mandag 31. desember 2018

Hva skjedde i 2018?

Det er årets siste dag, og på denne tida av året kjører alle medier med respekt for seg sjøl en årskavalkade. En passende anledning også for Min oldemors hus og oppsummere små og store tiltak som har vært gjennomført i løpet av året.


Januar
Året starta forsiktig med maling av et gammelt møbel jeg fikk hos farmor for sikkert 25 år sida. På den tida skulle alt lutes. Nå var det på tide å gi det et par strøk med linoljemaling og ta det skikkelig å bruk igjen. Det har fått plass på det gule rommet på loftet, som akkurat nå fungerer som vårt soverom.


Februar
I februar blei det gjort forholdsvis mye arbeid. Det aller mest nevneverdige er likevel at jeg endelig fikk malt ferdig to små forlengende listebiter nederst på disse dørlistene. Noen ganger er prosjekter så små at de blir uoverkommelige.


Mars
I mars var det påske, og tid for årets påskeprosjekt. Det bestod i å bygge opp to vegger med innebygd skap over trappeoppgangen i kammerset, og tapetsere med et fint blått tapet som passa utmerket til de ganske nymalte blå veggene.


April
I løpet av april fikk jeg en fin start på resten av malejobben på nykjøkkenet, etter at veggene blei skrapa tidligere på året. Dermed var kjøkkenet enda et steg videre å bli tatt i bruk en gang i framtida.


Mai
Selv om det en gang i framtida skal bli nytt og større kjøkken her i huset, er det greit å bruke litt energi på trivselen i det gamle også. I mai malte jeg pipa og brannmuren, og la et par lengder tapet på veggen over komfyren. Det blei straks litt bedre.


Juni
I juni var det pinse, og huset blei fylt av gamle onkler og ikke minst snille tanter som kommer med ting som en gag har hørt til her i huset. Denne gamle kjøkkenvekta, for eksempel.


Juli
I juli tømte vi kontoret og soverommet, slik at alt var klart til Den Innleide Snekkeren skulle kommer for å gjøre vei i vellinga både ute og inne.


August
I august viser det seg at vi får litt mer arbeid enn vi hadde sett for oss innendørs, på grunn av en gammel råteskade som strakte seg lengre enn vi trodde. Dermed var det bare å finne fram brekkjern og hammer.


September
I september er vi kommet til en av de mest gledelige nyhetene siden jeg overtok huset: Den Innleide Snekkeren hadde panelt ferdig sørveggen, og vi hadde malt den i nye farger. Et kjempeløft for huset.


Oktober
I oktober er det nye kontoret som Den Innleide Snekkeren skulle bygge opp for lengst ferdig, og jeg har begynt testing av farger. Målet er å treffe så godt som mulig i forhold til den opprinnelige fargen, og med kuløren Havregrå ser det ut til at det blir midt i blinken.


November
Ettersom det er liten vits å se på maling som tørker i ett rom, jobbes det videre på et annet rom også. Kammerset har fått ny panel rundt vinduet (som har blitt mindre enn det som en gang sto her), og vinduet er foret, lista og malt.


Desember
I desember skjedde alt mulig annet, så i huset skjedde det ingenting. Men i 2019 kommer det nye sjanser. Vi høres igjen da. God nytt år!

søndag 2. desember 2018

Første søndag i advent


Siden jeg ikke har en eneste adventsstake i huset har det har blitt en tradisjon å gjenbruke noen gamle ting som egentlig er noe helt annet. I år blei det fire eggeglass fra oldemors skap, sammen med et lite serveringsfat i sølvplett fra bestemor og noen juletre fra en av de store ting&tang-kjedene. Det kommer absolutt til å funke. Med ønske om ei trivelig adventstid til alle.

søndag 18. november 2018

Linoljemaling - hvorfor og hvordan


Den første gangen jeg malte med linoljemaling var da jeg skulle male en av veggene utvendig. Litt av malinga på den eldste delen av østveggen hadde flakka av, og en av mine gammelonkler advarte meg om at det kunne skje igjen fordi underlaget var malt med tranmaling. - Det eneste som kommer til å bite på er linoljemaling, sa han. Det hørtes logisk ut, så jeg begynte å undersøke hvor jeg kunne få tak i slik maling. Det nærmeste alternativet var i Tromsø, der ei forretning forhandla linoljemaling fra en norsk stor malingsprodusent. Jeg brukte den noen ganger, men har seinere sett at det finnes bedre alternativer fra svenske produsenter.


