søndag 15. april 2018

Bygda mi

Foto: Pappa
Jeg vet strengt tatt ikke om fire bolighus, to hytter og ei småbåthavn kvalifiserer til bruk av begrepet bygd, men dette er i alle fall stedet jeg bor. Mitt hus kan såvidt skimtes bak buskene helt bortest i bildet, mot nord. Bildet er tatt litt tidligere i år, mens isen enda lå helt ut til langt forbi oss.

Foto: Widerøe

I 1965 så det sånn ut. Det er egentlig kun tre større endringer i bebyggelsen: Småbåthavna fantes ikke, det hvite huset til høyre finnes ikke mer nå, og det hvite huset ned mot kaia er erstatta med ei mindre hytte. I 1965 var det store bygget bak der igjen Samvirkelag, men nå er det gjort om til bolig.


Småbåthavna er et fint tilskudd til området, som eller nok bærer litt preg av at det ikke er like mye aktivitet her nå som den gangen det var både lokalbåtanløp, poståpneri og flere butikker.


Her i dette huset var én av butikkene, i første etasje. Det er fremdeles et flott hus, men lerka ved siden av er i ferd med å overta herredømmet på taket. I følge bestemora mi var butikkinnredninga av den staselige sorten, med mahogny-detaljer. Jeg vet faktisk ikke om den enda eksisterer, men det hadde jo vært artig om den gjorde det. Andre etasje er bolig.

Foto: Mittet

Slik så det ut den gangen det var butikk. Bildet er antakelig tatt i 1928. Jeg har også sett bilder av butikken med et Tiger-merke uttafor, så det betyr nok at de solgte drivstoff her.


Det andre gamle, fine huset som fremdeles er igjen er dette. Den bakerste delen er et tilbygg fra 90-tallet. Huset har vært brukt som hytte siden det blei solgt forrige gang for snart 30 år sida. Det er til salgs i disse dager, så har du lyst til å bli naboen min, er det bare å slå til. Vi var der på visning forrige helg, og så langt vi kunne se var det er velholdt hus i god stand. Jeg håper de som kjøper det nå ønsker å bo der fast. Det er for fint til å "bare" brukes som hytte.

torsdag 5. april 2018

Nymalt på nykjøkkenet


Mars-prosjektet gikk i grunnen veldig bra. Målet var å skrape, kitte og sparkle vestveggen på nykjøkkenet. Jeg hadde sett for meg at det skulle være en ganske kjip jobb, men med helt nytt blad på malingsskrapa gikk det som en lek. 


Jeg var egentlig ferdig med skrapinga alt i slutten av februar, og i ukene før påske var det god tid til den nitide jobben det var å gjøre noe med alle spikerhull og sprekker. Etter et lite opphold i påska, som jo var avsatt til andre prosjekter, fant jeg fram boksen med Isblå linoljemaling på tirsdag. Det er så lyst på kveldene nå at fargen nesten ser kvit ut på bildet, men den er altså mer blå.


Jeg klargjorde veggen mot stua også før påske, og malte første strøk på den også på tirsdag. Den ekstra oppmerksomme ser kanskje at det er en litt annerledes type panel på denne veggen. Samme som i taket faktisk. Jeg vet ikke helt hvorfor de har gjort det sånn, men for meg spiller det ingen rolle. Det tilfører kanskje bare litt sjarme til rommet.


Nå har malinga tørka (allerede, må jeg nesten si), og glansgraden er ganske varierende ettersom det enkelte steder var bart treverk og andre steder ganske fin maling under. Jeg håper det holder med ett strøk til for å få jevn glansgrad, men er ikke helt sikker. Østveggen, som jeg malte i fjor, var jo helt ny og ubehandlet og det betyr kanskje at jeg trenger ett strøk ekstra der.


