Se opp: Smykker i taket

Denne uka har oldemors hus hatt elektriker på besøk igjen, og de tre siste prikkene over i-ene er kommet på plass på soverommet og kontoret. Det var så fint å få det gjort, og ikke minst et så fint resultat! På soverommet er det nå kommet opp to lampekupler med samme fasong, men litt ulike mønstre. Kuplene har jeg fått, men de kom uten armatur. Passende sådanne var jammen ikke så lett å finne. Jeg driver vanligvis ikke med reklame, men for alle som har lett like mye som meg anbefales den svenske nettbutikken Sekelskifte, som uten problemer sender til Norge. Det var ikke direkte billig med ny armatur, men det endelige resultatet gjør det absolutt verdt prisen.

Disse to skjermene fikk jeg av kona til en tidligere kollega. Det starta med at jeg kjøpte pendellampa som henger i loftsstua av henne. Den har allerede pynta opp i stuetaket i seks år (etter endel år på lager). Da hun og mannen noen år senere skulle flytta, var jeg så heldig å få disse to kuplene da de ikke fikk plass på flyttelasset. Veldig snilt!

En annen gang jeg var heldig var i 2004, da ei venninne av meg sammen med familien kjøpte et gammelt hus som skulle pusses opp. På loftet der hang det tre fine lampekupler som jeg fikk tilbud om å overta. Dette er en av dem. Alle tre hadde opprinnelig armatur i bakelitt, og den var blitt sprø og ubrukelig da de blei plukka ned i si tid. Også her fant jeg passende armatur med riktig dimensjon hos Sekelskifte. Etter 19 år kom denne kuppelen endelig til heder og verdighet igjen, og jeg er glad for at jeg ikke takka nei til tilbudet bare fordi jeg ikke visste nøyaktig hvor jeg skulle ha dem akkurat da. De to siste passer jeg enda godt på.

Uten at jeg kan spesielt mye om det, tror jeg det felles kjennetegnet på alle disse tre kuplene er at de er utforma i art deco-stil. Denne stilen er fra 1920- og 1930-tallet. Jeg er ikke helt sikker på når de fikk elektrisitet her i huset, men selv om det kanskje var noe senere er det ingen tvil om at stilen passer godt inn. Flere av huset lamper finnes omtalt her.

 

Runden fullført

I sommer har vi vært voksne og ansvarlige, og prioritert husmaling foran alt annet i ferien. Linoljemaling krever stabilt tørrvær over noen dager, og årets nord-norske sommer har bestått av nettopp det. Med en god lift på laget kom vi oss endelig opp i høyden og fikk malt vind- og vannbordene på vest- og nordveggen som vi ikke har nådd tidligere.

I tillegg skulle vi endelig gå løs på østveggen, som blei malt i gråtoner for mange år siden. Da var jeg veldig fornøyd med resultatet, men jeg ville ikke valgt det samme i dag. 

Da jeg overtok huset var det en slags hvitfarge på det, med blå vindusrammer og dører. 

Nå er det tilbake til hvitt, med en grønnfarge på alt av staffasje, og hvitt på vindusrammene. Vi må nok enda male et strøk til, men det blir ikke i år. Nå er det andre ting som står på lista.

Fire år og 45 minutter

Legg merke til denne takbjelken. Den er endelig kledd inn, etter at resten av rommet i praksis har stått mer eller mindre klart siden september 2019. Eller klart og klart: Golvet blei malt i fjor sommer, halvpanelet fikk lister på høsten og strøm kom på plass like før jul. Men sånn bortsett fra det har det vært sovet godt i rommet i fire år.

Nå gjenstår egentlig bare litt småplukk, så er rommet helt ferdig. Vi høres igjen i 2027.
 

Omstridt dørprosjekt

 

Vi har endelig kommet i gang med et omstridt dørprosjekt. Omstridt, fordi vi ikke har vært helt enige om hvorvidt døra er brukbar eller ikke. Den har nemlig slått seg endel, var uten karm, og er generelt ganske prega av at den nok i en periode har vært brukt som ytterdør. Takket være noen års modning, og prosjektleders dobbeltstemme, motta vi oss endelig opp til å starte jobben forrige helg.

