søndag 14. oktober 2018

Til bunns i sakene


Det er jo litt upraktisk å mangle golv mellom gangen og kontoret, så vi var nesten nødt til å ta tak i resten av nordenden også. Golvet har inntil denne helga vært bevart på det gamle soverommet vårt, men takket være fem gode hjelpere har vi kommet et langt stykke på vei mot gjenoppbygging denne helga.


Plater, isopor, sand og gjenbrukte golvplanker blei fjerna, og ikke mindre enn 106 spann med fin, fin leirsand blei spadd opp. Med fire gode hjelpere i sving gikk jobben forholdsvis lett, men lufta sto grå av støv i de knappe to timene det sto på. Det er bare å bokstavelig talt bøye seg i støvet, både for den innsatsen som blei gjort i går, men ikke minst den innsatsen som noen i sin tid har lagt ned for å få all denne leiren lagt ned i golvet. Heldigvis var det helt tørt overalt, og ingen spor av fukt i noe av treverket under. 


I dag har den femte gode hjelperen vært i sving med brekkjern og hammer, og vi fikk fjerna alt som var av plater og tapet fra siste oppussing som trolig blei gjort på 60-tallet. Noe overraskende dukka det opp ei gammel døråpning mellom soverommet og gangen. Det er mulig denne skriver seg fra da det var bestyrerkontor her da det var Samvirkelag i huset. I tillegg viste det seg at panelet (som skjuler seg bak tapet her), ikke gikk helt ned til golvet. Den foreløpige teorien er at det kanskje skyldes at det har stått benker her en gang i tida. Under tapetet er panelet eplegrønt. Taket var skjult bak pappdekte finérplater, og det var ikke malt.

søndag 7. oktober 2018

Taklisting som i gamle dager


Som jeg skrev sist, var neste punkt på arbeidslista å få lista oppunder taket på kontoret. Som bildet viser, er utgangspunktet ikke spesielt beint (veggen er i vater), men det er vi heller ikke vant til at noe er her i huset.


Siden dette en gang har vært et mye større rom som er oppdelt med lettvegger, er det ikke helt symmetrisk i taket. Den siste bjelken er bare omlag 20 cm fra veggen. Det gjør jo for såvidt ikke så mye, sjøl om det nok hadde vært aller penest dersom det var likt på begge sider av rommet.


Listverket øverst er bygget opp av tre deler: ei glattlist som er 2,5 x 12 cm, og to hulkillister over og under. Ettersom vi ofte er prisgitt de lokale materialforhandlerne til sånne småting, var det ikke mulig å finne helt eksakte dimensjoner. Glattlista har riktig bredde, men er 0,4 cm tynnere. Det synes ikke noe særlig i seg sjøl.


Det som imidlertid kommer til å synes, er at dimensjonene på hulkillistene er tilsvarende smalere. Siden vi tar vare på de gamle på ytterveggene, blir det en synlig overgang i hjørnet. Det får vi bare leve med, for ellers kommer det til å se helt likt ut. Helst skulle jeg hatt umalte hulkillister, men det er det veldig vanskelig å finne her omkring. Nå skal veggen males, og deretter setter vi på den lista som skal gå i hele rommets lengde under bjelkene.

søndag 30. september 2018

Kontorarbeid


Etter mange uker på farten, hadde vi endelig ei hjemmehelg samtidig, og kunne gjøre litt arbeid på huset igjen. Målet for helga var å sette opp panel på den nye veggen mellom kontoret og soverommet.  Siden vi i løpet av de siste åra har blitt nærmest eksperter på innvendig paneling, hadde vi ikke bedt innleiesnekkeren om å gjøre dette. 


Det var snakk om å panele to vegger, resten har det originale panelet i god behold. Og sjelden har det vel gått så greit å gjøre en jobb: Veggen var ferdig kubba med spikerslag i alle retninger, og panelet var fint og tørt og ferdig saga opp i ferdige lengder. Det var opprinnelig gjort klart til ett av soverommene oppe, men passa heldigvis like godt til kontoret.


Neste trinn blir å vaske ned de to veggene med originalt panel skikkelig, det tviler jeg på er gjort de siste 50-60 åra. I tillegg må alle kvistene på det nye panelet forsegles med schellakk. Deretter kan malepenselen hentes fram sammen med boksen med en helt ny farge jeg er veldig spent på. Meninga er at den skal likne mest mulig på den originale, så det blir spennende å se.