Før eller siden må vi mote oss opp til å se på golvet. Ettersom det skal rør ned her, er det ikke bare maling som skal til. Stripa der deleveggen i si tid sto avslører at det opprinnelig har vært brunt golv, deretter en litt mørk grå og til sist dagens lysere grå. Jeg har egentlig tenkt at grått er den fargen jeg helst vil ha, men har fått mer og mer sansen for brune golv etterhvert. Vi får se hva det ender opp som.

lørdag 31. mars 2018

Påska 1947


Dette fine bildet fra trappa her bak huset mitt har jeg hatt i samlinga lenge. Jeg synes det er så artig å se hvordan trappa var før (og vel fremdeles er under sement og treverk), og ellers hvordan inngangsdøra var den gangen. De tre småguttene som står bakerst er ikke så små lengre, den yngste er 74 år nå. Ellers har det bare vært dama kledt i svart og sjarmøren med sigarett i munnviken jeg har kjent navnene til, det er to av min bestemors søskenbarn.


For et drøyt år sida dukka dette bildet opp. Det viser mange av de samme personene som på forrige bilde, samt noen flere. Mannen i dress er min oldeonkel K. som bodde her i huset, og som jobba som butikkbetjent.  Han var bror av min oldefar. Det som var så spesielt var at det dukka opp i fotosamlinga til farfaren til samboeren til broren min (hang dere med?). Det viste seg at han hadde vært her på besøk i påska 1947, sammen med kameraten sin (sjarmøren). Her ses han litt til venstre for midten, med hvit genser og mørkt hår.

I 1947 var han 17 år. Han lever enda i beste velgående, og kom på besøk til oss i mai i fjor. Da kunne han fortelle at han var innlosjert på loftet hos onkel K. Han lå faktisk i akkurat det rommet som vi nå pusser opp. Den gangen var det større, uten ei trapp rett gjennom golvet, og fungerte som stue. 

Et artig sammentreff, og artig å vite hvilken sammenheng bildene blei tatt i.

fredag 30. mars 2018

Årets påskeprosjekt | Blått er flott


Det har blitt en fast tradisjon hos oss å ha et prosjekt i påska. Vi har begge mulighet til å jobbe inn og dermed ta fri de tre første dagene i påskeuka, og de har blitt dedikert til oppussing. I år var det kammerset på loftet som var satt opp på prioritert plass. Tiltakene som skulle gjøres var å bygge inn trappeoppgangen, bygge skap for å utnytte den ledige plassen under taket, og tapetsere de to nye veggene.


Utgangspunktet var altså dette ganske upraktiske rommet. Den pussige boksen som tar golvplassen i store deler av rommet er taket til trappeoppgangen. Den andre sida av den pussa vi opp som en del av fjorårets påskeprosjekt. Etter den tid har også taket i kammerset blitt grunna, og panelveggene har gått fra gule til blå.


Nå er også skråkassa bygd inn, og tapeten har kommet opp på veggen. Dette bildet tilsvarer det første før-bildet. Ettersom det ikke er vindu i rommet enda, er det ikke skikkelig dagslys på bildet. Dermed er nok fargegjengivelsen litt feil, men det synes i alle fall at det er noe helt anna som skjuler seg bak døra nå enn det var før vi begynte.


Dette tilsvarer det andre bildet. Vi har arva to gamle skapdører fra en av kjærestens brødre og et kurvstativ fra en annen, og begge deler passa godt i det tilgjengelige volumet inne bak veggene. Vi hadde ikke materialer til alt det innvendige arbeidet for hånda denne gangen, og bør male skapdørene i en egna farge før vi setter dem på plass, men til slutt tror jeg det kommer til å fungere ganske godt.


Det blir en liten huk i hjørnet der favorittsnekkeren står på forrige bilde. Foreløpig er planen at ei av de gamle sengene vi har settes inn langs veggen her. De gamle sengene er hverken spesielt lange eller spesielt brede, men uansett blir det ikke rare plassen til overs for noe annet. Vi får se. Det gjenstår enda en god del arbeid her inne, men jeg føler at vi er kommet minst halvveis.

søndag 18. mars 2018

Gamle hus = kalde hus?


Siden midten av januar har vi hatt et stabilt, kaldt vær her hos oss. Gjennomsnittstemperaturen på dagtid har ligget rundt 10-12 minusgrader i omtrent to måneder, og det har ikke snødd mer enn omlag fem centimeter i samme periode. Den snøen vi hadde fra før har sakte men sikkert forvitra bort, så rundt dørene her har det nesten vært snøfritt. Det er ganske uvanlig på denne tida av året. Enda mer uvanlig er det at isen har lagt seg tjukk på fjorden utenfor huset. Det har visstnok ikke skjedd siden 1985.

