Verdens minste kjøkkenhage

For første gang i mi tid her på gården, kanskje for første gang i gårdens historie, tenkte jeg at jeg skulle dyrke litt gulrot. Jeg begynte jo å rydde bak hagegjerdet her tidligere i mai, blant annet for å gjøre plass til ei plantekasse eller to. Siden jeg synes gjenbruk er en god idé har jeg fått tak i noen velbrukte pallekarmer fra en skrotnisse (i ordets beste forstand) som vi kjenner.

Siden jeg derimot ikke synes plast er noen god idé har jeg lagt ei gammel pappeske (faktisk den hyllekonsollene kom i) i bunnen. Alt av tape er fjerna. Resten blir før eller sida til jord, men ikke før alt som kunne tenkes å vokse opp av ugras har mista livsgnisten.

Jorda i den omtalte kompostdungen bortpå eiendommen viste seg å holde utmerket kvalitet, og står ikke noe tilbake for den plantejorda vi har kjøpt i år. Det kjøpet kunne vi nok spart oss. 

Jeg hadde lyst på en viss høyde på gulrotsenga, så derfor satte jeg to pallekarmer oppå hverandre. Det betydde selvsagt flere turer med trillebåra att og fram, men med litt flaks blir gulrøttene så lange at dette kommer til å lønne seg.

Nå er gulrøttene sådd. Det blei også plass til noen rader med ruccola-salat. Det har det garantert aldri blitt dyrka her før. Nå er jeg spent på når tid alt spirer.

Ny hylle av gammelt golv

Da vi tok opp golvet i kontor-/soveromsdelen av huset satt vi igjen med endel golvplanker som vi tok vare på. Uansett ville det ikke vært nok til å legge tilbake i ett av de nye rommene, men de kan brukes andre steder og til andre ting. En av dem har vi brukt til å lage ei ny hylle til kontoret.

Jeg har lenge sett for meg omtrent hvordan hylla jeg ville ha på veggen skulle se ut. Problemet var bare at ei sånn hylle ikke finnes i handel. Da begynte jeg i stedet å tenke på hvordan vi kunne lage hylle sjøl. Løsninga blei å kjøpe hyllekonsoller fra C*** O*****, og sage til selve hylleplatene av en av de gamle golvplankene. Bortsett fra å vaske dem, og fjerne fjæra på den sida som vender ut i rommet, har vi ikke gjort andre moderasjoner.

Den gamle malinga er intakt, til og med med gamle malingsflekker. Endestykket som vi brukte på den nederste hylla viser også den første fargen golvet blei malt med, en slags brun. På ett eller annet tidspunkt har det blitt malt med grått. Fargen er veldig spesiell, og vi lurer på om det kan være den standardiserte blågrå fargen som den tyske okkupasjonsmakten var kjent for å bruke. Vi vet jo at huset var okkupert på slutten av krigen, så det er slett ikke usannsynlig at det er brukt maling fra den tida enkelte steder. 

Der kontraster former folk

Der konstraster former folk er slagordet for den regionen jeg bor i, og årets mai-måned har virkelig bydd på kontraster. Ettersom vi ligger så fint til blir det forholdsvis tidlig snøfritt rundt husene her hos oss, og all snøen forsvant for nærmere en måned sida. Deretter har den kommet tilbake og forsvunnet flere ganger. Mange mai-morgener har starta med et tynt, kvitt snødekke på marka, og endt som denne fantastisk fine 13. mai-dagen.

De siste to døgnene har det imidlertid vært sånn vær at snøen ikke har tint i løpet av dagen. I går, 15. mai kjørte til og med snøplogen forbi huset på formiddagen. Da var det godt å ha hjemmekontor og slippe å tenke på at man måtte kjøre til jobb på sommerdekk. Dette bildet er tatt natt til i dag 16. mai, og nå midt på formiddagen ligger snøen fremdeles på store deler av gårdsplassen.

Ny hage - stein for stein

Fredag ettermiddag hev vi oss til og fortsatte jobben som gravemaskinen hadde starta så fint. Vi henta fram jernrive og spade og begynte å legge puslespill med de mindre hellene vi har hatt på lager. Målet var en 80 - 100 cm bred vandring langs forsida av huset, og litt smalere videre fram mot leilighetsinngangen.

Vi synes det passer best til huset med et ikke altfor striglet uttrykk. Det må være litt uhøytidelig, i tråd med at steinen som er brukt er av litt ulik type, høyst ulik fasong og henta i nærområdet. Alt i alt ser det ut som vi har lyktes. Det endelige svaret får vi nok ikke før gresset er grodd igjen.