Hvorfor 
Det mest praktiske argumentet for hvorfor er altså at det gjerne er den malinga som er brukt i gamle hus før. Derfor er det lurt å fortsette i samme stil, spesielt dersom du skal male over gammel maling. Et annet veldig godt argument i dag er miljøaspektet: Linoljemaling (altså den helstøpte typen) er helt uten løsemidler, og trenger ikke å behandles som spesialavfall. Ser man bort fra at linolje kan sjølantenne, er det harmløse saker. Det eneste man trenger å tenke på, er at tørkefiller ikke skal bli liggende ubevoktet.

Jeg har lett og lest mye sjøl for å finne ut hvordan alt skal gjøres for å bli riktig. Dette er det jeg har lært og erfart. Jeg er ingen malermester, og noen vil kanskje mene at det er endra bedre tips å gi, men jeg håper dette kan være til hjelp for flere enn meg:


Før man begynner
Som ellers når man måler skal treverket være tørt. Fuktigheten skal være 14% eller lavere. Jeg har kjøpt meg en enkel måler som jeg bruker for å sjekke. Den kostet ikke veldig mange kroner, og er lett å bruke. Skal man male utvendig, bør man grunne treverket med linolje først. De lærde strides om hvorvidt man bør bruke kokt eller rå linolje. Jeg har brukt rå. Den bør varmes opp litt slik at den trenger godt inn i treverket før du påfører malinga. Det skal ikke være overskuddsolje igjen på overflata. Du kan også bruke varmelampe etter å ha påført kald olje. Maler du inne, trengs ikke grunning. Det man bør gjøre, er å lakke over kvister med schellack. Dette er spesielt viktig om man maler med lyse farger.


Maleteknikk
Man bør bruke en pensel med naturbust. Den har bedre spenst enn en pensel laga for moderne maling, noe som er viktig for å få dratt ut malinga skikkelig. Sånne pensler kan være litt vanskelige å finne, men jeg har prøvd ut noen alternativer fra B*****a og C*** O***** som jeg synes har fungert. Malinga dekker ekstremt godt, og penselen skal bare såvidt dyppes nedi spannet.


Deretter er det bare å male i vei. Det som er viktig, er at man må dra malinga ut i veldig tynne strøk. Slurver man med det kan man risikere rynker ved tørking, og det vil man jo helst ikke ha. Tørketid er 24-48 timer, litt avhengig av temperatur og om det er god lufting i rommet. Litt gjennomtrekk og ekstra høy romtemperatur pleier å gjøre susen. Jeg maler aldri strøk 2 før det første strøket kjennes skikkelig herdet ut. Man merker godt forskjellen selv om man ikke er erfaren. Hvor mange strøk du trenger, avhenger av underlaget, men regn med 2-3 strøk. Det første vil se skjoldete ut, fordi malinga trenger inn i underlaget i ulik grad. For eksempel vil du se tydelig hvor du har lakka kvistene på ubehandla tre. Det er ingen grunn til panikk, dette retter seg opp på andre strøk. Er det fremdeles ulik glans i overflata, trenger du ett tredje strøk.


Egne kulører
Min favorittprodusent har bare mellom 30 og 40 ulike farger. Dette er historiske farger som ofte har vært fulltreffer her i huset, men jeg har også blanda meg fram sjøl. Foreløpig kun med kvitt og en av basisfargene, men produsenten foreslår også andre oppskrifter. Det er ikke vanskelig, så lenge man passer på å blande skikkelig sammen før man begynner med penselen.


