tirsdag 14. august 2018

Arbeidet er i gang både ute og inne


For første gang på 12 år er det en snekker som faktisk får betalt for jobben sin her på gården. Betalt med penger, altså, ikke gratis middag eller noe sånt. Vi er endelig i gang med å skifte kledninga på sørveggen, og å rette opp golvet i boden i nordøstenden av første etasje. I går ettermiddag da jeg kom hjem fra jobb var stillaset satt opp, og all den stående panelen var revet. Øverst på veggen sitter en liten rest av det originale panelet. Tilstanden på veggen var omtrent som forventa. Vi visste jo fra før at det ikke var bare velstand hele veien, men i det minste er det tørt det som er avdekka nå, og ingen nye skader er avdekka.


Som en ekstra bonus oppdaga jeg utpå kvelden at også veggen mellom boden og kontoret var fjerna. Plutselig var det blitt et ganske stort rom med tre vinduer her, i stedet for de to små. Et lite hint om hvordan det må ha vært den gangen dette var ett rom, brukt som kjøkken av mine tippoldeforeldre om jeg ikke tar helt feil. Her inne lå min oldefar på likstrå i 1962, og det var også her det var Samvirkelag i noen år. Etterhvert skal sanda bort, og golvbjelkene restaureres før nytt golv bygges opp igjen. Spennende!

tirsdag 7. august 2018

Test av peppertrikset


Som jeg har skrevet om før, har småfuglene vært å forsynt seg av kittet på noen av de nyrestaurerte vinduene mine. I første omgang nøyde de seg med de to første som blei satt på plass, men så fant de ut at de skulle forsyne seg av to av vinduene på nykjøkkenet også.


Nå har jeg testa ut et kjerringråd som jeg først fikk fra mamma, nemlig å ha pepper i kittet. Det var visst slett ikke uvanlig at fuglene småspiste av kittet, men pepper skulle visstnok virke avskrekkende. Jeg har blanda i temmelig rikelig med kvit pepper, og håper virkelig at dette rådet virker.

mandag 30. juli 2018

Forberedelser før inngrep


For første gang siden det blei lagt nytt tak på huset i 2006, er det noen andre enn vi sjøl og hendige familiemedlemmer som skal gjøre snekkerarbeid her i huset. Dersom tidskjemaet holder kommer snekkeren mandag om ei uke, og jeg har brukt dagen i dag til å gjøre de forberedelsene jeg kan gjøre uten bærehjelp av en person til. Kontoret og boden ved siden av må ryddes.


Etter at vi tømte boden og fjerna det pulveriserte golvet her inne for mange år sida har rommet stort sett stått helt ubrukt, med unntak av litt panel som vi ikke har hatt annet egna sted for å lagre. Nå har jeg båret det tilbake til det samme rommet det blei rydda ut fra i si tid, nykjøkkenet. Att og fram er like langt, og ikke minst like trangt. Jeg måtte gjennom ikke mindre enn seks dører, og opptil flere av dem står i 90 graders vinkel i forhold til døra foran. 


Kontoret og boden ligger vegg i vegg med hverandre i nordenden av huset, og utgjør sammen med soverommet vårt ei rekke med tre ganske små og upraktiske rom. Det har vært litt tankevirksomhet rundt det å gi slipp på en bod, men vi har landa på at de tre rommene skal bli to. Det snekkeren skal gjøre her er derfor, i tillegg til å rette opp de åpenbare problemene med golvet, å flytte veggen mellom boden og kontoret.


Veggen som skal flyttes er bare en lettvegg, antakelig satt opp på 60-tallet. For at soverommet skulle bli så stort som mulig (tipper jeg), er veggen satt opp slik at den faktisk går litt inn i vinduet i boden. Ikke særlig pent og heller ikke så praktisk. Nå får vi gjort noe med det også. Resultatet kommer til å bli et større soverom der vi har tilgang til klesskapet uten å måtte stå i senga, og et helt ok arbeidsrom  for kontorarbeid eller når symaskinen må fram.

onsdag 27. juni 2018

Harde pakker


Mange foretrekker harde pakker framfor myke, og store pakker framfor små. Jeg også, i alle fall når innholdet er som i de pakkene jeg har fått i det siste. Som et nytt vindu til kammerset på loftet. Der er det ikke noe vindu i dag, men i løpet av sommeren kommer det på plass et lite et sånn at vi får inn litt lys.


