søndag 16. februar 2014

Hilsen fra Samvirkelaget


Samvirkelaget er en del av historien til min oldemors hus, ettersom huset hadde rollen som det første lokalet til den lokale kooperativen. Det er det ikke så mange spor av i dag, men Samvirkelagets rolle som den viktigste leverandøren av hverdagens nødvendigheter er ganske tydelig likevel. Før var nok samvirketanken litt viktigere enn i dag, og kundene var i større grad medeiere som skulle få del av overskuddet. Man delte nemlig ut gaver. Denne ostehøvelen er en av de eldre gavene, men fremdeles i bruk her i huset når det skal skjæres brunost - hilsen fra Samvirkelaget.


Helt på tampen av gave-æraen kom disse knivene. Da har det tydeligvis blitt ut å si Samvirkelaget, og man har forkorta hilsenen til Hilsen S-laget (formodentlig litt kulere). Uansett er det ingenting å si på kvaliteten; disse holder fremdeles og er i bruk rett som det er.


Et godt kjennetegn på en Samvirkelags-gave var at "alle" hadde den. Som dette paret. Over en lengre periode i min barndom sto de på ei hylle i veggseksjonen i de fleste hjem, hos både ung og gammel. Eller oppå gardinbrettet, det var også stilig.


Samvirkelaget bidro også med gaver med lokalt preg. Vårt Samvirkelag hadde såpass estetisk sans at de valgte kirka som motiv for en praktisk serviettholder. Det kom også et lite firkantet fat i samme utførelse om jeg ikke husker feil. Jeg har sett samme type serviettholder og fat fra andre samvirkekretser som rett og slett har trykt bilder av Samvirkelaget. Det er ikke riktig like vellykka, for å si det litt forsiktig.


Lysestaker er også en klassiker. Jeg vet om i alle fall to varianter som blei gitt bort: Ett sett med ganske fine iittala-staker i glass (en enkel variant av Festivo, for kjennere), eller disse som den gang sikkert gikk rett inn i interiøret, men som nå kanskje passer bedre til jul.

Det er lenge siden Samvirkelaget sendte ut gaver på den måten. Synd, egentlig. Nå har de til og med redusert kjøpeutbyttet til magre 1 %. Jeg skulle gjerne hatt en ny ostehøvel som plaster på såret.

søndag 9. februar 2014

Oldemors hvetebolleoppskrift møter Schakenda


I anledning morsdagen har vi bakt boller. Tidligere har jeg ikke vært så god venn med gjærbakst, men et par oppdagelser (og kanskje litt erfaring) har snudd forholdet til det bedre. Nå er hard, gjærsmakende bakst erstatta med luftige delikatesser som disse bollene faktisk blei. (Det siste der kan min mor og min bror bekrefte, de fikk nemlig smake.)


Hva er så oppdagelsene? For det første: Bruk goood tid. Det betyr at man skal la deigen heve lenge, både etter elting og etter forming. Det lærte jeg av naboen i dalen. For det andre: Mel er ikke mel. Etter at Samvirkelaget for noen år siden bytta mel-leverandør erfarte vi smertelig at det var store forskjeller ute og gikk. Nå er det eneste hvetemelet vi bruker her i huset finske Pirkka halvgrovt hvetemel. For det tredje: Man trenger ikke nødvendigvis å doble gjærmengden selv om man dobler resten av oppskrifta.


For å være helt ærlig fant jeg ikke oldemors oppskrift før jeg skulle bake i morrest. Jeg er overbevist om at hun hadde et utmerket system i oppskriftene sine, det er nok bare jeg som ikke finner ut av det. Etterpå kom jeg plutselig på at mamma hadde sendt den til meg på e-post. Da var det alt satt en annen deig, men oldemors oppskrift er nesten helt lik:

500 g hvetemel 
2 ss farin 
1 ts støtt kardemomme 
50 g gjær 
3 dl melk 
100 g smør 
(1 egg til pensling)

Bland alt det tørre (jeg ville halvert mengden gjær). Lunk melka og elt deigen i en eltemaskin på halv fart ca 10 minutter. Justér med litt mel dersom deigen blir for løs. Elt inn romtemperert smør i terninger til det er helt blanda inn i deigen, ca 10 nye minutter. (Det er altså her geniale tips Schakendas bakeskole kommer inn i bildet, sånn gjorde nok ikke oldemor det.) La deigen heve minst en time på et lunt sted. Deretter former du perfekte boller. Har du gjort alt riktig med deigen trenger du overhodet ikke mel på bakeplata. Så lar du bollene etterheve - minst en time denne gangen også - før du pensler med egg. Til slutt skal de stekes midt i ovnen på 225 grader, ca 10 - 12 minutter.

Oldemors gamle kopphåndduker i lin er like fine fremdeles. Picnic frokostsett fra Figgjo (Turi design) er kjekt å ha når man har mange gjester og lite stuebord. Jeg har fem ulike sett i dette designet. I dag på morsdagen kom denne dama til sin rett.

tirsdag 4. februar 2014

Å bo med bøker


Jeg innrømmer det gjerne: Jeg leser endel interiørblader. For mange, mener enkelte her i huset. Uansett: Ei overskrift som gjentas med ujevne mellomrom i de fleste av dem er Bo med bøker. Jeg synes de artiklene er litt fornøyelige. For det første kjennetegnes bildene av et fellestrekk: Det viser hjem som nesten ikke eier bøker. Ærlig talt: Har du 35 bøker er det selvsagt ikke noe problem å stable dem i en gammel malestige på soverommet. Men hva hvis man har 350+?


Hvis man ikke er så veldig opptatt av å finne bøkene man eier - det hender jo faktisk at man låner dem ut - så er det kanskje en god idé å sortere dem etter farger, eller med baksida ut sånn at alle skal være helt like. For den som har ekstra behov for ro og harmoni kan det kanskje til og med være en nødvendighet. Men hvem husker om Siderhusreglene var kvit eller grønn, eller kanskje litt av begge?


Og det ser jo kanskje ganske stilig ut å stable alle bøkene oppå hverandre under loftstrappa, eller under glassplata på det nye DIY stuebordet man laga etter å ha sett det på TV. Men hva hvis man vil ha tak i akkurat den boka som ligger helt nederst?


Vinduskarmen er jo også stilig. Med mindre man vasker vinduer innimellom (jo, det hender faktisk også her i huset). Eller har lyst til å lufte litt.


Jeg har bodd med bøker siden jeg blei meldt inn i Bokklubbens barn som baby. Tro meg, det er stort sett bare en ting som funker: Skikkelige bokhyller, sortert etter sjanger og etter alfabetet. Og så en liten stabel eller to på pianoet - for de bøkene som enda ikke er lest...

søndag 2. februar 2014

Vrangvær


For første gang på mange år skulle det opptre på samme dag: Fridag og soldag. 2. februar skal nemlig være soldagen her på gården, men ettersom jeg alltid har vært på jobb på den store dagen har jeg ikke med selvsyn fått sett de første solstrålene skinne på huset enda. I år lå virkelig alt til rette, og med en klarværshistorikk herfra og bakover til lenge før jul kunne vel ikke så mye gå galt. Eller?

Det blei dessverre ikke noe solstråler på oss, for midt på dagen var det tett snyvær i den retninga sola stiger opp. Det eneste vi fikk se i dag var solas ædda-bædda sånn i tretida. Da hadde det nemlig klarna opp igjen. Etter mine beregninger er det fem år til neste mulighet.

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...