havregrå fargen på veggene, men jeg tror det blir bedre i et mindre blått lys. 

Nesten usynlig

I stedet for å se på at linoljemalinga på kontoret tørker, har jeg gjort andre småprosjekter. Som for eksempel å gjøre ferdig rundt det nye, lille vinduet på kammerset oppe. Hvis man ikke studerer dette bildet så altfor nøye, ser man ikke i farta at det har vært ei mer enn dobbelt så stor åpning her før.

Åpninga til det gamle vinduer var nemlig fremdeles synlig inne i huset, sjøl om det var kledd igjen fra utsida. Utfordringa med det var at vi enten måtte panele hele veggen på innsida på nytt, eller at vi måtte lappe i akkurat i åpninga. Vi hadde en liten rest av faspanel i den rette dimensjonen, og valgte den siste løsninga.

Det var ingen rom for feilskjær, for det var kun en drøy halvmeter til overs når hullet var lappa igjen. Litt kitt og et par strøk med maling seinere, og resultatet ser ut som på det øverste bildet. Jeg sier meg fornøyd med det. Når det i tillegg kommer foring og listverk rundt vinduet, og møbler inn i rommet, er det ikke mange som kommer til å legge merke til lappeteppet på veggen.

Fargetest

I ettermiddag fant jeg ut at det var på tide å teste fargen som var tiltenkt kontorveggene. Den heter Havregrå, og på fargekartet så det ut som den tilsvarte fargen på kontoret ganske bra. Da jeg åpna lokket og begynte å røre rundt, skal jeg innrømme at jeg blei litt skeptisk. Jeg syntes umiddelbart den så ganske gusjete ut.

Da jeg fikk dratt de første penselstrøkene så selve fargen bedre ut, men den så mer grå ut enn jeg hadde forventa. Heldigvis har jeg lært å ha litt is i magen når jeg holder på med dette.

Etterhvert syntes jeg nemlig at det blei ganske godt sammenfall. Og jeg synes egentlig at fargen har et veldig passende navn, den ser rett og slett havregrå ut. 

Jeg har delt opp første strøk i to maleøkter - de nypanelte veggene først. De har fått en omgang med schellack over alle kvistene først, tidligere denne måneden.

Jeg brukte omlag en halvliter linoljemaling til disse to veggene, så resten av boksen kommer til å holde til de to andre veggene også. Holder det med to strøk, holder det altså med to liter til sammen.

Til bunns i sakene

Det er jo litt upraktisk å mangle golv mellom gangen og kontoret, så vi var nesten nødt til å ta tak i resten av nordenden også. Golvet har inntil denne helga vært bevart på det gamle soverommet vårt, men takket være fem gode hjelpere har vi kommet et langt stykke på vei mot gjenoppbygging denne helga.

Plater, isopor, sand og gjenbrukte golvplanker blei fjerna, og ikke mindre enn 106 spann med fin, fin leirsand blei spadd opp. Med fire gode hjelpere i sving gikk jobben forholdsvis lett, men lufta sto grå av støv i de knappe to timene det sto på. Det er bare å bokstavelig talt bøye seg i støvet, både for den innsatsen som blei gjort i går, men ikke minst den innsatsen som noen i sin tid har lagt ned for å få all denne leiren lagt ned i golvet. Heldigvis var det helt tørt overalt, og ingen spor av fukt i noe av treverket under. 

I dag har den femte gode hjelperen vært i sving med brekkjern og hammer, og vi fikk fjerna alt som var av plater og tapet fra siste oppussing som trolig blei gjort på 60-tallet. Noe overraskende dukka det opp ei gammel døråpning mellom soverommet og gangen. Det er mulig denne skriver seg fra da det var bestyrerkontor her da det var Samvirkelag i huset. I tillegg viste det seg at panelet (som skjuler seg bak tapet her), ikke gikk helt ned til golvet. Den foreløpige teorien er at det kanskje skyldes at det har stått benker her en gang i tida. Under tapetet er panelet eplegrønt. Taket var skjult bak pappdekte finérplater, og det var ikke malt.

Taklisting som i gamle dager

Som jeg skrev sist, var neste punkt på arbeidslista å få lista oppunder taket på kontoret. Som bildet viser, er utgangspunktet ikke spesielt beint (veggen er i vater), men det er vi heller ikke vant til at noe er her i huset.

Siden dette en gang har vært et mye større rom som er oppdelt med lettvegger, er det ikke helt symmetrisk i taket. Den siste bjelken er bare omlag 20 cm fra veggen. Det gjør jo for såvidt ikke så mye, sjøl om det nok hadde vært aller penest dersom det var likt på begge sider av rommet.

Listverket øverst er bygget opp av tre deler: ei glattlist som er 2,5 x 12 cm, og to hulkillister over og under. Ettersom vi ofte er prisgitt de lokale materialforhandlerne til sånne småting, var det ikke mulig å finne helt eksakte dimensjoner. Glattlista har riktig bredde, men er 0,4 cm tynnere. Det synes ikke noe særlig i seg sjøl.

Det som imidlertid kommer til å synes, er at dimensjonene på hulkillistene er tilsvarende smalere. Siden vi tar vare på de gamle på ytterveggene, blir det en synlig overgang i hjørnet. Det får vi bare leve med, for ellers kommer det til å se helt likt ut. Helst skulle jeg hatt umalte hulkillister, men det er det veldig vanskelig å finne her omkring. Nå skal veggen males, og deretter setter vi på den lista som skal gå i hele rommets lengde under bjelkene.