Det er også kommet et spillernytt dørblad (stor pakke!) i hus, som skal erstatte ei av 60-tallsdørene, den mellom soverommet og boden uten golv. Der skal det nemlig endelig skje noe i sommar.


Den aller største pakken er så stor at den ligger ute. Det er ca 45 kvm med utvendig panel til sørveggen, høvla etter mal fra det originale gamle panelet på huset. Det tror jeg kommer til å bli fint, ganske sikkert finere enn det panelet som er der i dag. 

Og det beste med alt dette, det er at det ikke er vi sjøl som skal gjøre jobben. 

onsdag 20. juni 2018

Skjønn POP-duett


Det lønner seg å ha blogg. Noen av de beste rådene jeg har fått, har dukket opp som følge av egne innlegg eller fordi jeg har lest andres innlegg. Det rådet som kanskje bringer mest glede i hverdagen er det jeg fikk av Stian i april. Jeg kjenner ikke Stian, men jeg vet to ting om ham: 
  1. Han har bedre peiling på gamle radioer enn meg.
  2. Han er så hyggelig at han deler av sin kunnskap med andre.
I forkant av innføringa av DAB-sendinger i Norge, klaga jeg min nød over at jeg måtte gi avkall på å høre radio via husets Radionette duett 3000 til fordel for en moderne DAB-radio. Jeg hadde undersøkt, og den mye omtalte og saliggjørende AUX-inngangen (utgangen?) fantes ikke på baksida av min radio. Dermed konkluderte jeg med at det ikke var mulig å koble til et adapter. Så feil kan man altså ta.


Stian skrev nemlig en veldig oppklarende kommentar under innlegget, der han lærte meg noe helt nytt. Bakpå radioen fantes heldigvis andre muligheter, i form av to DIN-porter. Den ene er merket med tegnet for lydbånd og den andre med en speilvendt Q.  Sistnevnte er laga for å plugge til platespillere, og det var altså denne som var løsninga.


Det man nå trenger er ei overgangsledning med en DIN-plugg (type hann) i den ene enden, og i mitt tilfelle RCA-plugger i den andre (altså som på bildet). Alternativt kan man bruke ei ledning med en DIN i den ene enden og en minijack i den andre. (Sa Stian altså, jeg visste selvsagt ikke engang at de der røde og hvite pluggene het RCA.) 

Deretter er det bare å koble til det man vil bruke, i mitt tilfelle et DAB-adapter av typen POP audio. DIN-pluggen setter man inn under Q-en. RCA-pluggene i adapteret. Og så kommer en viktig detalj (som jeg glemte først): Trykk inn tasten foran på radioen som er merket med en speilvendt Q. Deretter skrur man ned volumet på radioen, og skrur maks på adapteret før man slår på radioen på vanlig måte og justerer volumet. 

La meg sitere Stian til slutt: Voila; du kan igjen nyte lyden av det som var en stasmodell i 1971. Høytaleren er jo virkelig god, denne radioen er verdt å ta vare på. (Takk!)

onsdag 13. juni 2018

Fine ting vender hjem


Jeg har nevnt min snille tante før. I fjor til pinse kom hun hit med masse heklerier i kofferten. I år kom hun med enda mer fint. Som denne gamle vekta, som har vært oldemors vekt. Den står på stedet hvil ved 3 kilo, men hva gjør vel det? Denne kan få stå framme, og så kan den digitale vekta gjemmes i skapet.


Denne fine tingen satte jeg enda mer pris på. Under krigen var det tusenvis av sovjetiske krigsfanger i dette området, og denne utskjærte butten antas det at en av dem ga i gave til min oldemor. Derfor synes tante den hører hjemme her, og det er hyggelig. Det står skrevet noe med blyant inne i lokket, blant annet oldemors navn, men det andre er veldig vanskelig å tyde når man ikke helt vet hvilket språk det er skrevet på. En veldig spesiell ting på så mange måter.


