Rimelig kortreist

Pinsa er over, og stillheten har senket seg. Det eneste som er igjen er ei svak lukt av tørrfisk, brunsaus og kaffe, og en onkel på gjennomfart fra noen andre besøk han har benyttet anledninga til å ta når han alt var på denne sida av polarsirkelen. For første gang på ei uke er det jeg som lager middag, og hva er vel bedre enn å hente maten sin fra egen hage? Dette er altså kjøkkenhagen min, og som man kan se er det svært gode vekstvilkår for den eneste krydderplanten jeg har: Brennesle.

Takket være litt alternative foreldre (unnskyld, men det er jo sant), var faktisk ikke neslesuppe helt ukjent på middagsbordet i min barndom. Ikke veldig vanlig, riktignok, men noe vi spiste mer enn én gang. For et par uker siden prøvde jeg en kremete variant som falt i smak også hos en lettere skeptisk nestkommanderende, så jeg tenkte jeg skulle gjenta suksessen en gang til mens skuddene ennå er unge og smaker godt.

Ettersom onkelen forsynte seg mer enn én gang, antar jeg at suppa falt i smak også hos ham. Det er med andre ord minst tre gode argumenter for å lage dette enda oftere: Det er Godt, Rimelig og Miljøvennlig. Her er min variant:

1 finhakket gul løk

1 ss matolje

3 skrellede poteter i terninger

2-3 never nyutsprungne nesleblader

6 dl vann

2 terninger kyllingbuljong

3 dl kaffefløte (evt. melk eller matfløte)

Salt

Nykvernet peppar

Cayennepepper

Fres løken i oljen på middels varme til den er blank. Ha oppi poteter og nesleblader og slå over vannet. Bland inn buljongterningene og kok opp. Kokes under lokk i 15 minutter. Mos blandinga med en stavmikser. Ha i fløte og kok opp. Smak til med salt, peppar og cayennepepper. Suppa skal ha litt sting. Serveres gjerne med kokt egg, krutonger og/eller sprøstekt bacon/spekeskinke.

De snilleste gutta på sovesal 1 / Pinsetilpasninger

Det er pinse, og huset er tradisjonen tro fylt til randen av gammelonkler, oldeonkler, tanter og irer på overnatting, og i tillegg en hel del andre slektninger på kortere besøk. Tidligere kunne vi stille opp med gjesterom til alle sammen, men i år måtte vi gjøre noen andre tilpasninger. Dette rommet...

...så nemlig sånn ut etter at vi hadde revet vegger i januar. Etter den tid har det også fungert som materiallager for 60 kvm med panel, og ikke minst lager for en masse møbler vi ikke hadde noen andre steder å gjøre av.

Nå i pinsa var det behov for sengeplass til mange, så da måtte vi bare gjøre det beste av det, og gjøre det som en gang skal bli vårt nye kjøkken om til soverom. Ser man godt etter, vil man se at restene av materiallageret ligger stabla under vinduet. Alle møblene er pent plassert rundt omkring i et noenlunde fornuftig mønster i forhold til hverandre.

Vi har satt fram og redd på to senger, og vaska bort det som måtte ha vært av sagflis og gammelt rivestøv. Rapportene fra gjestene tilsier at de sover godt, og det er jo bra. Dette var den gamle finstua da de vokste opp i huset, så jeg tror det var flere enn en som var litt spente på å se den igjen.

Som vanlig finner det sted en og annen ultra-intim trekkspillkonsert i løpet av pinsa. Det er dessverre bare én av musikantene igjen, men det betyr ikke at kvaliteten på opplevelsene er forringet.

Det ene leder til det andre / To fluer i en smekk

Fram til 14. mai så hovedgangen her i huset omtrent sånn ut. Døra til høyre går inn til det som etterhvert skal bli det nye kjøkkenet, mens den lille døra ved siden av speilet gikk inn til spiskammerset. Bak ryggen til fotografen er døra til dagens kjøkken.

