Og det ble lys

Dette er et sjeldent bilde. Det er nemlig veldig uvanlig at det er så ryddig på kontoret. Som oftest er det her vi samler ting vi ikke helt vet hvor vi skal gjøre av når resten av huset skal ryddes. I tillegg har det vært ganske mørkt her fordi vinduskarmene har vært umalte og det i tillegg mangla skikkelig arbeidslys over skrivebordet. En liten innsats på begge feltene i februar har gjort underverker. Vinduskarmene malte husets egen handymann, mens jeg sjøl lakkerte et gammelt lampefunn tiltenkt formålet. Mer om det en annen gang.

Tapetet er satt opp av en av mine onkler, antakelig på 60-tallet. Den er egentlig ganske stilig, men fargen er litt krevende. Skrivebordet har jeg hatt i over 20 år. Da jeg kjøpte det (for konfirmasjonspengene!) på 90-tallet var det luta slik alt skulle være på den tida, men jeg malte det i fjor sommer. Stolen har jeg fått av min bestemor, som igjen hadde fått den fra det gamle hotellet hvor hun jobba som ung. Den var brunlakkert da jeg fikk den, men i tråd med moten luta jeg den. Planen er å lakke den i opprinnelig farge igjen.

Dette lille bordet har stått her i huset siden krigen. Ingen vet hvor det kommer fra, det sto rett og slett igjen etter tyskere som brukte huset mens familien var evakuert. Mest sannsynlig kommer det vel fra et annet hus i området, men hvilket er det ikke mulig å si. Uansett er bordet både pent og praktisk, for tida som avlastningsbord på kontoret.

Den lille mugga er fra Egersund, og ei av flere mugger jeg var så heldig å arve etter min bestemor i dalen. Det finnes mange skatter blant det som ingen andre vil ha. Og mugger kan brukes til så mangt, for eksempel strikkepinner.

Før: