Kammerset - før og etter

Kammerset har vært et pågående prosjekt siden det blei frigitt og rydda i juni for to år sida, og det er stort sett helt ferdig. Jeg skal ikke påstå at det er det rommet som har gjennomgått de største forandringene, men det er absolutt høyt oppe på lista over rom som har endra seg mye.

Jeg tok med dette nådeløse før-bildet. Det er jo ekstra artig med rom som har gått fra å være et mørkt og småkaotisk lager (jeg hadde full kontroll, altså) til ryddig og lyst. Den ekstra oppmerksomme vil kanskje klare å se at sengevangene som står oppreist innerst i hjørnet faktisk er samme seng som i dag er montert sammen, og allerede har rommet sin første gjest.

Fordi vi har bygget et skap rundt trappeoppgangen står senga nærmest inne i en liten alkove, men takket være vinduet oppleves det ikke som innestengt. Senga lå opprinnelig på mørkeloftet, mens pynten på gavlene lå litt her og litt der. På veggen henger tre silkebilder som jeg hadde på pikerommet da jeg var lita. Det minste og eldste er sikkert snart 40 år gammelt. Sammen med bildene henger ei speilramme som jeg festa en bit tapet inni. Gardinkappa sydde jeg av ei heklekappe jeg fikk av tanta mi i fjor.

Det opprinnelige vinduet var borte for lengst, og åpninga dekka av ei sponplate. Vi fikk satt inn et nytt, men litt mindre, da veggen blei restaurert i fjor høst.

Den tapetserte veggen er en kombinert trappeoppgang og skap. Den er plateslått, og derfor valgte vi å tapetsere den som en del av påskeprosjektet i fjor. Tapetet heter Belva, og passer godt til den sjølblanda blåfargen. Også passa disse to fotografiene som faren min har tatt en gang på 90-tallet veldig godt inn her. De har stått på lager siden gangen blei pussa opp i 2012.

Slik så altså trappeoppgangen ut før. Den tok mindre plass i høyden, men omtrent like mye plass i bredden og lengden - altså golvplass. Jeg er godt fornøyd med hvordan vi løste det. Påska 2017 jobba vi forøvrig på den andre sida av skråen.

Døra står stort sett åpen inn til loftsstua, men også den har fått seg noen strøk med ny linoljemaling i fargen Antikgrå.  

Døra mangla ei list, og malinga hadde løsna i store flak. Fargen var i tillegg en slags beige som blei nesten gul mot blåfargen som kom opp på veggene. Bokstavene A-L er nok fra 60-70-tallet en gang, da det bodde ei ung dame her som ville sette litt spor. De var laga av gamle prislapper, og heldigvis lette å få vekk.

Også det siste hjørnet har blitt atskillig lysere etter at det kom et vindu i rommet igjen. Det lar seg ikke utnytte til så mye, siden senga tar nesten hele denne veggen. Et blomsterbord (som du kanskje kan skimte på det øverste før-bildet) får stå her inntil videre.

Den utboksinga som er gjort her på hjørnet tror jeg skjuler en såkalt strekkfisk, altså en avstiver for tømmeret som skjuler seg i veggen.

Det eneste som gjenstår her nå er å gjøre innsida av de to skapene ferdig. Dørene er gjenbruk, og kommer fra en svigerbror som pussa opp gangen i 60-tallshuset sitt.