Et veldig vanlig spørsmål hver vinter er Har du det kaldt i huset ditt? Svaret er i grunnen nei. Det er sjelden jeg fryser når jeg er hjemme. Ikke tror jeg at vi bruker spesielt mye mer strøm eller ved enn andre heller. Men det er selvsagt ikke som å bo i et hus bygget i 2017 heller. Akkurat det tenker jeg at det er viktig at man er klar over hvis man har lyst til å bo i et gammelt hus. Hvis man elsker å gå barbeint og i singlet hele året, bør man kanskje heller bygge seg et nytt hus i sveitserstil.


Dette huset består av solide tømmervegger. De har den fordelen at de magasinerer varme, så når huset er i normal bruk holdes innetemperaturen stabil. Vi klarer oss for det meste med strøm til oppvarming, men på ekstra kalde dager bruker vi vedovnen på kjøkkenet. Da er det som oftest nok med 3-4 bjørkekubber, og så er temperaturen godt over normal innetemperatur. Det som påvirker innetemperaturen mest, er dersom det er kraftig vind ute. Da faller temperaturen med noen grader hvis vi ikke fyrer. Den åpenbare årsaken til det er at huset ikke er hermetisk tett.

At vi ikke fryser her i huset, handler nok delvis om innstilling og delvis om enkle praktiske tiltak. Her er noen av faktorene:
  • Vi (i alle fall jeg) bruker sandaler eller ull-lester innendørs på den kaldeste årstida. Det er naturligvis kjøligere på golv det ikke er lagt inn varme i, men for noen hundrelapper får man et par sandaler som effektivt fjerner problemet med kalde tær.
  • Vi har tettet trekken rundt alle vinduene. Trekk er den viktigste årsaken til varmetap, og vi merka kjempestor forskjell på kjøkkenet etter at papirremsene var på plass.
  • Vi aksepterer at det er forskjell på sommer og vinter. På vinteren har vi det litt kjøligere i f.eks. yttergangen enn på kjøkkenet. Det er sjelden vi tilbringer spesielt mye tid i gangen, så hvorfor skal det være 22 varmegrader der til enhver tid?
  • Vi lukker dørene etter oss. Altså dørene mellom de varme rommene og de litt kjøligere rommene som gangen og soverommet.
Er det minus 24 og vind ute (det har hendt), kan det være småkjølig inne når vi kommer hjem fra jobb. Da kler vi på oss en ekstra genser, legger et par kubber ved i ovnen og lager en kopp te mens vi venter på at innetemperaturen skal stige igjen. Med ei god bok attåt er det jo egentlig bare litt koselig.

torsdag 8. mars 2018

Hvem var S. Dreyer?


Det forkortede navnet S. Dreyer har dukka opp flere ganger gjennom årenes løp her i huset, både på gamle papirer fra den tida det var butikk her og som merking bak på bygningsdeler. Jeg har fundert veldig på hvem det kunne være. For så langt jeg har hatt oversikt over var det ingen menn med navn som begynte på S her i huset før i 1944. Og jeg mener jeg har veldig godt oversikt. Akkurat i dag passer det jo veldig bra å presentere svaret:


Dette er nemlig S. Dreyer. Altså Sigrid Marie. Og hun hadde jo vært med helt siden starten. Det var bare det at jeg ikke hadde fantasi til å tenke meg at det var ei dame Arnesen & Georgsen dampskipsekspedition henvendte seg til med sitt standardiserte Herr foran navnefeltet på regningene sine. Skjønt, egentlig hadde jeg jo hørt det.


Onkel T. hadde nemlig fortalt det, at tippoldefar ikke hadde handelsbrev. Det hadde derimot kona (tippoldemor), og dermed var det hun som kunne registrere seg med handelsfirma 6. desember 1905. Helt fram til 1980 var det et krav at alle som skulle drive forretning hadde et slikt handelsbrev. Sigrid Marie var vokst opp med handel, også faren drev handelsvirksomhet. Firmaet hun meldte inn blei registrert under navnet S. Dreyer, og hadde som formål å drive alm. Handel.