Den døra som har stått der i mellomtida blir det sannelig ikke noe tap for huset å bytte ut. Selv om den sikkert blei svært godt mottatt i huset da den gjorde sin entré på 60-tallet, så passer den ikke spesielt godt inn i et hus fra starten på 1900-tallet.

Døra skiller mellomgangen og soverommet, og er brun på innsida. Vi kjøpte en ferdig karm for mange år sida, som vi tilpassa i bredden. Hengslene er kjøpt fra en bygingsvernbutikk, og er så lik de opprinnelige at det får gå.

Dørklinka har stått på døra, og den lot seg nesten gjøre helt blank igjen med helt vanlig messingpuss. Skiltene hadde de gjort en egen variant på, så der må jeg litt i tenkeboksen mens jeg vurderer om jeg skal finne tak i nye eller beholde dem slik de var. Det forteller jo en historie det også, sjøl om det kanskje ikke var så pent.

Inntil videre hadde jeg ikke tenkt å male døra, men beholde den temmelig røffe patinaen som er. På dette bildet har jeg olja den litt, for å friska opp overflata litt. Nå gjenstår bare foringer og lister på den andre sida, så kan dette krysses av lista. 

Nordveggen - før og etter

 

Nordveggen blei faktisk ferdigmalt i fjor, i god tid før skogen blei helt gul. Det eneste som mangler er å male vind- og vannbord på taket, og litt pirk rundt vinduene i andre etasje. Planen er å gjøre dette ferdig når vi forhåpentligvis har en lift på tunet i løpet av sommeren.

Fargen er littegrann lysere enn den som var malt her i si tid, og har fått følge av grønn omramming rundt vinduene. Personlig synes jeg det var ei vellykket endring. Nå er det bare to vegger som gjenstår, men det kommer seg jo absolutt.

Ansiktsløft for nordveggen

Nå er det lenge sida sist, men noen fine uker i starten av juni blei avsparket for et lenge planlagt maleprosjekt. Nordveggen har vært overmoden for ny maling noen år nå, og endelig har vi kommet i gang. Vi er nesten ferdig med det første strøket på selve veggen, men kom bittelitt til kort helt øverst i røstet. 

Denne veggen hadde den litt ubestemmelig beigehvite som var på huset da jeg overtok i 2004. Nå blir huset litt kvitere, i fargen antikvit, mens det blir grønt rundt vinduene som på sør- og vesteveggene.

Hva skjedde i 2020?

 Det er årets siste dag, og på tide med ei videreføring av tradisjonen med en liten årskavalkade over det som har blitt gjort i min oldemors hus. I år er det ikke snakk om så mye, men litt er også noe.

Januar - Februar - Mars

Etterjulsvinteren blei brukt til å rydde - rydde - rydde i alt som har blitt samla på opp gjennom årene. Det er fremdeles mengdevis igjen, men nå er det meste sortert og organisert på en sånn måte at det er mulig å finne igjen det man trenger når man trenger det.

April

Årets påskeprosjekt var å male stuetaket. Erfaringa er at man ikke skal undervurdere effekten et lyst tak har på rommet. Det taket som tidligere var "hvitt" er nå faktisk hvitt, og rommet framstår både som lysere og triveligere.

Mai

I mai inviterte vi de store maskinene inn på tunet, og fikk endelig! orden på området foran huset. Etter altfor mange år på lager kom endelig de fine gamle steinhellene på plass igjen. I tillegg blei verdens minste kjøkkenhage etablert.

Juni - Juli - August

I løpet av sommeren blei kontoret helt ferdig (hvis vi ser bort fra at vi enda mangler strøm), og vi malte staffasjen på vestveggen grønn og skjønn.

September - Oktober - November - Desember

På høsten gjorde vi plutselig gangen ned mot sjøen ferdig. Det var ikke planlagt, men ikke desto mindre blei resultatet veldig bra. Prosjektet satte også punktum for årets arbeid på huset. Nå gjenstår det å se hva vi får gjort i 2021.

Godt nytt år!

