30. oktober for 45 år siden

Sjøl om jeg har bodd her i huset i over 10 år nå finner jeg fremdeles ting jeg ikke visste jeg hadde. Med overtakelsen fulgte både smått og stort, og ettersom jeg ikke har hatt lyst til å kvitte meg med noe før jeg var helt sikker på at jeg ikke skulle ha det har gjennomgangen tatt tid. Under ei lita ryddeøkt på loftet på seinsommeren kom jeg over en liten skatt i ei skuff - oldemors notisbok.

I notisboka er det notert større og mindre gjøremål og hendelser i hverdagen, og det er utrolig interessant og artig lesning. For eksempel vet jeg nå ganske mye om hva som skjedde her for nøyaktig 45 år siden:

I dag fikk vi 1 tonn kull - begynte å fyre med kull for ca en uke siden. Blev ferdig med mattene til Magna - 9 m. I morgen for en uke siden bestilte jeg ny kåpe på varemessa. Prisen var 366,-.

Det var det, det står ikke så mye mer. Men leser jeg notatene fra to dager før ser jeg at det tok oldemor tre dager å veve ei ni meter lang matte. Leser jeg notatene fra uka etter ser jeg at hun fikk 70 kroner i betaling for jobben. Kåpa kom den første mandagen i desember, men oldemor var ikke helt fornøyd: De hadde satt sort krage i stedet for grå.

Tilsammen er det fire slike notisbøker. De inneholder mye forskjellig: Dagsnotater som Skrev brev til T. Sendte pakke til M. (11. mars 1969), lister med fødselsdager, utregning av strømregning til leieboerne, sammendrag av selvangivelsen for 1968, postadresser og telefonnumre til fordums institusjoner som Samvirkelaget og Kraftforsyninga. Det nyeste notatet jeg finner er fra 1994: Torsdag 14. april tok jeg permanent. 

Herlig!

Rett og slett

Takket være en veldig snill og hyggelig lånt svigerbror har golvet i dag blitt avretta, med korrekt fall der det skal være fall og ikke minst i den retninga det skal være. I dag er det nøyaktig to måneder siden vi begynte å pusle med dette prosjektet. Nå er vi nok et steg videre.

Vi blei så fornøyde med dagen at vi kjørte på litt ekstra på kveldsparten, og isolerte veggene nesten helt ferdige. Nå gjenstår bare noen få åpninger til rørleggeren.

Neste: Belegg.

Elektrisk stemning

I dag har elektrikeren vært her. Det tok jo ikke så lang tid egentlig? Dermed er det lagt varmekabler på badegolvet, og vi kunne framskynde avtalen med nestemann på handverkerlista. En liten jobb for en elektriker, men et stort steg for badet der altså.

Prima arbeid

Det er ikke så veldig mye som skjer på badet denne uka, men litt framgang er da å spore. Håpet er å få en elektriker på besøk så snart som mulig slik at golvvarmen kan legges, så i går støvsugde, støvtørka og vaska jeg golvet før jeg strøk på et lag med primer. Det har jeg aldri gjort før, så jeg blei litt overraska da jeg så den selvlysende blå fargen. Den forsvant imidlertid etterhvert som det tørka, og etterlot seg ei helt blank overflate.

Neste: Krysse fingre. Vente...

Ikke helt forberedt

I morrest våkna jeg av den umiskjennelige lyden av snyplogen. Hørte jeg virkelig riktig? Javisst! Et kvitt teppe hadde lagt seg på bakken.15. oktober var kanskje litt tidlig, vi har ikke engang fått bært inn alle hagemøblene. Heldigvis var vi tidlig ute med vinterdekkene.

I løpet av dagen har det bare fortsatt med sny, sny og mere sny. Minst 20 cm var det kommet mens jeg var på jobb. Den faste veien over plenen for å gjøre nødvendige ærender er litt mindre trivelig akkurat nå, og jeg har vært nødt til å finne fram et par støvler med høyere skaft for å unngå våte bein.

Det begynner å ta litt form

I dag har det faste mannskapet (Far & Sønn AS) jobba uten så mye som en matpause. Og bare så det er sagt med det samme: Den manglende matpausen skyldes ikke at jeg har svingt pisken over dem hele dagen, men heller at jeg har vært på jobb og dermed ikke har fått passa på at arbeidet foregikk i henhold til arbeidsmiljølovens bestemmelser.