Etterpå må vi tilpasse taklister på den nye deleveggen, slik at det ser ut som det alltid har vært sånn som dette. Det tror jeg skal gå greit. Det er absolutt null isolasjon i taket, plankene man ser er golvet i det gule soverommet over. Vi har bestemt oss for å beholde det sånn. Estetikken trumfet alle motforestillinger.

onsdag 19. september 2018

Hvorfor grønt?


Jeg har bestemt meg for å skifte farger på huset. Da jeg malte for mange år sida, falt valget på to ulike gråfarger. Forsåvidt fint, men i takt med at landet er i ferd med å bli helgrått har tanken om å gjenintrodusere grønt på paletten modnet. Det er nemlig ikke en helt ny farge for dette huset.


Som den gamle midtstokken mellom disse to rammene avslører, har grønt vært brukt tidligere også. Da jeg overtok huset var alle rammene blå, men under den blå var det grønt. Jeg er litt usikker på hvilken farge staffasjen har hatt. Det er ikke så lett å se på de gamle bildene. Nå er imidlertid valget tatt om at rammene skal være kvite, så da blir det grønn staffasje.


For andre gang har jeg blanda farge sjøl for å få en passe lys farge. Egentlig tror jeg at jeg burde hatt en annen grønnfarge som utgangspunkt, men det var denne jeg hadde. Den nye fargen blei ikke helt lik den opprinnelige, men resultatet blei likevel fint når det kom opp på veggen. Blandingsforholdet er enkelt: 50 % bladgrønt og 50 % kvitt.


Vi malte alt ferdig før det blei satt opp av snekkeren vår. Som nevnt tidligere er staffasjen en ganske nøyaktig kopi av den originale, og jeg er veldig fornøyd med både grønnfargen og utførelsen.

søndag 16. september 2018

Sørveggen - før og etter


Jeg lovte noen før- og etter-bilder av sørveggen, og starter med et etter-bilde fra en annen vinkel enn det jeg la ut sist. Som sagt er jeg veldig fornøyd med resultatet. Også snekkeren kommenterte at han syntes det var artig å ta ned stillaset og få se resultatet skikkelig.


På dette bildet av mine oldeforeldre med familie, som antakelig er tatt på slutten av 30-tallet, kan man se sørveggen slik den opprinnelig så ut. Den er panelt, men hva den er satt inn med er jeg usikker på. Ut fra et eldre postkort der huset vises, kan det se ut som den eneste veggen som var kvitmalt opprinnelig, var veggen mot sjøen. Det var ikke et ukjent fenomen på den tida. 


Dette bildet tror jeg er tatt på begynnelsen av 60-tallet. Her ser man tydelig at det opprinnelig var seks vinduer her, og ingen dør. Til sammenlikning fra bildet over, er vindusrammene malt i en mørkere farge, mens selve veggen og staffasjen er i ferd med å bli kvit. Det opprinnelige panelet synes tydelig.


Da jeg overtok huset, så det sånn ut. Antakelig hadde det vært helt nødvendig å skifte kledning på grunn av lekkasjer rundt noen av vinduene på et eller annet tidspunkt. Da valgte man stående kledning. Fire av vinduene er kledd igjen. Ett av dem er erstatta av døra opp til leiligheta, og de to siste er erstatta med mer moderne slagvindu fra 60-tallet. Fra denne vinkelen ser huset faktisk mer ut som et gjenreisniingshus enn et hus fra tidlig 1900-tall, slår det meg.


Allerede for to år sida skifta vi ut vinduene til to som passa litt bedre sammen med resten av huset, og etterhvert blei også døra skifta til ei mer solid ytterdør, men i samme stil. Sammen med den nye kledninga blei det ei veldig stor forandring fra bildet over, og ei forandring et langt steg i riktig retning igjen.

onsdag 12. september 2018

Veggen er ferdig!


Å komme hjem fra jobb i dag var ekstra artig. Stillaset var borte, staffasjen rundt vinduer og døra på plass, og hele veggen rett og slett ferdig. Og det blei utrolig bra! Akkurat som tenkt, og vel verdt pengene. Selv om det er litt fargeforskjell på den nye og den gamle kledninga på disse to veggene akkurat nå, harmonerer de likevel mye bedre sammen enn før.