Bakgangen - før og etter

Med unntak av strøm er alt nå ferdigstilt i bakgangen, altså gangen som leder ut mot sjøsida av huset. Resultatet har blitt lysere og triveligere enn det opprinnelig var.

Slik så det ut da vi begynte. Det som var minst pent var at det ikke var gjort ferdig rundt døra. Ved å utnytte en siste rest av panel (og litt til) blei veggen ferdig, og vi kunne liste rundt døra. Vi gjorde også om på veggen bak skjenken. I mangel av mer panel blei det tapet her.

Oppdatering 4. oktober 2020: Jeg fant noen gamle bilder som er tatt i september for åtte år siden. Her ser man både trappa, strie-imitasjonen på veggene og den gamle mellomdøra. Vi er antakelig midt i en oppussingsprosess ett eller annet sted i huset, siden det står så mye rart på skjenken.

I hjørnet møtes det nye og det gamle panelet. Vi hadde flaks og fant fram til nøyaktig samme fargenyanse, så det var ikke nødvendig å male hele rommet på nytt.

Glassdøra leder inn til mellomgangen. Den erstatta en 60-tallsvariant som jeg tror jeg mangler bilde av.

Midt imot er døra ut mot sjøen. Her henger det litt arbeidstøy, og oppbevares grove sko og arbeidshansker. Krokene på veggen er forresten originale troll-kroker som fantes rundtomkring i huset da jeg flytta inn.

Dette før-bildet er vel mer reelt slik det kommer til å se ut i hverdagen, med unntak av lageret av filleryer.

I tillegg går trappa opp til loftet herfra. Det vil si den ene av to, og den vi bruker til daglig. Det er ikke den originale trappa. Den har jeg funnet rester av i skjåen, men denne blei nok satt inn på den tida denne delen av huset blei gjort om fra butikklokale / storkjøkken og til soverom, bad og gang.

Opprinnelig så trappa sånn ut, men jeg malte den med golvmaling for noen år siden. Pussing og grunning har gjort sitt, og malinga sitter fremdeles godt. Til høyre kan man også se det lekre tapetet jeg malte over med grønt omtrent samtidig.

Det nye golvbelegget er kanskje det største løftet for rommet som helhet. 

Ideelt sett skulle vi gjerne hatt fram det gamle tregolvet som finnes ett eller annet sted under det tilårskomne belegget som lå her, men det ville blitt mye mer arbeid enn vi får til nå. Golvet er helt sikkert svært nedslitt i tillegg, og vi valgte derfor å investere i nytt belegg som er lagt løst oppå og klemt fast med listene.

Tapetet på veggen heter Dun og er fra Duro. Det har et diskret mønster i samme grønntone som på veggene.

Målstreken i sikte for bakgangen

Det ikke-planlagte prosjektet i gangen mot sjøen begynner å nærme seg målstreken. Jeg har brukt ukedagene på å male panel og listverk (bortsett fra det i taket), og for første gang i livet tapetsert en hel vegg helt på egenhånd. I dag har jeg tatt ut avspasering på jobb, og sammen med husets ukependler fått lagt nytt belegg over det gamle. Vi skulle gjerne fått fram det opprinnelige golvet, men trappa til andre etasje gjør det til en så komplisert jobb at det ikke er verdt det på nåværende tidspunkt. Belegget blei vi imidlertid veldig fornøyde med, det passer godt i et gangareal.

Ryddesnekring

 

Forrige helg hadde vi ei lita varetelling blant materialene som ligger lagra på det som en gang skal bli det nye kjøkkenet i huset. Det var blant annet en liten rest dobbel pernillepanel igjen, som etter måling viste seg å holde nesten til å gjøre ferdig en vegg i bakgangen. Den har bare blitt stående som ei uferdig bakside etter at vi bytta døra inn til mellomgangen for noen år sida. Med litt juksing og triksing fikk vi til å dekke hele veggen med panel. En flax-lodd til den som klarer å se hva vi gjorde. 

I tillegg hadde vi to hele og ei halv veggplate igjen etter et annet prosjekt, som vi satte opp på veggen til venstre. Nå gjenstår maling, tapet, golvbelegg og listing, og så er faktisk gangen helt ferdig.