tirsdag 26. juni 2012

Marked for mugger


I helga var jeg på marked. Der er jeg omtrent hvert år, og stort sett skjer det samme: Jeg kikker på mange ting jeg ikke har bruk for og derfor heller ikke kjøper, handler litt lodd, en vaffel og en brus, prater med folk, og kjører hjem.


I år lå det an til stort sett samme mønster, men så dukka denne mugga opp i en bitteliten bod litt inneklemt inne ved en vegg. Ei sånn mugge hadde min bestemor i dalen, og den frambragte minner om varm hjemmelaget sjokolade og påsmurte rundstykker. Jeg måtte med andre ord ha den.


Den hadde fått litt hard medfart i sin tid, så hanken var limt på igjen. Det spiller egentlig ingen rolle. Bruddet var uansett ikke så stygt, men det er mulig man kanskje bør unngå å servere varm sjokolade i mugga. 


Produksjonen er det Stavanger flint som står for. Jeg vet ikke om det er en hel serie i samme design. Min bestemor hadde alltid bare mugga, i alle fall som jeg husker. Hun hadde ei fin gul ei også, litt større, som også brukte å fylles opp med varm sjokolade. Jakten på ei slik er i gang.


En liten hilsen til selgeren til slutt, som jeg vet er innom og leser om min oldemors hus i blant. ☺

søndag 24. juni 2012

Gangbart - før og etter


Det er på tide å feire den nye gangen med et lite tilbakeblikk på utviklinga gjennom de siste omlag 10 år. Jeg starter med det beste først: Nutiden.

Etter (2012):




Speilet er det samme 80-tallsspeilet som hang i gangen tidligere, men uten den tilhørende finér-kommoden. Med et strøk svart bengalakk glei det fint inn i den nye gangen. Jeg valgte å male den lille døra inn til boden i samme farge som veggen for å skape inntrykk av større flater, og det funka godt. Den en gang så luta kommoden fikk tilbake noe av sitt originale uttrykk med et par strøk mørk lakk, og fikk med det verdigheten tilbake. Med litt ny veggpryd på toppen, har man plutselig en helt ny gang.

Golvet er malt med Oxan gulvmaling S4005-R80B og veggene er malt med Lady Classic 15 S1005-R80B. Listverk rundt vinduer og utgangsdøra er malt med Lady Classic 40 Egghvit 0502Y 1001.

Aller først (2003):



Da jeg flytta inn i 2003 sto huset stort sett slik min oldemor hadde forlatt det da hun flytta "på hybel" på omsorgssenteret. Rosa vegger. Veggtepper. Kobberfat. Og så noen plastblomster. Det var den gangen.

Før (2011):




I høst så det sånn ut. Jeg hadde flytta klesstativet (i og for seg bytta det også) for å unngå at klærne skygga for det lille lysinnslippet fra vinduet (delvis skjult bak trappa), bytta ut veggpynten med min egen, og erstatta skapet med en kommode jeg fikk hos min bestemor i dalen da jeg var tenåring. Men det var fremdeles like ROSA.


Etter høstens og vårens innsats er det kun småtteri som gjenstår: Friske opp dørene med ny maling og ny-gamle dørvridere (hvis jeg finner), og sette opp en liten bit taklist som enda mangler. Men det er artig å være ferdig med i alle fall ett rom. Bare ca 20 igjen...

torsdag 21. juni 2012

Beslaglagt


Jeg har endelig, etter laaang venting, fått beslagene til kommoden jeg har i gangen. Etter at jeg lakka den i (kremt) oktober har jeg vært på jakt etter de riktige beslagene. Målet var å finne noen som ligna mest mulig på de originale, som bare var brukbare i ett av seks tilfeller. Jeg trengte altså fem nye.


Jeg fant noen ganske raskt, egentlig. Det var bare det at de var utsolgte. Leeenge. Og ingen andre hadde de samme. Ikke i butikkene i området. Ikke i byen. Ikke på nett. Men til slutt, i dag, kom det fem fin-fine beslag i posten. Jeg rakk akkurat å få av meg skoene før jeg begynte monteringa.


Omsider kan jeg lukke skuffene, og nå føles endelig det store gangprosjektet ferdig. Fra mørkt og rosa til lyst og grått - det føles atskillig triveligere å komme hjem nå.