I tillegg til at panelet er laga etter kopi av det originale panelet, fikk vi også snekkeren til å lage staffasje som er lik den som opprinnelig har vært på huset. Den er bevart i andre etasje på vestveggen og deler av østveggen, men ellers er den modifisert en eller annen gang for å gjøre plass til vannbrett. Man kan se det på det øverste bildet. Nå har vi et konsept som forener både vannbrett og original staffasje. 


En annen ting som er tilbakeført til det opprinnelige er avslutninga mot muren. Jeg skal legge ut før- og etterbilder seinere en gang, da kommer det til å bli veldig tydelig hvilken stor forbedring akkurat det er. Staffasjen har blitt grønn, og det er heller ikke en tilfeldig valgt farge. Mer om det også en annen gang.


Her er resten av østveggen. Sammen med nordveggen har denne delen siste rest av stående kledning. Jeg ønsker å bytte ut dette også, men når det blir kommer an å flere faktorer. Penger, f.eks, og prioritering opp mot andre behov i huset. Men før eller siden blir det gjort.

onsdag 5. september 2018

Et rom gjenoppstår


Eller kanskje jeg skal si at et rom blir til, for vi utvider jo faktisk dette rommet med ca 30 cm i bredden. Etter at snekkeren var nede for telling med ryggkink forrige uke, var det deilig å endelig se at noe skjedde innendørs igjen. Tidligere i uka har fuktsperre, nye golvåser og isolasjon kommet på plass. Da jeg kom hjem i ettermiddag var den nye veggen kommet opp, og golvbordene lagt.


Dermed kunne jeg trø inn på fast grunn for første gang på tre år i dette hjørnet av huset. Skjønt særlig fast var det vel ikke før det heller, det var vel stort sett belegget som var i fast form. Her ser man ganske godt hvor langt ut veggen er flytta i forhold til før. Listverket på den venstre sida av vinduet er tatt vekk fordi veggen gikk helt innpå vinduet. Hverken pent eller praktisk.


Døråpninga beholder vi omtrent på samme sted som den var, men døra blir litt større og ikke minst litt penere. Her sto det ei 60-tallsdør som ikke vil bli savna. Den som skimtes i bakgrunnen her er den siste av sin art her i huset, og den formen for rødliste den står på gir ikke håp om at den kommer til å overleve.

onsdag 29. august 2018

Konturene av en ferdig vegg


Aller først: De blei nok panel til hele veggen. Faktisk er det noen meter til overs. Godt beregna, med andre ord, og en stor lettelse å komme hjem fredag for ei knapp uke sida og konstatere at jeg slapp å stresse med dette. I dag har jeg også fått malt hele veggen ferdig, med god hjelp av en fryktløs svigerbror som ikke har noe imot høyder.


Maleværet har heldigvis for det meste vært bra akkurat nå som det var behov for det, og på søndag fikk jeg malt helt opp til andre etasje på stillaset. Da var de to første boksene tømt (til sammen 1,6 liter, det kaller jeg drøy maling), armen sliten og motet tøyd til det ytterste, så det passa bra å ta kveld.


Jeg er ikke så veldig begeistra for å oppholde meg i høyden, men blei etterhvert vant til å stå på dette nivået i stillaset. I dag våga jeg meg faktisk enda en etasje høyere, men det helt øverste nivået overlot jeg til den gode hjelperen.

torsdag 23. august 2018

Nå bygges det opp igjen


Etter sju dager med for det meste riving og forberedelser til å bygge opp igjen, var det godt å komme hjem og endelig se det nye panelet oppe på veggen. En slett og fin vegg, med jevne og fine avslutninger - veldig kledelig til vinduene og døra. Det eneste som trakk litt ned, var at haugen med panel som ligger igjen på bakken så foruroligende liten ut. Det blir spennende å se om det blir nok, eller om jeg har tabba meg ut på beregninga.


Det nye, lille vinduet på kammerset (der det ikke var vindu fra før, men har vært et stort opprinnelig), må jeg kanskje venne meg litt til. Jeg valgte et lite av hensyn til bruken av rommet innvendig, men er litt spent på hvordan det påvirker harmonien utvendig. Uansett var det godt med litt dagslys, det har jeg aldri sett her før.


