På en god dag ser det sånn ut på kontoret, og det er en fin plass å sitte å jobbe med små og store prosjekter, betale regninger eller hva man nå har for seg av administrativt arbeid på hjemmefronten. Men medaljen har ei bakside som ikke er like fin.
På tross av et forholdsvis romslig hus er det nemlig ikke så godt stelt med lagerrom som har innlagt varme eller muligheter for det. Dermed endte alle malingsboksene våre på kontoret. Ordninga skulle være høyst midlertidig, men jeg tror den har vart fem år allerede. Heldigvis har det åpna seg en ny mulighet, i den gamle potetkjelleren. Der har det nemlig blitt varmt og godt etter at vi flytta ned varmtvannstanken. Ikke så bra for potetene, men helt perfekt for malinga.
Før (kl. 14.00 i dag)
Etter (kl. 15.00 i dag)
Kjelleren er trolig det stedet i huset jeg er sjeldnest. Her sto en gammel potetbinge og noen gamle plastrør i tillegg til diverse skrot som har blitt værende der gjennom årenes løp. På golvet var det pappsekker, og vi planla ei stund å legge tregolv her slik at det skulle bli triveligere å gå her nede. Men etter at alt skrotet blei fjerna dukka de opprinnelige golvhellene opp, og vi ser ingen grunn til å skjule det fine resultatet av gammelt slit.
Under potetbingen oppdaga husets altmuligmann denne fine gamle døra. Noen har ripa inn T.D. på den. Det kan være både oldefar eller en av mine to gammelonkler. Kanskje noen vet hvor den i si tid har vært, det hadde vært artig og visst. Vi tar i alle fall vare på den.
Malingslageret har kommet på plass i sitt nye rom, men det glemte jeg å ta bilde av. Og kontoret har blitt enda triveligere.