Før og etter: Fra bod til kontor

I de siste dagene har jeg flytta inn det siste på det nye kontoret her i huset. Opprinnelig var det en bod her, og det eneste rommet (så langt i alle fall) som har vært mer eller mindre katastrofe. Da vi fjerna belegget som lå her gjorde vi en slett ikke uventa, men likevel ubehagelig, oppdagelse.

Som sagt var det opprinnelig bod her, og den var ikke spesielt ryddig. Her lagra jeg alt fra vintertøy til julepynt. Det sto et slags skap her fra før, som var bygget fast i veggen.

Samtidig som det var et ganske trasig rom, var det også et av de få rommene som delvis var ganske autentisk slik mine tippoldeforeldre hadde det fra da de bygget huset. Opprinnelig var boden en del av et større rom som i si tid blei brukt som kjøkken.

Vi utvida rommet bittelitt mot det som i dag er soverom. Det er ikke snakk om mer enn omlag 30 cm, men det gjorde at hele vinduet kom skikkelig fram.

Deleveggen som var satt opp i sin tid var nemlig satt opp delvis innafor vinduskarmen. Ikke var det særlig pent og heller ikke nødvendig av praktiske årsaker for vår del. Opprinnelig har det sikkert blitt gjort for at man heller prioriterte plass på det tilstøtende rommet som blei brukt til soverom da oldemor bodde her.

Vi erstatta plateveggen med panel, etter kopi av det originale panelet som er brukt i de fleste rommene her i huset. 

Ikke minst har vi bytta ut den en gang så moderne døra som blei satt inn her da romavdelinga blei gjort på 60-tallet. Den var akk så feil i dette huset, og det er mye trivelig med ei speildør i heltre.

I det siste hjørnet er det enda et vindu. Det betyr selvsagt at det er et ganske lyst og fint rom, på tross av at det ligger mot nordøst og rett under lia og fjellet. Her møtes det opprinnelige panelet og det nye. Jeg har lagt fargene så tett opp til de originale, og er skikkelig fornøyd med de grønne vinduslistene.

Disse trasige platene savner jeg i alle fall ikke. De tjente selvsagt sin hensikt i mange år, inntil et rom som ikke var så viktig, men vi kan vel trygt si at det ikke var spesielt pent på den gamle boden. Nå, derimot! Jeg er kjempefornøyd.

Nå bygges det opp igjen

Etter sju dager med for det meste riving og forberedelser til å bygge opp igjen, var det godt å komme hjem og endelig se det nye panelet oppe på veggen. En slett og fin vegg, med jevne og fine avslutninger - veldig kledelig til vinduene og døra. Det eneste som trakk litt ned, var at haugen med panel som ligger igjen på bakken så foruroligende liten ut. Det blir spennende å se om det blir nok, eller om jeg har tabba meg ut på beregninga.

Det nye, lille vinduet på kammerset (der det ikke var vindu fra før, men har vært et stort opprinnelig), må jeg kanskje venne meg litt til. Jeg valgte et lite av hensyn til bruken av rommet innvendig, men er litt spent på hvordan det påvirker harmonien utvendig. Uansett var det godt med litt dagslys, det har jeg aldri sett her før.

På boden/kontoret har det ikke skjedd veldig mye siden vi jobba her sjøl i helga, men det skarpe øye vil se at det som var av morkent materiale under veggen nå er skrapa bort. Dermed er det klart for å felle inn nytt materiale, og begynne jobben med å bygge opp golvet igjen. Golvbordene er allerede kommet i hus, har jeg sett.

Ekstraarbeid utenom planen

Etter at snekkeren hadde fjerna sanda inne i den gamle boden i forrige uke, viste det seg at den ene av de tre golvbjelkene - bunnstokken under røstveggen - var i dårligere forfatning enn de to andre. Det var ikke friskt treverk i det hele tatt så langt som vi hadde åpna golvet, og anbefalinga var at vi rett og slett måtte forsere planene for kontoret og åpne mer av golvet her også for å komme fram til friskt materiale.

Det eneste fornuftige var å følge anbefalinga. Ettersom snekkeren ikke har avsatt tid til dette, og jeg i grunnen ikke har avsatt penger heller, var det bare å finne fram arbeidstøyet og trø til. På torsdag, etter at husets egen altmuligmann kom hjem, rydda vi alt ut av soverommet slik at hele denne avdelinga er tømt. På fredag satte vi i gang med rivejobben. Her, som i mellomgangen, var det lagt belegg oppå tynne veggplater. Under platene lå det tynn isopor, og under der igjen var ujevnheter i golvet retta opp med fin sand oppå et lag med plast. Heldigvis er den forholdsvis grei å spa bort.