Artikkelen oppdateres fortløpende når jeg kommer på ting jeg har glemt, eller erfarer nye ting. Foreløpig siste oppdatering blei gjort 27. november 2018.

søndag 11. november 2018

Stadig nærmere


Med ei lita økt da og ei lita nå, går det framover uten at man blir altfor lei. I går kveld foret vi rundt det lille kammersvinduet og satte opp listverk rundt. I kveld har jeg malt det første strøket, og det blir virkelig et lyspunkt i dette rommet med et vindu med lyse karmer.


Det er ikke så allverdens mye som gjenstår i rommet nå: Listverk under taket, overflatebehandling av golvet og elektrisitet. Deretter er det bare å ta det i bruk. Det er jo ikke så veldig stort, men noe av det som står på lager per i dag får vi i alle fall avsetning for. 

tirsdag 6. november 2018

Slitt & stygt eller Sjel & særpreg


Nå som jeg maler mye, både i tak og på vegger, har jeg tenkt endel over dette med hva som er fin slitasje og hva som ikke er fint. Jeg pleier ofte å si at det er liten vits med et gammelt hus dersom man har tenkt å bytte ut alle delene med nye. Noe av det som skaper sjelen og særpreget i huset er jo nettopp at alt ikke ser nytt ut, og er like strømlinjeforma som dagens såkalte smartpanel. Denne døra er et godt eksempel som deler folket. Jeg synes slitasjen er fin og verdt å bevare. Andre kan ikke fatte at jeg ikke maler døra. Ikke bare på grunn av slitasjen, men også på grunn av fargen.


I kveld har jeg malt det andre strøket i kontortaket. Før jeg begynte, gjorde jeg ganske få anstrengelser for å reparere sprekker og hull som har oppstått etterhvert som tidens tann har tært, og rommet har blitt brukt til mange slags formål. Sprekkene synes jeg skal få være der, så lenge det ikke byr på praktiske problemer å ikke reparere dem. Hakkene kan også få være der, de viser bare at folk har bodd i huset.


Noen spor synes jeg det er ekstra viktig å ta vare på. Dette er et typisk eksempel fra dette huset. Det kan se ut som noen helt umotivert har bora et hull i ei av veggsøylene. Takket være gode historiefortellere blant mine gamle onkler, som vet at jeg er interessert i alt av historier knytta til huset, visste jeg at det slett ikke var sånn. 


Dessverre hadde jeg glemt å informere malehjelperen om at akkurat dette hullet var høyst bevaringsverdig, og i beste mening var det tetta igjen før maling. Heldigvis går nok reparasjonen an å gjør om, men sånn kan man altså ende opp med å slette interessante bruksspor fra sine forgjengere uten at man egentlig har kunnskap om hva man gjør.


Hva hullet er? Jo, det er olderfars feste til lineklaven. Der hang den mens han egnet lina si. Jeg har et likedan hull, godt bevart, i yttergangen. Du kan lese mer om det her.

onsdag 31. oktober 2018

Nymalt tak på kontoret


Når jeg kommer hjem fra jobb på ettermiddagen er det ganske mørkt allerede. Jeg må passere det ene kontorvinduet på vei mot inngangsdøra, og i dag sto arbeidslyset på da jeg gikk forbi. Det var ganske artig å se hvordan det gradvis er på vei til å bli helt ferdig.


I går var jeg heldig og hadde trivelig malehjelp sammen med meg for å male første strøk i taket. Ellers er det stort sett jeg og radioen som holder på på ettermiddagene, og sistnevnte er ikke så effektiv med penselen. Å male tak er jo generelt ganske tungt, men i løpet av en knapp time var vi ferdige. 


Den gamle fargen er nesten litt grå, så det skulle ikke så mye til å få et lysere tak. På bildet over ser det nesten litt hardt ut mot den havregrå fargen på veggene, men jeg tror det blir bedre i et mindre blått lys. 

mandag 29. oktober 2018

Nesten usynlig


I stedet for å se på at linoljemalinga på kontoret tørker, har jeg gjort andre småprosjekter. Som for eksempel å gjøre ferdig rundt det nye, lille vinduet på kammerset oppe. Hvis man ikke studerer dette bildet så altfor nøye, ser man ikke i farta at det har vært ei mer enn dobbelt så stor åpning her før.


