Vaffeldag / Navnedag

Jeg har ganske nylig forstått at 25. mars er vaffeldagen. Jeg var ikke klar over at vaffelen hadde en egen dag, men det har den altså. I tillegg har jeg faktisk navnedag i dag, noe vi normalt ikke feirer noe særlig (sant å si går vi ikke rundt og husker sånt) men akkurat i dag slo vi til og inviterte på vafler.

Både vaffeldag og navnedag er først og fremst svenske tradisjoner. Vaffeldagen 25. mars var faktisk helligdag før - ikke for å feire vaffelen, men fordi det var Maria bebudelsesdag, eller på svensk vårfrudagen. Og fra vårfrudagen var visst veien kort til våffeldagen på folkemunne. Kun ei unnskyldning for å feire med vafler spør du meg, men sånn har det i alle fall fortsatt sjøl om selve bebudelsesdagen har blitt en bevegelig merkedag (som oftest en søndag). Og svensk tradisjon eller ikke - vafler er godt!

Nytt skap på loftsgangen

Vi har fått på plass et nytt skap på loftsgangen. Skjønt nytt og nytt: Det er kanskje det eldste møbelet i hele huset for alt vi vet. Det har hengt på veggen i skjåen med hyllene fulle av gamle sykkeldeler, vindusbeslag og ubestemmelig verktøy.

Jeg har hele tida hatt en plan om å flytte det inn, og plassen oppe i loftsgangen har vært utpekt for lenge siden. Men så var det å få det gjort, da. I dag var tida plutselig inne, og vi fikk løsna festene som holdt det oppe på veggen. Det var heldigvis lettere gjort enn frykta, og vi klarte det uten å skade skapet i nevneverdig grad.

Etter en real vask der vi starta med kost, fortsatte med støvsuger og avslutta med tue og en runde med linolje, kom skapet på plass på toppen av trappa. Med oldemors hekleduk på og de gamle skålene som fremhever fargen på skapet (blå? grå? blågrå?) blei det omtrent akkurat som jeg hadde sett for meg.

Jeg antar at det er mer enn et par av mine "pinsevenner" som kommer til å heve på øyenbrynene når de ser hva jeg har tatt i hus, men jeg synes skapet er fint jeg. Akkurat sånn, det blir nok ikke malt.

Taget tækket med Bord, Næver og Torv

Det har alltid vært antatt at dette huset blei bygd rundt 1912, men da folketellinga for 1910 blei lagt ut fant jeg mine tippoldeforeldre bosatt på et sted som måtte være her ut fra navnet. Spørsmålet var dermed: Hvilket hus bodde de i - mitt hus, eller et annet?

Ett besøk inne hos Halsebøstua ga meg et nyttig tips: Branntaktsprotokoller. Det blei nemlig påbudt å brannforsikre hus i kjøpstedene i 1767, og alle hus skulle takseres hvert 10. år. Huseiere på landet hadde også anledning til å forsikre husene sine, men det var stort sett for de øvre samfunnslag. Fra ca 1845 blei det imidlertid mer vanlig blant alle, selv om det fortsatt var frivillig. Branntakstene blei ført av bygdas lensmann på vegne av Norges brannkasse.

Med god hjelp fra statsarkivet i Tromsø fant jeg til slutt de riktige protokollene. Huset var satt opp på gårds- og bruksnummeret til "moreiendommen" og ikke det gårdsnummeret vi kjenner i dag, men gårdsnavnet og alle mål stemmer perfekt med den taksten som blei tatt før jeg overtok, og ikke minst passer beskrivelsene med det bildet over viser. Bildet (et gammelt postkort) skal visstnok være fra 1909, så det styrker jo teoriene om at huset er eldre enn 1912.

Den første branntakstforretninga blei gjennomført 25. mars 1907. Ut fra beskrivelsen kan det virke som huset er ganske nylig oppført på den tida:

"Hovedbygning ikke tidligere taxerte til Forsikring, opført af Tømmer. Taget tækket med Bord, Næver og Torv. Huset er 15.00 Meter langt, 7.20 Meter bred og 5.80 Meter høi til Taget. I 1ste Etage er 7 Værelser og Gang. 2 af Værelsene er uindredet meden de øvrige er indredet og panelet men umalet. I 2dre Etage er indredet 5 Værelser, hvorraf et Kot, og desuden er der 2 Værelser kun indredet med Gulv, Vinduskarme og Døre. I Bygningen er 2 Pibe og 5 Ovne. Fra Gangen fins Trap op til 2. Etage. Huset staar paa Grundmur der er 1/2 Meter Høi, og er der 32 Fag Vinduer og 18 Døre. Huset er udvendig uten Paneling. Der er Kjelder af Grovsten uden Indredning."

Ti år seinere, 21. desember 1917, var det ny taksering. Da hadde det foregått ei lita utvikling i huset:

"Hovedbygning der tidligere er forsikret som nr. 1 for Kr. 9450.00 efter takstforretning av 25/3. 07.
Siden forrige forretning er nu samtlige da ikke indrede værelser indredet. Såvel indsat en ny ovn.
Bygningen blev omtakseret til Kr. 25500.00 hvorav for grundmuren Kr. 400.00 og for ovner Kr. 1200.00. (...) Takstmændene erklærte at taksterne er avgit efter bedste skjøn og overbævisning og i.h.t. avlagt ed, idet der er tat hensyn til de nu herskende høie materialpriser og arbeidslønninger samt det i hovedbyggningens forelogne indredning."

Vi har sittet i flere timer med papirene for å tyde dem (lensmannen i Lyngen hadde ikke den skjønneste av håndskrifter), men det har vært veldig artig. Nå vet vi med sikkerhet at huset er minst 106 år gammelt, og vi vet ganske mye om hvordan det så ut den gangen.

Til Herr Veivokter

Dette huset blei bygget av min oldemors svigerforeldre. Aller først livnærte de seg på handel, men handelen blei lagt ned på slutten av 20-tallet. Deretter var det småbruket og min tippoldefars jobb som veivokter som skaffa inntektene til husholdninga. Da vi rydda loftet før takrenoveringa i 2006 fant vi noen gamle papirer som heldigvis hadde sluppet unna ei utslettende loftsrydding tidligere. Blant dem ligger spor fra handelsvirksomheten først og fremst, men også ett og anna annet som gir innblikk i resten av livet til husets tidligere beboere.

Som dette brevet fra 3. oktober 1930, der oppsynsmann Ove Johnsen fra sitt kontor på Finnsnes orienterer min tippoldefar om nye lønnsbetingelser:

"Til
Herr. Veivokter Kr. M. D.
                                     [******nes]

          Ifølge meddelelse fra Veikontoret blir Deres lønn etter 10. oktober 1930, og intil videre, å regne efter kr. 6,50 pr. 8 timers arbeidsdag.

Ove Johnsen

    opsynsmann"

For dette beløpet skulle min tippoldefar rett og slett å passe på veien. Jeg er ikke helt sikker på hvilken eller hvilke veier han hadde spesielt ansvar for, men det var nok takket være ham at grøftene ikke vokste igjen og at stikkrennene alltid var åpne. Oppsto det hull var det han som tetta dem med en spade sand, og dukka det opp store steiner var det han som raka dem av veien. Transportmidlet var nok sykkel, eller kanskje beina, jeg vet ikke. Noen bil med stilig firmalogo var det i alle fall ikke snakk om.

Lønna var ikke akkurat all verden etter dagens målestokk, det er artig å se hvilke tall de hadde å forholde seg til den gangen. Vi opererer med litt andre størrelser nå til dags, for å si det sånn!