Noen ganger er det ekstra stor forskjell på
før og
etter, og akkurat i dette rommet er det egentlig ikke så lett å se at det er samme rom. Da jeg flytta inn blei det brukt som snekkerverksted. Sjøl har jeg brukt det som er temmelig
uoversiktlig lager, men i fjor vår begynte jobben med snekring, maling og vindusskift. Før påske sto vi igjen med et nyoppussa, men ganske så
tomt rom. Vi har for det meste møblert det med ting vi hadde fra før. Bokhylla er egentlig et gammelt kjøkkenskap som farfaren min har snekra. Jeg malte det og satte hjul under før jeg flytta inn i den første leiligheta jeg bodde i. Det lille bordet sto på et av soverommene som ikke lengre er soverom (nå nykjøkkenet), vi kappa bare noen centimeter av beina for å få en passelig høyde. Lampa i taket kjøpte jeg hos ei jeg kjenner for mange år siden.
Sånn så det altså ut for et år drøyt siden. Ingen kan beskylde meg for å ikke vise fram ærlige før-bilder, i alle fall. Gamle møbler, verktøy og esker med småtteri i et mer eller mindre salig kaos. Noe er sendt til bruktmarkeder, andre ting er sendt til de evige jaktmarker mens atter andre ting er flytta til andre lagerrom rundt omkring i huset.
Tilfeldighetene ville det sånn at en gammel 50-tallssofa med to tilhørende lenestoler kunne bli mine for en rimelig pris, så mandag i påskeuka var vi og henta dem. Fargen er bare helt fantastisk spør du meg, og passa helt suverent til I**A-golvteppet som var pensjonert fra dagligstua vår. Over sofaen henger et kunstverk av de sjeldne, et nærmest Munch-inspirert maleri av Otertinden som pappa malte mens han gikk på Formingslærerhøgskolen på Notodden. Lampettene hang over sengene i soverommene som ikke lengre er soverom da jeg flytta inn, men har nok vært i stua her før den tid.
Akkurat dette hjørnet har jeg ikke helt ærlige før-bilder av. Jeg tipper det er fordi jeg ikke kom meg langt nok inn i rommet for å ta bilde før vi hadde rydde vekk det meste (!).
Jeg har ganske mange veggbroderier liggende (er det det det heter?), og de er ikke alltid like lette å finne en plass til synes jeg. Denne med påfugler på har ganske sære farger, men de passa jo egentlg veldig godt til de ny-gamle møblene og oldemors gyngestol i fløyel fra 80-tallet. Et par gamle
putetrekk fra husets rikholdige samling er også omfordelt.
Dette er hjørnet jeg burde stått i hvis jeg skulle fått et skikkelig foto av det forrige hjørnet. Det forklarer jo alt og mere til om situasjonen her før. Til og med noen gamle vindusrammer var det her før, og noe som ser ut som en haug gardiner. Jada...
Nå er det blitt så fint her at vi faktisk har brukt loftsstua hver kveld vi har vært hjemme i påska. Det har nesten vært som å ha ei lita, koselig hytte på loftet. Oldemors broderier på veggen bidrar jo ikke akkurat mindre til kosen. De hang
nede i stua da jeg flytta inn, men måtte vike plassen for andre ting etterhvert. Det var jo litt koselig å ha en plass til dem igjen.
Før hadde man mest lyst til å bruke døra
ut av dette rommet, som jeg så fint har illustrert med åpen dør på dette bildet. Nå foretrekker man altså heller å lukke seg inne i kosen i mange timer, med stearinlys, en kopp te, noe bra å lese og radioen på i bakgrunnen.