Aller sist dukka det originale golvet opp. I alle fall deler av det. Det var en annen dimensjon på halve golvet, mye smalere planker uten maling, så vi antar at det kanskje har blitt bytta ut noe her en gang tidligere. De brunmalte plankene bar tydelig preg av slitasje. På et område, som vi antar kan ha vært bak butikkdisken, var det slitt ned til nesten halve tjukkelsen på bordet. 

For å komme til golvet, var det nødvendig å fjerne platene på kontorveggen, og da blei sammenhengen i det opprinnelige rommet enda tydeligere. Hver for seg har disse rommene ikke vært av de lyseste, men nå som det plutselig er fire vinduer i rommet flommer lyset inn. Her ser man forresten de to dimensjonene på golvbordene, skillet går omtrent der det ligger en ring.

Det var veldig lett å ta opp golvet, så lett at det faktisk var undertegnede som egenhendig sto for den jobben (lørdagskos for eiere av gamle hus). Hvert bord var kun festa med to spiker, og de var såpass rustne at de var lette å hanskes med. Alle bordene lot seg fjerne med not og fjær i god behold, og vi har lagt dem til side for å kunne bruke dem til et annet formål seinere.

Når golvet vel var av, var det tid for fysisk fostring i form av ei økt med spade, bøtte og trillebår for å fjerne leire og sand. Som man kan se på det øverste bildet, er det bygget en mur av flate stein nederst, før bunnstokken er lagt på. For meg ser det ut som man har støtta opp eller stabilisert dette med å legge leire ytterst langs veggen mens resten av golvet er fylt opp med vanlig sandjord. Jeg vet ikke om det er helt riktig, men mener å huske at det var likedan i mellomgangen, med leire inntil kjellermuren og sandjord ellers. Utvendig er det støpt, der ser man ikke steinmuren.

Etter å ha spadd, båret og trilla 41 spann med sand, var vi kommet ned på samme nivå som snekkeren hadde lagt seg på i den gamle boden. Da hadde vi også kommet fram til friskt treverk, og det er forhåpentligvis bare for snekkeren og starte jobben med å bygge opp noe tørt og stabilt igjen.

Arbeidet er i gang både ute og inne

For første gang på 12 år er det en snekker som faktisk får betalt for jobben sin her på gården. Betalt med penger, altså, ikke gratis middag eller noe sånt. Vi er endelig i gang med å skifte kledninga på sørveggen, og å rette opp golvet i boden i nordøstenden av første etasje. I går ettermiddag da jeg kom hjem fra jobb var stillaset satt opp, og all den stående panelen var revet. Øverst på veggen sitter en liten rest av det originale panelet. Tilstanden på veggen var omtrent som forventa. Vi visste jo fra før at det ikke var bare velstand hele veien, men i det minste er det tørt det som er avdekka nå, og ingen nye skader er avdekka.

Som en ekstra bonus oppdaga jeg utpå kvelden at også veggen mellom boden og kontoret var fjerna. Plutselig var det blitt et ganske stort rom med tre vinduer her, i stedet for de to små. Et lite hint om hvordan det må ha vært den gangen dette var ett rom, brukt som kjøkken av mine tippoldeforeldre om jeg ikke tar helt feil. Her inne lå min oldefar på likstrå i 1962, og det var også her det var Samvirkelag i noen år. Etterhvert skal sanda bort, og golvbjelkene restaureres før nytt golv bygges opp igjen. Spennende!

Forberedelser før inngrep

For første gang siden det blei lagt nytt tak på huset i 2006, er det noen andre enn vi sjøl og hendige familiemedlemmer som skal gjøre snekkerarbeid her i huset. Dersom tidskjemaet holder kommer snekkeren mandag om ei uke, og jeg har brukt dagen i dag til å gjøre de forberedelsene jeg kan gjøre uten bærehjelp av en person til. Kontoret og boden ved siden av må ryddes.

Etter at vi tømte boden og fjerna det pulveriserte golvet her inne for mange år sida har rommet stort sett stått helt ubrukt, med unntak av litt panel som vi ikke har hatt annet egna sted for å lagre. Nå har jeg båret det tilbake til det samme rommet det blei rydda ut fra i si tid, nykjøkkenet. Att og fram er like langt, og ikke minst like trangt. Jeg måtte gjennom ikke mindre enn seks dører, og opptil flere av dem står i 90 graders vinkel i forhold til døra foran. 