På boden/kontoret har det ikke skjedd veldig mye siden vi jobba her sjøl i helga, men det skarpe øye vil se at det som var av morkent materiale under veggen nå er skrapa bort. Dermed er det klart for å felle inn nytt materiale, og begynne jobben med å bygge opp golvet igjen. Golvbordene er allerede kommet i hus, har jeg sett.

søndag 19. august 2018

Ekstraarbeid utenom planen


Etter at snekkeren hadde fjerna sanda inne i den gamle boden i forrige uke, viste det seg at den ene av de tre golvbjelkene - bunnstokken under røstveggen - var i dårligere forfatning enn de to andre. Det var ikke friskt treverk i det hele tatt så langt som vi hadde åpna golvet, og anbefalinga var at vi rett og slett måtte forsere planene for kontoret og åpne mer av golvet her også for å komme fram til friskt materiale.


Det eneste fornuftige var å følge anbefalinga. Ettersom snekkeren ikke har avsatt tid til dette, og jeg i grunnen ikke har avsatt penger heller, var det bare å finne fram arbeidstøyet og trø til. På torsdag, etter at husets egen altmuligmann kom hjem, rydda vi alt ut av soverommet slik at hele denne avdelinga er tømt. På fredag satte vi i gang med rivejobben. Her, som i mellomgangen, var det lagt belegg oppå tynne veggplater. Under platene lå det tynn isopor, og under der igjen var ujevnheter i golvet retta opp med fin sand oppå et lag med plast. Heldigvis er den forholdsvis grei å spa bort.


Aller sist dukka det originale golvet opp. I alle fall deler av det. Det var en annen dimensjon på halve golvet, mye smalere planker uten maling, så vi antar at det kanskje har blitt bytta ut noe her en gang tidligere. De brunmalte plankene bar tydelig preg av slitasje. På et område, som vi antar kan ha vært bak butikkdisken, var det slitt ned til nesten halve tjukkelsen på bordet. 


For å komme til golvet, var det nødvendig å fjerne platene på kontorveggen, og da blei sammenhengen i det opprinnelige rommet enda tydeligere. Hver for seg har disse rommene ikke vært av de lyseste, men nå som det plutselig er fire vinduer i rommet flommer lyset inn. Her ser man forresten de to dimensjonene på golvbordene, skillet går omtrent der det ligger en ring.


Det var veldig lett å ta opp golvet, så lett at det faktisk var undertegnede som egenhendig sto for den jobben (lørdagskos for eiere av gamle hus). Hvert bord var kun festa med to spiker, og de var såpass rustne at de var lette å hanskes med. Alle bordene lot seg fjerne med not og fjær i god behold, og vi har lagt dem til side for å kunne bruke dem til et annet formål seinere.


Når golvet vel var av, var det tid for fysisk fostring i form av ei økt med spade, bøtte og trillebår for å fjerne leire og sand. Som man kan se på det øverste bildet, er det bygget en mur av flate stein nederst, før bunnstokken er lagt på. For meg ser det ut som man har støtta opp eller stabilisert dette med å legge leire ytterst langs veggen mens resten av golvet er fylt opp med vanlig sandjord. Jeg vet ikke om det er helt riktig, men mener å huske at det var likedan i mellomgangen, med leire inntil kjellermuren og sandjord ellers. Utvendig er det støpt, der ser man ikke steinmuren.


Etter å ha spadd, båret og trilla 41 spann med sand, var vi kommet ned på samme nivå som snekkeren hadde lagt seg på i den gamle boden. Da hadde vi også kommet fram til friskt treverk, og det er forhåpentligvis bare for snekkeren og starte jobben med å bygge opp noe tørt og stabilt igjen.

tirsdag 14. august 2018

Arbeidet er i gang både ute og inne


For første gang på 12 år er det en snekker som faktisk får betalt for jobben sin her på gården. Betalt med penger, altså, ikke gratis middag eller noe sånt. Vi er endelig i gang med å skifte kledninga på sørveggen, og å rette opp golvet i boden i nordøstenden av første etasje. I går ettermiddag da jeg kom hjem fra jobb var stillaset satt opp, og all den stående panelen var revet. Øverst på veggen sitter en liten rest av det originale panelet. Tilstanden på veggen var omtrent som forventa. Vi visste jo fra før at det ikke var bare velstand hele veien, men i det minste er det tørt det som er avdekka nå, og ingen nye skader er avdekka.