Hvordan de i praksis drev handelsvirksomheten, om de delte på arbeidet eller om det i hverdagen var tippoldefar som drev butikken, er jeg usikker på. Men uansett var det Sigrid Marie - fru Dreyer - som var den som gjorde virksomheten mulig.

onsdag 28. februar 2018

Veggen er ferdigskrapa


Jeg er ferdig med skraping av østveggen. Ettersom skraping er ganske hardt arbeid, delte jeg det opp i to kveldsøkter. I løpet av mandag og tirsdag hadde jeg fått bukt med løs maling. Det gikk forholdsvis greit, spesielt etter at jeg fant ut at jeg skulle bytte blad. Deretter gikk det aldeles strålende.


Jeg er veldig usikker på hva som er årsaken til at malinga har endt opp sånn på denne veggen. Det er nemlig ikke sånn på de to andre original-veggene (heldigvis). Jeg lurer på om det kan ha noe med underlaget å gjøre. Det kan se ut som panelet er behandla med en slags matt lakk eller noe sånt før den er påført maling. På dette bildet er veggen ferdig skrapa. Det var verre på noen deler av veggen enn på andre.


Tirsdag kveld tok jeg denne delen av veggen. Det er den biten som befinner seg mellom spiskammersdøra (på bildet) og døra ut mot gangen. Som man ser helt til venstre har den døra på et tidspunkt blitt flytta, og den gamle åpninga er kledd igjen med panel fra motsatt side av åpninga.


På tirsdag nådde jeg også å vaske veggen, slik at det skulle være klart til kitting og sparkling i dag. Det kommer til å ta litt tid, for det er blant annet tusen millioner sånne små hull der plateveggene som var her før var festa. Ugh.


I kveld begynte jeg med kitting av de verste sprekkene mellom panelbordene. Det verktøyet som fungerer absolutt best til det, og som passer helt utmerket til å forme fordypninga mellom bordene, er pekefingeren min. Den er for tiden ikke i drift på grunn av noen småsår, så jeg brukte langfingeren i dag. Etter omtrent 20 meter med nitidig fuging var det nok for den stakkars fingeren, så resten har jeg spart til neste ledige time.

søndag 25. februar 2018

Att-og-fram-rommet på lista


Nykjøkkenet, som altså ikke enda har blitt et kjøkken, har i påvente av å faktisk bli vårt nye kjøkken blitt et slags att-og-fram rom. Med jevne mellomrom er det ganske strigla her. Ett år hadde vi det faktisk så strigla at vi feira både jul og nyttår her inn. Det var utrolig trivelig.


Så fikk vi masse nytt panel som måtte lagres tørt og fint, og i mangel av gode uthus er innendørs det eneste alternativet. Da er det kun nykjøkkenet som er langt nok til de lengdene som blei levert, og alt blei stabla opp under vinduene på langveggen.


Så trengte vi to ekstra soverom, og rydda og vaska rommet igjen for å gjøre plass til to senger. Som bildet avslører lå panelet fremdeles under vinduet (som fikk gardiner før gjestene kom), men ellers var det meste av annet byggrelatert rydda bort.


Nå er vi der igjen: En ny materialstabel ligger på golvet (listverk denne gangen), og rommet brukes som lager for alt som havner i kategorien diverse. Det er fristende å sette fra seg ting her, ettersom rommet ligger tvers over gangen fra inngangsdøra og for det meste brukes som malestue og ikke så mye annet.


Da vi åpna opp dette rommet i januar 2015 var det mange som spurte når vi tenkte vi skulle bli ferdig med kjøkkenet. Jeg husker jeg svarte "Tidligst 2018" og syntes det var kjempelangt fram i tid. Vel - disse bildene er tatt i kveld. Tre år er utrolig kort tid. I alle fall her i huset. Det har ikke vært stillstand her inne, men lynets hastighet kan vi ikke påberope oss.


Nå tenkte jeg at jeg skulle sette vestveggen og nordveggen på arbeidslista for februar (det som er igjen i alle fall) og mars. Vestveggen trenger virkelig å skrapes og kittes. Det gleder jeg meg ikke til, men er jeg heldig går det greiere enn jeg frykter.