Kontoret og boden ligger vegg i vegg med hverandre i nordenden av huset, og utgjør sammen med soverommet vårt ei rekke med tre ganske små og upraktiske rom. Det har vært litt tankevirksomhet rundt det å gi slipp på en bod, men vi har landa på at de tre rommene skal bli to. Det snekkeren skal gjøre her er derfor, i tillegg til å rette opp de åpenbare problemene med golvet, å flytte veggen mellom boden og kontoret.

Veggen som skal flyttes er bare en lettvegg, antakelig satt opp på 60-tallet. For at soverommet skulle bli så stort som mulig (tipper jeg), er veggen satt opp slik at den faktisk går litt inn i vinduet i boden. Ikke særlig pent og heller ikke så praktisk. Nå får vi gjort noe med det også. Resultatet kommer til å bli et større soverom der vi har tilgang til klesskapet uten å måtte stå i senga, og et helt ok arbeidsrom  for kontorarbeid eller når symaskinen må fram.

Faktisk ferdig med et delprosjekt

Vår tre-timers arbeidsinnsats på den nye boden på loftet resulterte faktisk i at vi kan sette et kryss bak dette delprosjektet. I tillegg er dette gjesterommet, som siden januar har vært midlertidig lager for alt som blei flytta fra boden i første, plutselig klart til å ta imot pinsegjester. I alle fall etter en liten runde med vaskebøtta.

Den lille boden som før var så utrivelig at ganske uredde voksne damer (les: meg) helst ikke gikk inn dit, har blitt et nytt praktisk oppbevaringssted med plass til alt fra den gamle boden og mere til. Jeg hadde egentlig som ambisjon å kvitte meg med minst 10 prosent før jeg flytta tingene inn hit, men tror ikke det blei mer enn ca 10 promille. Trøsten er at jeg rydda ganske bra da jeg flytta det til mellomlagring.

Alt henger sammen med alt

Som nevnt tidligere er 50 % av befolkningen her i huset litt bekymret for at det blir for mange prosjekter på gang samtidig. Den andre halvparten velger å se litt større på det. Alt henger nemlig sammen med alt. Det ene gjesterommet  på loftet (til venstre her) ligger nemlig begravet under en haug med diverse fordi boden nede (bildet til høyre) måtte tømmes. De som har fulgt med ei stund husker at boden var et nedslående kapittel. Den står for tiden helt for seg sjøl og tørker. Sånn til vanlig har jeg ikke bruk for alle gjesterommene, men det årlige pinsetreffet krever alt vi har av sengekapasitet, så da kan det ikke se sånn ut. 

Det åpnet øynene våre for den glemte boden i norddelen av andre etasje. Den er mellom 2 og 2,5 kvm, og har sett ut sånn som dette siden det nye taket blei lagt på huset i 2006. Uten lys, fyllt av gammelt torvstøv, og med åpning opp til mørkeloftet har det vært såpass utrivelig her oppe at jeg helst ikke har gått inn hvis jeg ikke har vært nødt. Og det har jeg ikke vært i det hele tatt siden den gang. Da jeg overtok var det brukt som lager, men alt blei flytta ut i forbindelse med takjobben og siden har det ikke vært behov for plassen.

Så snart vi fikk rydda og kosta ut alt blei det lille rommet riktig så trivelig. Jeg har forstått det sånn at en av onklene i sin ungdom brukte det til mørkerom for framkalling av film. På den ene kortveggen er det ei dør som i si tid må ha gått inn mot det gjesterommet vi har jobba på denne våren. Jeg kan i alle fall ikke huske at den har vært i bruk, og ut fra tegnene på gjesterommet å tolke, så blei den kledd igjen fra den sida på 50- eller 60-tallet.

Det er også tydelig at det i alle fall var planlagt ei vindusåpning her, men ettersom den er lafta igjen og ikke kledt igjen på annen måte mistenker jeg at den aldri har vært i bruk. Huset er med andre ord opprinnelig planlagt sånn at de motstående veggene skulle være helt like med hensyn til antall vinduer og plassering, men i praksis blei det ikke helt sånn. I taket har vi nå lagt plast og enkel bordkledning, som skal hindre alt støvet fra mørkeloftet å legge seg over det vi skal lagre her inne. Det skulle ikke så mye til for å gjøre rommet litt mer innbydende.

Noen hyller på veggene var det siste vi satte inn før vi tok helg. Det enkle er ofte det beste, så det er bare vanlige hobbyplater på stålknekter som er satt inn. Fort gjort å montere, og like raskt å ta ned igjen dersom det skulle være behov for det. Nå skal jeg bare tørke over alt med ei tue, og så er det på tide å begynne gjennomgangen av diverse-haugen på gjesterommet. Det er slett ikke umulig at den samtidig kan gjøres litt mindre.