Men så skulle altså nytt strøminntak på plass, og et helt nytt sikringsskap. De gamle sikringsboksene befant seg i 2. etasje, omtrent rett over spiskammerset. Dersom ei sikring gikk, måtte jeg tvers gjennom huset, opp trappa, og deretter tvers gjennom huset på nytt (i halvmørket) før jeg måtte plundre meg fram til riktige sikringer. Derfor ønska jeg å få det nye skapet ned.

Elektrikeren foreslo å bygge det inn i veggen inn til spiskammerset, slik at døra lot seg åpne ut i gangen. Lurt. Da kunne vi samtidig forsterke veggen som allerede sto der, og bare hadde fått panel ut mot gangen. Eller vi kunne tenke enda et par steg framover, og rett og slett rive veggen og starte på nytt.

Når det nye kjøkkenet en gang kommer på plass var nemlig planen å ha direkte inngang fra kjøkkenet til spiskammerset. Når vi alt skulle gjøre endringer på spiskammerset, konkluderte vi med at det var like greit å ta alt med det samme. Dermed måtte ekstrastyrkene måle ut den nye døråpninga og la det stå til med bajonettsaga.

Åpninga traff omtrent midt på støttepilaren som er med på å holde 2. etasje på plass, så den lot vi stå i til vi hadde fått tak i høvelige dimensjoner for å sette inn to nye på hver si side av døråpninga. Det hadde jo vært upraktisk å få taket i hodet i sin iver etter å gjøre praktiske endringer.

Spiskammerset har en ganske merkelig fasong med en skråvegg og et par nisjer. Som en del av Den Store Planen flytta vi ut den nye veggen mot gangen ca 20 cm ut for å få plass til både fryseskapet og ekstrakjøleskapet ved siden av hverandre, for en mest mulig praktisk utnytting av rommet.

Den nye åpninga inn til spiskammerset er plassert sånn at den forhåpentligvis blir mest mulig høvelig i forhold til bruken av kjøkkenet. Det blir på sikt uansett mer praktisk enn i dag, når vi slipper å springe gjennom gangen for å hente eltemaskiner eller mat i fryseboksen.

Her er sikringsskapet satt inn i den nye veggen, og elektrikeren holder på på loftet for å flytte inntakskabelen slik at den treffer riktig posisjon gjennom golvet. Dette er fra innsiden av spiskammerset. Her skal vi også kle igjen med panel, det eneste vi trenger å ta hensyn til er at det blir mulig å komme til via ei luke over skapet.

I gangen ser det foreløpig sånn ut. Vi har kledd veggen med samme panel som det er på to av tre andre vegger (jeg tror det til sammen var fem ulike typer panel her før). Vi venter med å grunne,  male og liste her til panelet har fått tørke litt, tror jeg. Nå er det bare om å gjøre å etablere nye vaner, sånn at man ikke springer hodet i speilet når man skal hente noe på spiskammerset. 

Viktig oppgradering

Sånn midt oppi alt mulig annet hadde den svært optimistiske huseieren (altså meg) gjort en avtale om at disse fagfolkene skulle komme for å gjøre en større jobb her i huset i dag. Takket være innkalte ekstrastyrker fra dalen lot det seg gjøre å holde avtalen.

Målet var viktig: Det skulle vinkes farvel til dette mikk-makket fra det forrige århundre...

... og ønskes velkommen til denne mer moderne, og forhåpentligvis tryggere, utgaven anno 2015. Før prosjektet kunne realiseres hadde vi ei ganske omfattende hjemmelekse å gjøre. Mer om det seinere.

Klart for gjester

Det begynner å nærme seg pinse, og innsjekk for årets seks gjester med behov for et sted å sove. Det betyr at det som ikke nå er gjort, ikke blir gjort før etter at gjestene er dratt igjen, og at senger og sengetøy må på plass på gjesterommene.

Slik ser det gule rommet ut i kveld. I bedre stand til å ta imot gjester enn på mange år, men enda ikke helt ferdig. Blant annet må det gjøres tiltak i taket, som helt midlertidig er maskert med maletape for å hindre at det støver altfor mye på gjestene i løpet av den kommende helga.