Også i år fikk jeg noen heklerier - to runde duker og ei lita gardinkappe. Ei av de gardinkappene jeg fikk i fjor blei kjempefin på loftsgangen når den fikk følge av litt tøy. Jeg tror jeg skal gjøre noe liknende med denne en dag jeg får ånden over meg og har funnet ut hvor jeg vil ha den.

lørdag 26. mai 2018

19 til bords


Vi har satt ny rekord i antall personer til bords her i huset i vår tid. Takket være et nesten tomt nykjøkken, fire innlånte bord og seks klappstoler klarte vi å få plass til 19 personer til middag 1. pinsedag. Kjempeartig. Dessverre vil jo kjøkkeninnredninga ta litt av plassen når kjøkkenet blir ferdig, så nå har vi begynt å snakke om hvordan vi likevel skal klare å få plass til så mange til bords i pinsa og ved andre større anledninger.

Forrige rekord var for øvrig 13 (!) til bords, inne på det lille kjøkkenet vi bruker til daglig.

tirsdag 15. mai 2018

Forsmak på nytt kjøkken


I helga har vi rydda på det som skal bli vårt nye kjøkken en gang i framtida. Vi venter gjester, og trenger rommet til noe annet enn malerom og snekkerverksted en periode. Dessverre har vi ingen andre steder som er egnet til lagring av lange lengder med listverk og panel, så en liten haug må få ligge langs veggen inntil videre.


Det er ikke mindre enn fire vinduer i dette rommet. Tre av dem kommer antakelig til å bli i benkesonen, så der må vi vente med å liste. Det fjerde blir i spisekroken, og som et ledd i ryddinga satte vi opp listverket her på lørdag.


Det blir rett og slett veldig fint. Listene er høvla etter mal av de som opprinnelig har vært her, og består av to ulike typer: En som brukes på sidene og over vinduet, og en tjukkere variant som brukes under vinduet og sages til med ei fin avslutning i hver ende. Det er antakelig den fineste originale detaljen i hele huset.


Materialdunge til tross, jeg måtte rett og slett prøvekjøre spisekroken litt. Siden vi skal bruke rommet litt i pinsa, har jeg hengt opp noen loppisduker som midlertidige gardiner i hvert vindu og lagt matter på golvet for å dempe romklangen. Det er ingen tvil om at det kommer til å bli et lyst og trivelig kjøkken når vi en gang blir ferdig. I dag har vi utsikt til E6 når vi spiser. Når dette blir ferdig har vi utsikt mot fjæra og fjorden. Ingen tvil om hva som er å foretrekke.

onsdag 9. mai 2018

Mini-oppfriskning på kjøkkenet


 På søndags ettermiddag starta jeg på et lite miniprosjekt som slett ikke var planlagt. Det var bare det at jeg plutselig innså at jeg ikke hadde lyst til å leve med ovnshjørnet slik det var særlig lengre. Det måtte handling til!


Komfyren står i et hjørne, inntil pipa og med en gammel brannmur bak seg. Muren var prega av tidens tann, og det samme var veggen over komfyren. Muren er ruglete, og vanskelig å vaske på en måte som får den til å se skikkelig ren ut.


Her har jeg skrubba veggen med salmiakkvann, med det resultat at malingslaget under kom til syne på sine steder.


Malinga på kjøkkenet er av den typen gammel maling som ramler av i store flak dersom den først sprekker opp. Ett eller annet akkurat i dette hjørnet gjør at den ikke har holdt seg på plass, og da jeg pirka borti den på søndag var det like greit å skrape vekk alt som var løst. 


Planen var i utgangspunktet kun å male pipa og brannmuren i den samme fargen som jeg malte muren bak vedkomfyren i for ett år sida. Men det ville jo nesten ikke hjelpe å gjøre noe med det samtidig som veggen så sånn ut, så jeg bestemte meg for en nødreparasjon med noen tapetrester. Jeg konkluderte med at det var det som ville skjule det trasige underlaget mest mulig i den tida vi har igjen inne på dette kjøkkenet.