Ikke akkurat oppløftende

For noen måneder siden avdekket vi dette ganske trasige golvet på boden innenfor kontoret. Siden den tid har det fått stå å tørke opp mens vi har vært opptatt med andre ting.

I dag tok vi løs på det neste steget i prosessen, og det var i og for seg ikke så tungt arbeid. Det meste av golvet lot seg rive med fingrene.

I stedet for brekkjern og hammer kunne vi bare plukke golvet fra hverandre, og spa det opp i en søppelsekk etterpå.

Det viste seg at det var sand og ei slags tørr leire under hele golvet, spadd mellom golvbjelkene sånn at golvbordene lå helt nedpå sanda. Det meste av sanda var tørr, men ikke i de områdene som ligger helt inn mot ytterveggene. Der var det tydelig en mørkere farge som tyder på fukt.

Det ser ut til at syllstokken er moden for utskifting, noe som i grunnen ikke var så overraskende ut fra tilstanden på golvet over, men det ser i tillegg ut til at noe av fukten strekker seg inn under det som i dag er et oppegående og ganske mye brukt kontor.

Nå ser det sånn ut. Vi må rake (!) ut resten av treverket,  spa ut sand sånn at vi får litt luft under golvet, og vurdere hvilke andre forebyggende tiltak det kan være behov for. Og ikke minst må vi sette oss ned og vurdere hva vi gjør nå. Siden vi kanskje må gjøre tiltak som berører kontoret åpner det jo for å tenke litt nytt hvis vi ser behov for det.

Råttent gjort

For å begynne med begynnelsen: Jeg har en bod i et hjørne av huset som ikke er spesielt pen og ryddig, men som har vært et praktisk rom for alt fra julepynt og gavepapir, via vinterklær til "alt det andre". Det er i denne boden vi har romstert for å ta ut de fire vindusrammene vi tok ut for ikke så lenge sida. Bildet er tatt etter det, uten at jeg kan garantere at det har avgjørende innvirkning på ryddighetnivået.

Jeg har forsåvidt visst helt siden jeg flytta inn her at golvet var dårlig. Nå som vinduene skal pusses opp var det derfor naturlig å vurdere et mer helhetlig tiltak her inne. Det er ikke gjort så veldig mye her siden huset blei bygd, med unntak av ei avdeling som gjorde boden til bod og det som i dag er kontoret til soverom. 

Full oppussing blei fryktelig aktuelt da jeg faktisk gikk gjennom golvet da jeg jobba i dette hjørnet mens vi tok ut vindusrammene. Det var ikke så veldig dramatisk, men følelsen av at golvplankene knekker under beina på deg er ikke helt god, for å si det sånn. Etter å ha rydda ut (og kasta mye av) det som var lagra her inne, flytta ut løst inventar og revet fast inventar var det spennende å se hva som egentlig skjulte seg under golvbelegget.

Et dugelig lag med oppslag fra Hjemmet anno 1980 (I dag serverer vi risgryte til middag og Engstelser i kvinners dagligliv) gir en pekepinn om når belegget er lagt på. Det lå helt løst, og var lett å fjerne. Det tok faktisk lengre tid å raske sammen alle ukebladene.

Under der fant vi antakelig roten til alt ondt. Plast. Det var rett og slett lagt et tett plastlag mellom golvplankene og ukebladene og belegget. Samtidig var det tidligere slik at jorda på utsiden av østveggen sto helt opp mot kledninga på utsida. Når det da har trukket fuktighet inn i treverket har vannet blitt innestengt under plasten uten mulighet til å tørke opp.

Resultatet ser slik ut: Plukkråtten golv langs både nord- og østveggen. Bildet er tatt fra døra inn til boden. Den ordinære gangsonen er tørr og fin og trygg å gå på, mens det som har vært under hyllene er det stikk motsatte. 

Det vil si: På de årene som har gått siden vi gjorde en gravejobb på utsida har det stort sett tørka opp, men det ser jo ikke så bra ut da. Alt må selvsagt vekk, og vi er veldig spent på hvordan det ser ut i det tilstøtende kontoret. I verste fall må vi ned med deleveggen. Ytterveggene er jo selvsagt også et spørsmål.

Inntil videre tar jeg ingen sorger på forskudd. Badet ligger også vegg i vegg med boden, og på samme østvegg, men her var det jo som kjent ingen tegn til fukt hverken i vegger eller golv. Uansett blir det en aldri så liten jobb på oss denne høsten også. Sånn kan man jo ikke ha det.