lørdag 31. mars 2018

Påska 1947


Dette fine bildet fra trappa her bak huset mitt har jeg hatt i samlinga lenge. Jeg synes det er så artig å se hvordan trappa var før (og vel fremdeles er under sement og treverk), og ellers hvordan inngangsdøra var den gangen. De tre småguttene som står bakerst er ikke så små lengre, den yngste er 74 år nå. Ellers har det bare vært dama kledt i svart og sjarmøren med sigarett i munnviken jeg har kjent navnene til, det er to av min bestemors søskenbarn.


For et drøyt år sida dukka dette bildet opp. Det viser mange av de samme personene som på forrige bilde, samt noen flere. Mannen i dress er min oldeonkel K. som bodde her i huset, og som jobba som butikkbetjent.  Han var bror av min oldefar. Det som var så spesielt var at det dukka opp i fotosamlinga til farfaren til samboeren til broren min (hang dere med?). Det viste seg at han hadde vært her på besøk i påska 1947, sammen med kameraten sin (sjarmøren). Her ses han litt til venstre for midten, med hvit genser og mørkt hår.

I 1947 var han 17 år. Han lever enda i beste velgående, og kom på besøk til oss i mai i fjor. Da kunne han fortelle at han var innlosjert på loftet hos onkel K. Han lå faktisk i akkurat det rommet som vi nå pusser opp. Den gangen var det større, uten ei trapp rett gjennom golvet, og fungerte som stue. 

Et artig sammentreff, og artig å vite hvilken sammenheng bildene blei tatt i.

fredag 30. mars 2018

Årets påskeprosjekt | Blått er flott


Det har blitt en fast tradisjon hos oss å ha et prosjekt i påska. Vi har begge mulighet til å jobbe inn og dermed ta fri de tre første dagene i påskeuka, og de har blitt dedikert til oppussing. I år var det kammerset på loftet som var satt opp på prioritert plass. Tiltakene som skulle gjøres var å bygge inn trappeoppgangen, bygge skap for å utnytte den ledige plassen under taket, og tapetsere de to nye veggene.


Utgangspunktet var altså dette ganske upraktiske rommet. Den pussige boksen som tar golvplassen i store deler av rommet er taket til trappeoppgangen. Den andre sida av den pussa vi opp som en del av fjorårets påskeprosjekt. Etter den tid har også taket i kammerset blitt grunna, og panelveggene har gått fra gule til blå.


Nå er også skråkassa bygd inn, og tapeten har kommet opp på veggen. Dette bildet tilsvarer det første før-bildet. Ettersom det ikke er vindu i rommet enda, er det ikke skikkelig dagslys på bildet. Dermed er nok fargegjengivelsen litt feil, men det synes i alle fall at det er noe helt anna som skjuler seg bak døra nå enn det var før vi begynte.


Dette tilsvarer det andre bildet. Vi har arva to gamle skapdører fra en av kjærestens brødre og et kurvstativ fra en annen, og begge deler passa godt i det tilgjengelige volumet inne bak veggene. Vi hadde ikke materialer til alt det innvendige arbeidet for hånda denne gangen, og bør male skapdørene i en egna farge før vi setter dem på plass, men til slutt tror jeg det kommer til å fungere ganske godt.


Det blir en liten huk i hjørnet der favorittsnekkeren står på forrige bilde. Foreløpig er planen at ei av de gamle sengene vi har settes inn langs veggen her. De gamle sengene er hverken spesielt lange eller spesielt brede, men uansett blir det ikke rare plassen til overs for noe annet. Vi får se. Det gjenstår enda en god del arbeid her inne, men jeg føler at vi er kommet minst halvveis.

søndag 18. mars 2018

Gamle hus = kalde hus?


Siden midten av januar har vi hatt et stabilt, kaldt vær her hos oss. Gjennomsnittstemperaturen på dagtid har ligget rundt 10-12 minusgrader i omtrent to måneder, og det har ikke snødd mer enn omlag fem centimeter i samme periode. Den snøen vi hadde fra før har sakte men sikkert forvitra bort, så rundt dørene her har det nesten vært snøfritt. Det er ganske uvanlig på denne tida av året. Enda mer uvanlig er det at isen har lagt seg tjukk på fjorden utenfor huset. Det har visstnok ikke skjedd siden 1985.