Mål i sikte

I dag har Far & Sønn AS jobba med foringer og listverk på det ene soverommet og i gangen. Etterhvert som dagen skred fram kom det relativt klart fram at profilerte taklister (særlig i kombinasjon med skråtak) ikke kom særlig høyt på favorittlista (!) til noen av dem. Kanskje spesielt ikke Sønn.

Uansett er i alle fall dette rommet nå klart til å flikkemales, vaskes og innredes for bruk. Den tiltenkte senga er kommet på plass, men venter på en helt ny madrass. Den gamle madrassen hadde en noe ugjestmild kul midt på som hadde en tendens til å trille gjestene enten mot veggen eller rett og slett ut over kanten. Senga er ikke så lang, men det er heller ikke gjesterommets hyppigste gjest.

Her er den samme døra som på det øverste bildet, men sett fra utsida. Her mangler enda et par strøk med ny golvmaling, samt lister langs golv og tak, men det kommer selvsagt også etterhvert.

Døra inn til det gule gjesterommet står ved overgangen mellom tømmervegg og panelvegg, og jeg synes dette blei veldig bra med skikkelige lister på (det har det aldri vært før). Kontrasten blei ganske kul. Det er faktisk tre gråfarger her, men forskjellen mellom list og vegg er ikke så lett å få øye på. Den originale fargen på døra skal beholdes, selv om den er litt klussa til øverst mot høyre. Etter en liten omgang med høvel går det til og med an å lukke døra skikkelig.

Innsida av denne døra glemte jeg faktisk å ta et "ordentlig" bilde av i dag mens det var dagslys, så det blir en Snapchat-screenshot (man er da et moderne ungt menneske). Dette er den siste veggen jeg malte med linoljemalinga. Selv om det tar noen dager før den tørker, så er jeg veldig fornøyd med resultatet etter første strøk.

Som dere ser: Vi begynner å nærme oss slutten. Men så er vi også litt lei. (Ups, sa jeg det høyt?!?)

Grått er rått

Gangen er også på god vei til å bli ferdig, og jeg kunne ikke dy meg for enda et fargerim. De nye panelveggene, golvet og taket skal males. Kanskje skal også dette trappegelenderet få seg en liten reparasjon og en runde med maling.

Her har det første strøket kommet på plass, og jeg er fornøyd med at fargen er ganske lys uten å være helt kvit. Selv om det er tre vindu i gangen, kan det bli ganske mørkt inne i denne kroken.

Tømmerveggene her er de eneste synlige tømmerveggene i hele huset. De ønsker vi å bevare, men da er det ekstra greit å få lyse vegger og tak ettersom tømmeret stjeler litt lys.

Grønt er skjønt

Denne helga har BO maleservice vært innkalt for å få fart på penslene. Fredags kveld var det på tide å åpne spannet med maling tiltenkt gjesterommet med det fine tapetet. Fargen er plukka ut med grunnfargen i tapetet som utgangspunkt. Her har de første plankene fått farge, og det ser allerede ganske lovende ut.

I dag kom også andre strøk på plass. Her er malinga enda våt, men det er ikke tvil om at rommet blir skikkelig friskt. Det kan ikke engang sammenliknes med det skjoldete tapetet som var her før.

På slutten av dagen blei også taket malt. Vi har bestemt oss for å beholde det taket som er i rommet. Med sparkel over gamle hull etter ledninger og lamper blei det omtrent plettfritt, og det sparer oss for masse arbeid. Den gamle fargen var ganske ubestemmelig - kvit var den i alle fall ikke. Det er derimot den nye.

Nå er det bare listverk igjen, så er dette rommet fraktisk helt ferdig!

Gult er kult

Det gule gjesterommet er antakelig uberørt av menneskehender de siste ca 100 år. I alle fall uberørt av menneskehender bevæpnet med malepensel. Ny maling på golvet blei veldig bra, men samtidig blei det også ganske tydelig at veggene kunne hatt godt av litt oppfriskning. Etter å ha lest litt på nett, og fått noen brukertips fra Eldhuset (takk!) fant jeg ut at dette var det rette rommet å teste ut linoljemaling.

