søndag 23. februar 2020

Hverdagskjøkken med to generasjoner mellom


Jeg kom nylig til å bla gjennom noen bilder jeg tok i 2003, etter at jeg såvidt hadde flytta inn her og begynt i ny jobb. Det er ganske dårlig kvalitet på bildene, men likevel ser man godt hvordan det var på mange av rommene i huset da. Selv om vi ikke har gjort noen full renovering her, er det likevel ganske store forskjeller. 


Kjøkkenet er det rommet der vi alltid satt da vi var på besøk hos oldemor mens hun enda bodde her. Da jeg flytta inn hadde ikke oldemor bodd her på noen år, men huset sto stort sett helt uforandra. De to første bildene viser hvordan det ser ut i dag.


Dette bildet viser hvordan det så ut i september 2003. Den største forskjellen er kanskje at oldemors divan under veggskapet er erstatta med en for min del mer nødvendig kjøkkenbenk. Selve skapet er malt i samme farge som resten av innredninga, for å få mer farge og helhet. Det smale respateksbordet er bytta ut med et som kan gi plass til 12 personer ved behov.


Ved vasken har en oppvaskmaskin fått plass, til nytte og glede flere ganger i uka. Alle dørknottene er bytta ut, og det brune feltet på den ene skuffa er malt over. Brannmuren og feltet over ovnen fikk ei lita oppfriskning for et par år sida, men ellers ser det ganske likt ut.


Vi har ikke riktig den samme smaken når det kommer til nips, men begge har vi utnytta plassen oppå skapet til oppbevaring. Den gule kaffekanna var forresten en retroskatt, og ei veldig god termokanne, som jeg klarte å smelte på komfyren for noen år sida. Ei sånn skulle jeg gjerne hatt tilbake.


En annen ting som utgjør en ganske stor forskjell på kjøkkenet er at dørene har blitt grønne igjen. Det er den originale fargen som blei skrapa fram fordi den grå plastmalinga som var malt over begynte å løsne i store flak. Ellers er det lille skrivebordet som sto bak oldemors stol før flytta opp på et av soverommene, og ersatta med et mer behøvelig skap. 


Både 2020-bildene og 2003-bildene er tatt en helt vanlig dag, og gjenspeiler på hvert sitt vis hvem som hadde hånda på interiøret i hver epoke. Ettersom vi planlegger nytt kjøkken et annet sted i huset blir dette et slags før-og-etter-glimt av dagens kjøkken.

søndag 16. februar 2020

Etterjulvinterens store prosjekt


Etter jul har jeg jobba med et større prosjekt. Det er ikke dette broderiet, men det hadde i grunnen sitt opphav i prosjektet. Jeg har nemlig tatt for meg alt jeg har lagra rundt omkring i esker i det lille kottet oppe, og ikke minst på kjøkkenrommet i leiligheta.


Kjøkkenrommet ser nemlig sånn ut (og dette bildet er tatt etter at noen av eskene var tatt ut og sortert). Etterhvert som rom for rom ellers har gått fra å være lager til å bli brukbare arealer for gjester eller annet - med kammerset som et utmerket eksempel - har ting blitt flytta inn på leilighetskjøkkenet og stabla i høyden. Her finnes alt mulig.


I kottet, som vi gjorde brukbart for noen år siden, har det i grunnen hersket overflatisk orden og vel så det. Det som likevel var utfordringa var at det var fullt, og at ikke alt var fullstendig gjennomgått og sortert. Skjult i eskene befant det seg både håndarbeidsrester fra bestemor i skjønn forening med gamle klær, julepynt og reservedyner. Derfor har jeg bestemt meg for å tømme hele kottet igjen, og kun slippe inn igjen ting som er helt sortert.


En annen ting er at jeg faktisk ikke har utnytta all lagerkapasitet godt nok. Da vi var ferdige med kammerset hadde vi blant annet fått to nye skap. De sto tomme, men er fra nå av dedikert til heklegarn og broderisaker. Jeg hadde mye av det sjøl, i tillegg til at jeg har fått mye i arv herifra og derifra. Kammerset ligger nesten vegg i vegg med det som i dag brukes som sy-rom, og nå er det mye lettere å vite hva jeg har. Dermed blei det også lettere å gå i gang med det lille broderi-prosjektet på det øverste bildet.


Gamle tapetrester (kjekt å ha) var spredt litt her og der. De fikk plass i en av de gamle koffertene mine, som ellers mest har vært dekor.


blomsterrommet har det stått et skrivebord med tomme skuffer. Dit flytta jeg spesielle gamle brev og telegrammer som jeg ikke har hjerte til å kaste. Det er både fra mine dager som brevkorrespondent, og fra oldemors tid. Oldemor hadde tatt vare på masse gamle julekort og noen brev, og de har blitt sortert og samla i ei av skuffene. Der kan man blant annet lese at hennes gamle kusine i 1983 hadde mange plager, men i det minste kunne glede seg over regelmessig avføring. Hvem kan kaste sånne perler?

Jeg er ikke ferdig enda, men målet er at i løpet av denne måneden skal alt som hører sammen være samla, og alt som jeg ikke skal ha være gitt bort eller kasta. Kjøkkenrommet kommer fremdeles til å være lager, men bare for møbler som venter på å komme på plass i andre rom etterhvert som de blir klare.

tirsdag 4. februar 2020

Skjåen i hardt vær


I går var jeg tilfeldigvis hjemom og en tur oppe på loftet på dagtid mens det var lyst ute, og idet jeg passerte vinduet som gir utsyn over vedskjåtaket fikk jeg meg en overraskelse. Den ene takplata på utbygget har takka for seg og antakelig fløyet med den kraftige kulingen vi har hatt i dagesvis her i området.


Nå skal det sies at skjåen har sett sine bedre dager, og at det kanskje ikke var annet å forvente. Vindbordet forsvant på seinhøsten og deretter var det kanskje bare et spørsmål om tid før neste element forsvant. Vi må finne ei midlertidig løsning på dette i løpet av helga, når begge er hjemme og det er godt dagslys å jobbe i.


Heldigvis er det ikke så mange ting i akkurat denne delen av skjåen, og ingenting som ikke tåler litt sny inntil videre. Ikke har det kommet inn så veldig mye heller, så det går nok bra de dagene det må vente.

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...