Som en ekstra bonus oppdaga jeg utpå kvelden at også veggen mellom boden og kontoret var fjerna. Plutselig var det blitt et ganske stort rom med tre vinduer her, i stedet for de to små. Et lite hint om hvordan det må ha vært den gangen dette var ett rom, brukt som kjøkken av mine tippoldeforeldre om jeg ikke tar helt feil. Her inne lå min oldefar på likstrå i 1962, og det var også her det var Samvirkelag i noen år. Etterhvert skal sanda bort, og golvbjelkene restaureres før nytt golv bygges opp igjen. Spennende!

tirsdag 7. august 2018

Test av peppertrikset


Som jeg har skrevet om før, har småfuglene vært å forsynt seg av kittet på noen av de nyrestaurerte vinduene mine. I første omgang nøyde de seg med de to første som blei satt på plass, men så fant de ut at de skulle forsyne seg av to av vinduene på nykjøkkenet også.


Nå har jeg testa ut et kjerringråd som jeg først fikk fra mamma, nemlig å ha pepper i kittet. Det var visst slett ikke uvanlig at fuglene småspiste av kittet, men pepper skulle visstnok virke avskrekkende. Jeg har blanda i temmelig rikelig med kvit pepper, og håper virkelig at dette rådet virker.

mandag 30. juli 2018

Forberedelser før inngrep


For første gang siden det blei lagt nytt tak på huset i 2006, er det noen andre enn vi sjøl og hendige familiemedlemmer som skal gjøre snekkerarbeid her i huset. Dersom tidskjemaet holder kommer snekkeren mandag om ei uke, og jeg har brukt dagen i dag til å gjøre de forberedelsene jeg kan gjøre uten bærehjelp av en person til. Kontoret og boden ved siden av må ryddes.


Etter at vi tømte boden og fjerna det pulveriserte golvet her inne for mange år sida har rommet stort sett stått helt ubrukt, med unntak av litt panel som vi ikke har hatt annet egna sted for å lagre. Nå har jeg båret det tilbake til det samme rommet det blei rydda ut fra i si tid, nykjøkkenet. Att og fram er like langt, og ikke minst like trangt. Jeg måtte gjennom ikke mindre enn seks dører, og opptil flere av dem står i 90 graders vinkel i forhold til døra foran. 


Kontoret og boden ligger vegg i vegg med hverandre i nordenden av huset, og utgjør sammen med soverommet vårt ei rekke med tre ganske små og upraktiske rom. Det har vært litt tankevirksomhet rundt det å gi slipp på en bod, men vi har landa på at de tre rommene skal bli to. Det snekkeren skal gjøre her er derfor, i tillegg til å rette opp de åpenbare problemene med golvet, å flytte veggen mellom boden og kontoret.


Veggen som skal flyttes er bare en lettvegg, antakelig satt opp på 60-tallet. For at soverommet skulle bli så stort som mulig (tipper jeg), er veggen satt opp slik at den faktisk går litt inn i vinduet i boden. Ikke særlig pent og heller ikke så praktisk. Nå får vi gjort noe med det også. Resultatet kommer til å bli et større soverom der vi har tilgang til klesskapet uten å måtte stå i senga, og et helt ok arbeidsrom  for kontorarbeid eller når symaskinen må fram.

onsdag 27. juni 2018

Harde pakker


Mange foretrekker harde pakker framfor myke, og store pakker framfor små. Jeg også, i alle fall når innholdet er som i de pakkene jeg har fått i det siste. Som et nytt vindu til kammerset på loftet. Der er det ikke noe vindu i dag, men i løpet av sommeren kommer det på plass et lite et sånn at vi får inn litt lys.


Det er også kommet et spillernytt dørblad (stor pakke!) i hus, som skal erstatte ei av 60-tallsdørene, den mellom soverommet og boden uten golv. Der skal det nemlig endelig skje noe i sommar.


Den aller største pakken er så stor at den ligger ute. Det er ca 45 kvm med utvendig panel til sørveggen, høvla etter mal fra det originale gamle panelet på huset. Det tror jeg kommer til å bli fint, ganske sikkert finere enn det panelet som er der i dag. 

Og det beste med alt dette, det er at det ikke er vi sjøl som skal gjøre jobben. 

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...