Før og etter-bilder kommer en anna dag. Det er bare noen bilder som skal opp på veggen først. Jeg har nettopp kikka på bildene jeg tok da jeg flytta inn i 2003 og bildene jeg tok i høst. Det blir ikke noe savn av de rosa veggene, nei.


Originalt beslag øverst. Det er en anelse større og litt mer utsmykka enn de nye, men de var det nærmeste jeg kom. Beslagene er i jugend-stil. Stilen var populær på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, og det stemmer jo godt overens med tidsperioden jeg antar kommoden er fra.

mandag 18. juni 2012

Mosegrodd


Hagearbeid blir åpenbart tiltalende for de fleste bare det rette utstyret er tilgjengelig. Dagens handel på dingseboms-fronten er i så måte en suksess: Det nærmeste vi her på gården kommer husets herre fløy att og fram med stor iver og minst like stor fart så snart herligheten var pakka opp av eska og ferdigmontert.

Med den nye mosefjerneren skal plenen rundt min oldemors hus forvandles fra mosegrodd til frodig og grønn i løpet av sommeren. At den etter kveldens testrunde ser mer ut som et potetland velger jeg å se optimistisk på.

onsdag 6. juni 2012

Tørkestativ til begjær


Her på neset hvor jeg holder til er vi ikke plaga med dårlig klestørk. Vi har faktisk bedre klestørk enn vi strengt tatt har behov for til tider. Det hadde vært triveligere med litt mindre vind, er det jeg forsøker å si. Uansett: På sommeren foretrekker jeg å henge klærne ut, på mitt nye gammeldagse tørkestativ


Sjøl synes jeg stativet er veldig fint, og det viser det seg at det er flere som synes. Opptil flere (les: to stykker) har den siste uka spurt hvordan det er laga. Det har jeg i grunnen ikke peiling på, siden jeg ikke har gjort det sjøl, men jeg forsøker meg likevel med ei forklaring.


Min snille kamerat har brukt impregnert plank med målene 2" x 4", samt noen smalere som er kanskje 1" x 2" (glemte å måle akkurat det). Stolpen (altså den som skal ned i bakken) kuttes til ønsket høyde. Ta hensyn både til egen høyde (du skal altså rekke opp), og det faktum at det er lite ønskelig at f.eks. sengetøy skal slepe i bakken (klærne skal altså ikke rekke ned). Tverrplanken skal være omlag én meter lang. Etter modell av det opprinnelige tørkestativet til min oldemor er den skjært til i bue på hver ende. Det er først og fremst et estetisk poeng.


For å få ei fin sammenføyning på toppen må det lages hakk i hver av plankene. Det heter sikkert noe fikst på fagspråket, men det ordet kan jeg ikke. Du må med mine ord fase plankene inn i hverandre ved å kutte ut et felt midt på tverrplanken som tilsvarer hele bredden og halve tykkelsen på stolpen. På toppen av stolpen gjør du det samme: Skjærer ut en bit som tilsvarer hele bredden og halve tykkelsen på tverrbjelken. Når du legger dem sammen blir det sånn som på bildet over på den ene sida...


... og sånn på den andre sida når du skrur sammen. Skru fra begge sidene for et mest mulig solid resultat.


Deretter må du lage avstivere sånn at ikke tverrbjelken gir etter når det henges klær på stativet. Til det bruker du de tynneste plankene, som du sager i vinkel på enden og tilpasser i lengden sånn at de støtter opp omlag på midten av tverrbjelken på hver side av stolpen. Skru fast. Deretter måler du ut fire eller fem hull jevnt fordelt langs tverrbjelkene. Disse skal du trekke tørkesnora gjennom helt, helt til slutt.


Men før det må du plassere stolpene godt nedi jorda. Vi valgte jordspyd, men det blir nok enda mer solid med stolpesko som du kan støpe fast i jorda. Vater er et nyttig hjelpemiddel til akkurat denne jobben. Pass på at det ikke blir for stor avstand mellom de to stolpene, da kan tørkesnora tøye seg for nært bakken når du henger opp klær. Jeg venta en sesong før jeg malte stativet, fordi trykkimpregnert treverk har en tendens til å være ganske fuktig når du kjøper det.

Lykke til!


LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...