Et veldig vanlig spørsmål hver vinter er Har du det kaldt i huset ditt? Svaret er i grunnen nei. Det er sjelden jeg fryser når jeg er hjemme. Ikke tror jeg at vi bruker spesielt mye mer strøm eller ved enn andre heller. Men det er selvsagt ikke som å bo i et hus bygget i 2017 heller. Akkurat det tenker jeg at det er viktig at man er klar over hvis man har lyst til å bo i et gammelt hus. Hvis man elsker å gå barbeint og i singlet hele året, bør man kanskje heller bygge seg et nytt hus i sveitserstil.


Dette huset består av solide tømmervegger. De har den fordelen at de magasinerer varme, så når huset er i normal bruk holdes innetemperaturen stabil. Vi klarer oss for det meste med strøm til oppvarming, men på ekstra kalde dager bruker vi vedovnen på kjøkkenet. Da er det som oftest nok med 3-4 bjørkekubber, og så er temperaturen godt over normal innetemperatur. Det som påvirker innetemperaturen mest, er dersom det er kraftig vind ute. Da faller temperaturen med noen grader hvis vi ikke fyrer. Den åpenbare årsaken til det er at huset ikke er hermetisk tett.

At vi ikke fryser her i huset, handler nok delvis om innstilling og delvis om enkle praktiske tiltak. Her er noen av faktorene:
  • Vi (i alle fall jeg) bruker sandaler eller ull-lester innendørs på den kaldeste årstida. Det er naturligvis kjøligere på golv det ikke er lagt inn varme i, men for noen hundrelapper får man et par sandaler som effektivt fjerner problemet med kalde tær.
  • Vi har tettet trekken rundt alle vinduene. Trekk er den viktigste årsaken til varmetap, og vi merka kjempestor forskjell på kjøkkenet etter at papirremsene var på plass.
  • Vi aksepterer at det er forskjell på sommer og vinter. På vinteren har vi det litt kjøligere i f.eks. yttergangen enn på kjøkkenet. Det er sjelden vi tilbringer spesielt mye tid i gangen, så hvorfor skal det være 22 varmegrader der til enhver tid?
  • Vi lukker dørene etter oss. Altså dørene mellom de varme rommene og de litt kjøligere rommene som gangen og soverommet.
Er det minus 24 og vind ute (det har hendt), kan det være småkjølig inne når vi kommer hjem fra jobb. Da kler vi på oss en ekstra genser, legger et par kubber ved i ovnen og lager en kopp te mens vi venter på at innetemperaturen skal stige igjen. Med ei god bok attåt er det jo egentlig bare litt koselig.

torsdag 8. mars 2018

Hvem var S. Dreyer?


Det forkortede navnet S. Dreyer har dukka opp flere ganger gjennom årenes løp her i huset, både på gamle papirer fra den tida det var butikk her og som merking bak på bygningsdeler. Jeg har fundert veldig på hvem det kunne være. For så langt jeg har hatt oversikt over var det ingen menn med navn som begynte på S her i huset før i 1944. Og jeg mener jeg har veldig godt oversikt. Akkurat i dag passer det jo veldig bra å presentere svaret:


Dette er nemlig S. Dreyer. Altså Sigrid Marie. Og hun hadde jo vært med helt siden starten. Det var bare det at jeg ikke hadde fantasi til å tenke meg at det var ei dame Arnesen & Georgsen dampskipsekspedition henvendte seg til med sitt standardiserte Herr foran navnefeltet på regningene sine. Skjønt, egentlig hadde jeg jo hørt det.


Onkel T. hadde nemlig fortalt det, at tippoldefar ikke hadde handelsbrev. Det hadde derimot kona (tippoldemor), og dermed var det hun som kunne registrere seg med handelsfirma 6. desember 1905. Helt fram til 1980 var det et krav at alle som skulle drive forretning hadde et slikt handelsbrev. Sigrid Marie var vokst opp med handel, også faren drev handelsvirksomhet. Firmaet hun meldte inn blei registrert under navnet S. Dreyer, og hadde som formål å drive alm. Handel.


Hvordan de i praksis drev handelsvirksomheten, om de delte på arbeidet eller om det i hverdagen var tippoldefar som drev butikken, er jeg usikker på. Men uansett var det Sigrid Marie - fru Dreyer - som var den som gjorde virksomheten mulig.

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...