Nordveggen krever mye mindre. Bortsett fra at jeg må finne en bra plass til varevinduene først, tror jeg stort sett det handler om litt kitting og en grundig vask. Derfor tenkte jeg at jeg skulle spare den til sist, eventuelt ta den innimellom dersom det blir veldig tøft for armene å skrape østveggen.

Sånn, da var (arbeids)lista lagt. Motivasjon - her er jeg!

torsdag 15. februar 2018

Frk. Flikk


I går kveld blei jeg ferdig med lista over maleprosjekter jeg satte opp i januar. Det lille nattbordet har jeg skrevet om tidligere. Det står på gulrommet, der jeg også skulle flikkemale noen litt i overkant store hakk i golvet. Det blei ferdig for ganske lenge sida.


Jeg skulle også male det andre strøket med blått på kammerset oppe i leiligheta. Det lurte jeg meg sjøl til å gjøre forrige uke. Alt i alt tok det omtrent to timer, og nå er blåfargen enda finere enn den var etter første strøk. Jeg er veldig fornøyd med mitt første forsøk på å blande min egen farge. Nå er kammerset rydda og klart for neste trinn i prosessen. Jeg er klar så snart favorittsnekkeren er klar (hint!). 


I går kveld malte jeg også den siste vindusramma ferdig. Vi hadde hjelp til deler av malinga av disse, så jeg hadde ikke helt oversikt sjøl over hvor langt vi var kommet til sammen. Det var en veldig positiv overraskelse å gå gjennom de rammene som sto på vårt midlertidige maleverksted, og oppdage at det faktisk bare var fem rammer igjen uten maling. Nå er vi helt klar til å montere disse når klimaet tillater det.


Jeg har til og med lagt inn et bittelite bonus-flikkeprosjekt helt på tampen i går kveld. Noen prosjekter er så bittesmå at det er lett å overse dem. Som disse listene i mellomgangen. Da vi la nytt golv her, blei de opprinnelige dørlistene for kort. Vi beholdt dem likevel, og satte på en liten bit av de nye kopiene vi har fått laga nederst. Malehjelpa som fiksa malinga på golvet grunna bitene, men etterpå har det bare blitt stående sånn.


Det var det selvsagt ingen god grunn til, så i går henta jeg opp spannet med riktig farge fra kjelleren og malte over. På bildet ser man såvidt skjøten mellom ny og gammel list, men i det daglige vil jeg påstå at man faktisk må vite hva som er gjort for å legge merke til det i farta på vei gjennom gangen. 

Dermed var årets første mini-liste ferdig, kanskje jeg skal tenke ut ei ny liste til neste gang?

fredag 9. februar 2018

Ikke kast det, du får nok bruk for det en vakker dag


Da nattbordet fra forrige innlegg var ferdigmalt, var det artig å kunne lete fram det opprinnelige beslaget fra forrådet. Selv om det er mange år siden det blei demontert, hadde jeg faktisk ei formening om hvor det var å finne. I tillegg hadde jeg skruer på lageret. Betydninga av riktige skruer skal man nemlig ikke kimse av. Se bare på disse sporskruene på skuffebeslaget...


... og sammenlikn med denne stjerneskruen vi måtte ty til da vi skulle feste isolatorknotten på døra. Ubetydelig detalj for noen, kanskje, men det burde absolutt vært en sporskrue her også av estetiske årsaker. Akkurat der og da hadde vi ikke en som var lang nok, men det håper jeg vi finner.


I høst hadde jeg en skikkelig gjennomgang av alle kjekt å ha-skålene på loftet. Gjennom årenes løp, og med flytting av saker og ting att og fram som en følge av ulike oppussingsprosjekter, har det blitt mange sånne og litt vanskelig å holde oversikt over alt. (På bildet synes forresten beslaget vi har gjenbrukt på nattbordsskuffa i midten mot høyre.)


Nå er det sortert i ulike bokser, sånn at jeg slipper å lete gjennom alt hver gang jeg trenger et lite beslag, en skrue eller en stormhasp til et eller annet prosjekt. Nå er det bare om å gjøre å klare å holde på systemet, og å være flink til å bruke opp det som ligger på lageret.

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...