Åpninga til det gamle vinduer var nemlig fremdeles synlig inne i huset, sjøl om det var kledd igjen fra utsida. Utfordringa med det var at vi enten måtte panele hele veggen på innsida på nytt, eller at vi måtte lappe i akkurat i åpninga. Vi hadde en liten rest av faspanel i den rette dimensjonen, og valgte den siste løsninga.


Det var ingen rom for feilskjær, for det var kun en drøy halvmeter til overs når hullet var lappa igjen. Litt kitt og et par strøk med maling seinere, og resultatet ser ut som på det øverste bildet. Jeg sier meg fornøyd med det. Når det i tillegg kommer foring og listverk rundt vinduet, og møbler inn i rommet, er det ikke mange som kommer til å legge merke til lappeteppet på veggen.

mandag 22. oktober 2018

Fargetest


I ettermiddag fant jeg ut at det var på tide å teste fargen som var tiltenkt kontorveggene. Den heter Havregrå, og på fargekartet så det ut som den tilsvarte fargen på kontoret ganske bra. Da jeg åpna lokket og begynte å røre rundt, skal jeg innrømme at jeg blei litt skeptisk. Jeg syntes umiddelbart den så ganske gusjete ut.


Da jeg fikk dratt de første penselstrøkene så selve fargen bedre ut, men den så mer grå ut enn jeg hadde forventa. Heldigvis har jeg lært å ha litt is i magen når jeg holder på med dette.


Etterhvert syntes jeg nemlig at det blei ganske godt sammenfall. Og jeg synes egentlig at fargen har et veldig passende navn, den ser rett og slett havregrå ut. 


Jeg har delt opp første strøk i to maleøkter - de nypanelte veggene først. De har fått en omgang med schellack over alle kvistene først, tidligere denne måneden.


Jeg brukte omlag en halvliter linoljemaling til disse to veggene, så resten av boksen kommer til å holde til de to andre veggene også. Holder det med to strøk, holder det altså med to liter til sammen.

søndag 14. oktober 2018

Til bunns i sakene


Det er jo litt upraktisk å mangle golv mellom gangen og kontoret, så vi var nesten nødt til å ta tak i resten av nordenden også. Golvet har inntil denne helga vært bevart på det gamle soverommet vårt, men takket være fem gode hjelpere har vi kommet et langt stykke på vei mot gjenoppbygging denne helga.


Plater, isopor, sand og gjenbrukte golvplanker blei fjerna, og ikke mindre enn 106 spann med fin, fin leirsand blei spadd opp. Med fire gode hjelpere i sving gikk jobben forholdsvis lett, men lufta sto grå av støv i de knappe to timene det sto på. Det er bare å bokstavelig talt bøye seg i støvet, både for den innsatsen som blei gjort i går, men ikke minst den innsatsen som noen i sin tid har lagt ned for å få all denne leiren lagt ned i golvet. Heldigvis var det helt tørt overalt, og ingen spor av fukt i noe av treverket under. 


I dag har den femte gode hjelperen vært i sving med brekkjern og hammer, og vi fikk fjerna alt som var av plater og tapet fra siste oppussing som trolig blei gjort på 60-tallet. Noe overraskende dukka det opp ei gammel døråpning mellom soverommet og gangen. Det er mulig denne skriver seg fra da det var bestyrerkontor her da det var Samvirkelag i huset. I tillegg viste det seg at panelet (som skjuler seg bak tapet her), ikke gikk helt ned til golvet. Den foreløpige teorien er at det kanskje skyldes at det har stått benker her en gang i tida. Under tapetet er panelet eplegrønt. Taket var skjult bak pappdekte finérplater, og det var ikke malt.

søndag 7. oktober 2018

Taklisting som i gamle dager


Som jeg skrev sist, var neste punkt på arbeidslista å få lista oppunder taket på kontoret. Som bildet viser, er utgangspunktet ikke spesielt beint (veggen er i vater), men det er vi heller ikke vant til at noe er her i huset.