Noe av det jeg er mest fornøyd med er at denne store, kvadratiske hella blei lagt på plass foran inngangsdøra. Det er helt utrolig at min tippoldefar med håndmakt har klart å få den på plass i si tid. I alle fall hvis jeg skal tro på det bestemor har fortalt, hun sa at de blei henta ned fra lia kun ved hjelp av spett.

I dag bygde vi videre med en forbindelse bort til leilighetsinngangen. I tillegg skal vi fortsette i motsatt retning, bortover til vedskjåen. Alt i alt blir mange små løft til slutt til et stort løft for tomta. 

Hageredskaper av dimensjoner

Da jeg overtok huset for over 15 år sida var det et stort og kritisk problem på forsida. Her sto nemlig jordlaget så høyt at det delvis dekket panelet på husveggen, med de skadene det medførte. Derfor blei det gjort en ganske stor jobb med å fjerne masser for å senke terrenget. Den jobben som derimot ikke blei gjort var å rydde opp og pynte etterpå, og derfor har det vært en temmelig midlertidig tilstand her i alle de årene som har gått.

På en plutselig innskytelse den 28. april fant jeg ut at det var på tide å gjøre noe med saken, og tok kontakt med en lokal entreprenør. Jeg må ha sittet under ei heldig stjerne akkurat da, for han kunne faktisk komme allerede denne uka. Dermed var det bare å bruke godværet 1. mai til å løfte bort de små hellene som var lagt ut som en midlertidig gangsone.

Opprinnelig lå det noen kjempestore heller foran trappa, som det er ganske utrolig at noen kun med manuelt arbeid har klart å få på plass. De blei løfta opp på kanten mellom huset og hovedveien den forrige gangen store maskiner gjorde en jobb, og har siden nådd å bli tildels mosegrodd.

I dag har det vært artig å sitte på hjemmekontoret (altså ved kjøkkenbordet) og se på at de svære kolossene har blitt løfta tilbake ned til huset. Jeg ser ikke for meg at vi skulle fulgt mine forfedres eksempel og lagt dem på plass sjøl kun ved hjelp av egne muskler og spett.

Resultatet av arbeidet er at alle de store hellene nå er lagt ned, og så skal vi sjøl fylle på med de små som er lagt til side. Deretter kan vi så plenfrø og plante stauder igjen. Akkurat i dag var det et skikkelig sølevær og vanskelig å se for seg hvordan det blir til slutt, men det ser likevel lovende ut. 

Blir 2020 det store hageåret?

Jeg er ingen stor hageentusiast eller velsignet med spesielt grønne fingre, men jeg liker at det ser sånn høvelig skikkelig ut rundt huset og at det er så lettstelt som mulig. Resultatet er helt greie omgivelser, men med mye å gå på før det kan kalles en frodig hage. I det siste har jeg imidlertid hatt et par innfall som kan bidra til et lite løft, så kanskje kan 2020 blir det store hageåret? I dag har jeg jobba bak kulissene. 

Skjult bak gjerdet finnes kompostdungen min med hageavfall som stammer fra 2003 og fram til i dag, sammen med et villniss av bringebærris og geitrams. Siden jordsmonnet her er ganske skrint skulle jeg gjerne kunne utnytta jorda som har blitt danna i kompostdungen, men fordi den hver sommer blir toppa med nytt hageavfall synes jeg det er litt vanskelig. Derfor har jeg brukt den fine dagen i dag på å legge til rette for avvikling av den gamle dungen, og erstatte den med nye beholdere for kaldkompost.

Egentlig hadde jeg kanskje tenkt at jeg skulle flette mine egne kompostkurver av kvister, men innså etterhvert at det var litt i overkant ambisiøst. Derfor kjøpte jeg tre av disse på B*****a. Tre fordi det er anbefalt at komposten får stå i tre år før man tar den i bruk. I bunnen har jeg først lagt litt småkvist fra hagen. 

Deretter har jeg begynt å fylle på med løv, og etterhvert vil det jo også komme noen lag med gras fra plenklippinga. I tillegg har jeg forstått at tang er et gode for hagen, og siden det er fri tilgang på det her jeg bor har jeg lagt på litt. Det blir spennende å se hvordan dette blir. Det ser i alle fall ut til å være ganske fin jord i de eldste delene av kompostdungen, så det lover jo godt.

Uansett blei det atskillig ryddigere på baksida av gjerdet etter et par timers innsats med rive og spade.  Til uka er det større verktøy som skal ta seg av et annet område i hagen som har vært neglisjert i altfor mange år. Det blir enda mer spennende.