Sånn blei resultatet, og jeg sier meg godt fornøyd med hvordan ovnshjørnet ser ut i dag. Litt friskere og litt mer delikat. Ovnen er ikke ny altså (for den som la merke til at det var en annen ovn på før-bildet), den måtte jeg kjøpe høsten 2016 da den gamle tok kveld. Det er med andre ord bildet som er gammelt.


Den gamle gardinstanga som hang over ovnen tok jeg ned og kasta (den var ganske slitt). I stedet fant jeg fram ei stang jeg har kjøpt på I**A for mange år sida og festa den i noen gamle fester på den andre pipeveggen for å få dem litt unna vei sprutsonen samtidig som de er tilgjengelige for daglig bruk.

Det som blir spennende nå, er å se når han som kommer hjem fra pendlerjobb seint i kveld oppdager hva som er gjort. Enten med det samme, eller ikke på dagevis.

tirsdag 1. mai 2018

Håp i hengende papptak


Denne helga har vi gjort noe vi aldri har gjort før, og samtidig noe som skulle vise seg å bli noe av det artigste i alle fall jeg har gjort i dette huset så langt. Det er i alle fall uten tvil det prosjektet der vi har fått den største forandringa til den laveste kostnaden. Og det hele kan vi takke Elisabeth i Huset på Kleiva for, hun kom med både forslaget og framgangsmåten. Bildet over viser status i kveld. Slik så det overhodet ikke ut før vi starta, da så det nemlig slik ut:


Hele taket var belagt med porøse, mjuke plater med mange stygge skjøter og spikerhull. Vi kunne selvsagt panelt taket, men det er lite hold i platene og vi måtte antakelig lektra ned litt for å få noe å feste panelet i. I tillegg til å tape takhøyde under skråtaket, er det jo også endel arbeid med armene over hodet når man paneler.


Et annet alternativ var å male taket, og deretter sette på smalt listeverk for å dekke skjøtene. Dessverre var de ganske tilfeldig plassert fordi platene ikke i noen forstand var symmetriske i formen. Dermed skrinla jeg egentlig den planen ganske tidlig, mens jeg malte taket i juli i fjor. Det var et veldig sugende underlag, så det gikk med mye maling over to strøk for å få dette grunnlaget for resten av arbeidet.


Vi landa nemlig på forslaget om å legge papp i taket. Nærmere bestemt gråpapir kjøpt på bokhandelen til den nette sum av kr 59,- for 10 meter papir i 57 cm bredde. Vi trengte bare litt mer enn en rull, skulle det vise seg, så dette blei ingen stor investering.


Derimot blei det ganske spennende. Vi klipte til papiret i passende lengder (med en skjøt i overgangen til skråtaket). Deretter bløtla jeg papiret med ei søkkvåt tue (altså en klut) mens han som egner seg best til oppdrag i høyden la ei penseltjukk stripe med tapetlim langs alle fire kantene av det feltet som skulle dekkes av papirlengden. Det er viktig at det ikke er lim under hele flata skal det bli et fint hengende tak. Deretter limte vi opp papiret, og fortsatte på samme måte videre til neste, med en overlapp på ca 5 cm mellom lengdene. Mens papiret var vått så det ikke særlig vellykka ut (heldigvis var vi advart mot det), men når det tørka trakk det seg sammen til et superslett resultat. 


I går og i dag har jeg malt taket. Som jeg heldigvis også var advart mot, så det helt katastrofe ut da det første strøket maling var lagt på. Det var bare å stole på eksperten, og ta seg en kopp te mens malinga fikk tørka. Det endelige resultatet kan dere se på det aller første bildet. Det er selvsagt noen små skjønnhetsfeil her og der, men alt i alt er jeg veldig, veldig fornøyd. Det står egentlig ikke noe tilbake for de fire-fem andre pappspente takene som ellers finnes her i huset.

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...