Siden dette en gang har vært et mye større rom som er oppdelt med lettvegger, er det ikke helt symmetrisk i taket. Den siste bjelken er bare omlag 20 cm fra veggen. Det gjør jo for såvidt ikke så mye, sjøl om det nok hadde vært aller penest dersom det var likt på begge sider av rommet.


Listverket øverst er bygget opp av tre deler: ei glattlist som er 2,5 x 12 cm, og to hulkillister over og under. Ettersom vi ofte er prisgitt de lokale materialforhandlerne til sånne småting, var det ikke mulig å finne helt eksakte dimensjoner. Glattlista har riktig bredde, men er 0,4 cm tynnere. Det synes ikke noe særlig i seg sjøl.


Det som imidlertid kommer til å synes, er at dimensjonene på hulkillistene er tilsvarende smalere. Siden vi tar vare på de gamle på ytterveggene, blir det en synlig overgang i hjørnet. Det får vi bare leve med, for ellers kommer det til å se helt likt ut. Helst skulle jeg hatt umalte hulkillister, men det er det veldig vanskelig å finne her omkring. Nå skal veggen males, og deretter setter vi på den lista som skal gå i hele rommets lengde under bjelkene.

søndag 30. september 2018

Kontorarbeid


Etter mange uker på farten, hadde vi endelig ei hjemmehelg samtidig, og kunne gjøre litt arbeid på huset igjen. Målet for helga var å sette opp panel på den nye veggen mellom kontoret og soverommet.  Siden vi i løpet av de siste åra har blitt nærmest eksperter på innvendig paneling, hadde vi ikke bedt innleiesnekkeren om å gjøre dette. 


Det var snakk om å panele to vegger, resten har det originale panelet i god behold. Og sjelden har det vel gått så greit å gjøre en jobb: Veggen var ferdig kubba med spikerslag i alle retninger, og panelet var fint og tørt og ferdig saga opp i ferdige lengder. Det var opprinnelig gjort klart til ett av soverommene oppe, men passa heldigvis like godt til kontoret.


Neste trinn blir å vaske ned de to veggene med originalt panel skikkelig, det tviler jeg på er gjort de siste 50-60 åra. I tillegg må alle kvistene på det nye panelet forsegles med schellakk. Deretter kan malepenselen hentes fram sammen med boksen med en helt ny farge jeg er veldig spent på. Meninga er at den skal likne mest mulig på den originale, så det blir spennende å se.


Etterpå må vi tilpasse taklister på den nye deleveggen, slik at det ser ut som det alltid har vært sånn som dette. Det tror jeg skal gå greit. Det er absolutt null isolasjon i taket, plankene man ser er golvet i det gule soverommet over. Vi har bestemt oss for å beholde det sånn. Estetikken trumfet alle motforestillinger.

onsdag 19. september 2018

Hvorfor grønt?


Jeg har bestemt meg for å skifte farger på huset. Da jeg malte for mange år sida, falt valget på to ulike gråfarger. Forsåvidt fint, men i takt med at landet er i ferd med å bli helgrått har tanken om å gjenintrodusere grønt på paletten modnet. Det er nemlig ikke en helt ny farge for dette huset.


Som den gamle midtstokken mellom disse to rammene avslører, har grønt vært brukt tidligere også. Da jeg overtok huset var alle rammene blå, men under den blå var det grønt. Jeg er litt usikker på hvilken farge staffasjen har hatt. Det er ikke så lett å se på de gamle bildene. Nå er imidlertid valget tatt om at rammene skal være kvite, så da blir det grønn staffasje.


For andre gang har jeg blanda farge sjøl for å få en passe lys farge. Egentlig tror jeg at jeg burde hatt en annen grønnfarge som utgangspunkt, men det var denne jeg hadde. Den nye fargen blei ikke helt lik den opprinnelige, men resultatet blei likevel fint når det kom opp på veggen. Blandingsforholdet er enkelt: 50 % bladgrønt og 50 % kvitt.


Vi malte alt ferdig før det blei satt opp av snekkeren vår. Som nevnt tidligere er staffasjen en ganske nøyaktig kopi av den originale, og jeg er veldig fornøyd med både grønnfargen og utførelsen.

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...