Resultatet er uansett at alle veggene nå har bindingsverk (og delvis isolasjon), at det er gjort klart til nytt vindu (stående denne gangen) og til litt bredere dør. I kveld har vi (Han & Jeg DA) gjort ferdig siste rest ned mot golvet, så nå er det straks klart for primer, varmekabler og avretting. Det blir ikke denne uka, men snart...

1-2-3: Hva blir dét?

Én. Lørdags formiddag. En kjærest og en svigerfar. Et par pakker isolasjon.

To: Lørdag litt lenger utpå dagen. Samme kjærest, samme svigerfar. En rull plast.

Tre. Mandags formiddag. En kjærest, en svigerfar og en nevø. 6 kvadratmeter panel.

Og hva blir dét? Jo: Ferdig lagt tak! (Hurra!)

Fakta på lørdag: Sveitserhus

Da jeg fikk den faglige uttalelsen fra fylkeskommunen i forbindelse med søknaden til Kulturminnefondet sto det blant annet:

Huset er oppført rundt år 1900. I forhold til oppføringstidspunktet kan bygningen kanskje sies å ha et mer alderdommelig preg med sin halvannen etasjes fremtoning og relativt knappe takutstikk. 

Arkene på begge sider av taket og knektene på vindusomramningene plasserer imidlertid bygningen som en variant innenfor sveitserstilen.

Det hadde jeg i grunnen aldri tenkt på, at huset tilhørte en stil. Det er såpass nøkternt i uttrykket at jeg i alle fall ikke forbandt det med de rikt dekorerte sveitservillaene jeg har sett ellers. Da har jeg heller tenkt at det er en slags lokal variant av nordlandshuset. Når jeg nå har satt meg litt mer inn i det, så finner jeg ingen grunn til å rette på fylkeskonservatoren. Blant annet er denne pynten på takbjelkene ikke ukjent for stilen. Da vi renoverte taket hadde snekkerne streng ordre om å ikke røre disse.

Vindusomramminga er enkel, men med tilstrekkelige utskjæringer og fasing til at det er noe ekstra. Dessverre er det bare på noen få vinduer i andre etasje at hele omramminga er bevart, på resten av vinduene er pynten nederst kappa av, og det er satt på en skrått vannbord i stedet. Planen er å omgjøre den saken igjen etterhvert som vinduene restaureres.

De seks minste vinduene har en annen variant, enda litt enklere. Her er det ikke knekter i det hele tatt, men hjørnene nederst er avfasa. I følge nettstedet gamletrehus.no fremhever sveitserstilen treet og treets egenskaper i mosetning til tidligere stilperioder som alle hadde steinarkitektur som forbilde. Alle utheng på taket blei større, og dermed blei panelet bedre beskytta.

I tillegg har jeg inntrykk av at man slo seg mer løs når det gjelder utvalget på paneler, både utvendig og innvendig, og antall typer listverk. Det er bare å sjekke ut de ulike periodene på stiltre.no, så ser man hvor mye sveitserperioden ga å velge mellom sammenlikna med en del av de andre. Det vises forsåvidt her i huset også, der det er mange ulike varianter i bruk fra rom til rom. Bildet over viser utvendig panel.

Disse krysspostdørene var de mest vanlige innerdørene, og blir også kalt sveitserdører. De blei også brukt som utvendige dører, da gjerne med glass øverst, og det har det også vært eksempler på her.

Dørhandtak (-vridere) er et kapittel for seg. Det var i denne perioden man satte i gang med masseproduksjon, blant annet av denne typen fra Christiania Dørvriderfabrik (seinere TRIO). Denne varianten som det er flest av her i huset er nærmest umulig å få tak i, men jeg har også eksempler på andre varianter som har vært i bruk og som jeg vet er å få tak i hos gamletrehus.com. 

Jeg synes slike stilstudier er interessant, og forsåvidt også viktig. Selv om ikke alt kommer til å bli gjenskapt ned til minste detalj synes jeg det er poeng å være litt tro til opprinnelsen.

Grunning av tak

Det nærmer seg neste hovedarbeidsøkt (les: skiftfri for far), og målet er å få opp taket i løpet av de første såkalte fridagene. Da må mor ha gjort sin del av jobben ferdig først: Skaffe panel til gards (utført!), og grunne foran og bak (holder på).

Jeg endte opp med det forhandleren kalte badstupanel - 7 cm faspanel, og det eneste faspanelet de hadde på lager. Det blir nok bra.