Etter å ha studert fargekart fant jeg ut at det trolig var Ottosons Solgul som harmonerte best med den opprinnelige fargen. Jeg var temmelig spent da jeg tok av lokket i ettermiddag. Men for å si det sånn: Når Ottoson sier solgul, så leverer de solgult.

Jeg begynte litt forsiktig under det ene vinduet. Jeg har malt en god del med linoljemaling før, men alltid Jotuns, og bortsett fra vindusrammene nå i det siste stort sett utendørs. Det viktigste rådet har jeg skjønt er at man skal male tynt! så det gjorde jeg mitt ytterste for å få til.

Dette er så langt jeg kom i kveld: Vindusveggen er ferdigmalt, mens veggen med døra venter på ny frisk. Jeg blei veldig fornøyd med fargen, og har fått medhold hos ko-piloten i at den er svært lik den opprinnelige. Nå er jeg spent på hvor lang tørketida blir. Det hadde vært en fordel om det var tørt til pinse.

Kveldsarbeid en søndag

Dette veldig, veldig slitte golvet befinner seg i rommet vegg i vegg med det vi har romstert mest i nå den siste tiden. Det er denne fargen som har inspirert oss til å velge brunt golv. Planen har vært å gjøre noen kosmetiske tiltak også her når vi alt er i gang. Male golvet på nytt er ett av dem. En så grundig vask som det fikk i dag har det nok ikke fått på lenge.

Mens golvet tørka opp etter vask fant jeg fram pensel og grunning, og fikk grunna alt av panel på naborommet. Kommende helg er avtalen av rommets hyppigste gjest skal ta turen sørover for å svinge malepenselen, så da er det viktig at grunnarbeidet er gjort.

 

Den gamle brunfargen er nok en anelse mer rødlig enn den nye vi har valgt, men jeg er ganske fornøyd med at de er så like tatt i betraktning at de er plukka ut på øyemål.

Jeg tipper golvet blir litt lettere å vaske etter et par strøk med ny maling Det var faktisk sånn da jeg i trodde jeg var smart og tørka over golvet en siste gang med en tørrmopp, så endte det med at jeg måtte plukke rester fra golvet etterpå, der det var mest slitt.

Ny gammel dør

I dag gikk det meste av den tildelte arbeidstida med til å få på plass denne døra, som skulle erstatte 50-tallsdøra på gjesterommet. Denne døra er valgt av flere årsaker: For det første ønska vi ei mer passende dør i forhold til husets byggestil. For det andre hadde vi den stående på loftet. Og for det tredje er den helt lik den som går inn til det litt større naborommet mot nordveggen.

Døra sto i en karm som tydeligvis var brukt til akkurat denne døra, men som enda mer tydelig ikke var den originale. Den hadde de riktige målene i høyde og bredde, men var én centimeter for bred i karmen i forhold til dørbladet som bare er 3 centimeter. Det var fiksa med å sette inn et ekstra bord på den ene sida for å bygge ut døra. Det bordet var noe av det første vi fjerna. I stedet kutta vi ned karmen på benkesaga for å få målene riktig. Hengsler som liknet mest mulig på de originale fikk jeg tak i hos MOLO AS. Slik ser døra ut fra innsida av gjesterommet (over).

Ut mot gangen bærer døra litt mer preg av å ha vært brukt på mange slags vis siden den blei skapt, men det har jo sin sjarme også det. Vi må korte ned litt på bolten til dørhåndtaket, som foreløpig bare henger og slenger. Håndtaket er kjøpt via Gamletrehus.com, og er helt likt det som står i nabodøra. Nå er det stort sett bare grunning og vegg- og takmaling som gjenstår her, så er rommet innflyttingsklart. Jeg innser at det ikke er bare-bare, men ting går da framover!