torsdag 17. august 2017

Karmpleie


Det har blitt på tide å ta tak i det såkalte gulrommet på loftet igjen. Det har blitt stående halvferdig siden mai 2015. Det meste er egentlig gjort, men taket og vinduskarmene gjenstår, sammen med nytt elektrisk anlegg. Ettersom de siste feriedagene mine ser ut til å stort sett by på regn passer det veldig fint å hente fram svinebustpenselen og et spann med linoljemaling. Bildet over viser hvordan det så ut da jeg var ferdig.


Før så de slik ut. Eller, ikke riktig. Dette er nemlig etter at jeg hadde skrapa bort all løs maling med ei skrape, og pussa over med sandpapir. Deretter vaska jeg godt med salmiakkvann, og lot det tørke et par døgn for å være sikker på at underlaget var tørt. Karmen er ellers hel og råtefri, så den trengte vi ikke å gjøre noe med samtidig som vi satte i stand rammene.


Akkurat disse rammene var det vår første håndverker som satte i stand. Det er et kapittel for seg som jeg fikk rikelig med tid til å ergre meg over mens jeg jobba ut malinga på karmen i dag. Nok om det akkurat nå. Det er uansett et poeng å ikke gjøre den samme tabben som var gjort her i gamle dager, nemlig å male vindusramma fast i karmen. Da blir det veldig vanskelig å ta den ut ved behov seinere. Derfor brukte jeg en liten, rund pensel ytterst på karmen som jeg synes det er lettere å presisjonsmale med.


Penselen er av svinebust, som er det man anbefaler til linoljemaling. Den har nok spenst til å dra malinga ut i tynne nok lag. Som jeg erfarte da jeg malte nykjøkkenet, er malinga ekstremt dryg, og konsekvensen av å ikke dra malinga godt nok ut kan i verste fall bli sånne rynker som vi dessverre har fått på to karmer (men jeg sier ikke hvor). De er heldigvis ikke så store, og forhåpentligvis ikke smittsomme.

søndag 13. august 2017

Nummer 924


Som i resten av landet er det innført nytt adressesystem her også. Det betyr at også vi i mer grisgrendte strøk, som tidligere har fått posten levert i riktig kasse på tross av en ganske rundt adressehenvisning, måtte få husnummer. Sånn som de har i by´n, altså.  Jeg har derfor fått tilknytning til et veinavn for første gang siden jeg bodde i Tromsø, og ikke minst blitt tildelt et nummer.


Jeg var ganske sikker på hvilken type skilt jeg ville ha. Det passer liksom best med et gammeldags emaljeskilt når man har et hus fra tidlig 1900-tall. Jeg visste ikke om noen som produserte eller solgte slike fra før, men takket vært verdensveven fant jeg (nok en gang!) fram til det jeg trengte. Prisen var heller ikke så veldig mye dyrere enn dersom jeg skulle kjøpt et lokalprodusert skilt med svarte standardtall på reflekterende bakgrunn.


I samme slengen bestilte jeg et dørskilt i samme stil. Med begge skiltene fulgte tidsriktige messingskruer med spor, og en liten advarsel om å være forsiktig når man monterte slik at man ikke skada emaljen. Og vi leste faktisk den. Først. Likevel endte vi opp med et ferdig patinert dørskilt. Den uheldige montøren tilbød seg å kjøpe et nytt, men jeg synes ikke det var så ille egentlig så jeg lar det henge sånn.

tirsdag 8. august 2017

Ny, gammel kommode


Jeg har lenge vært på jakt etter et oppbevaringsmøbel til mellomgangen. Helt bevisst har jeg ikke så mange møbler inne på badet som ligger vegg i vegg, så planen har vært å ha et sted til badehåndklær her. Jeg har hatt et indre bilde av et kommodeskap med to skuffer og to dører, men det har vært vanskelig å finne. For et par uker siden fant vi i stedet dette hos en brukthandler. Det fikk bli med bak i stasjonsvogna hjem, og er nå vaska og satt på plass.


Skuffene var veldig fine inni, og det var hverken kjellerlukt eller tobakkslukt eller andre uønskede odører å ane. Dermed kunne kommoden tas i bruk med det samme, det eneste jeg syntes jeg trengte var lit hyllepapir i bunnen (faktisk funnet på C*** O****n for noen år siden). Alle badehånddukene fikk plass i de tre nederste skuffene, så da kunne den øverste brukes til annet småtteri som ikke trengs på badet hver dag.


Nå må jeg bare finne ut hvor jeg skal plassere det lille, fine bordet som sto her som ei midlertidig løsning.

mandag 31. juli 2017

Et lite forskningsprosjekt


Jeg har starta opp med et lite forskningsprosjekt i det rommet som jeg etterhvert har begynt å kalle kammerset oppe i loftsleiligheta. Som nevnt tidligere er ikke dette et høyt prioritert prosjekt, men noe jeg kan pusle med som ikke trenger assistanse av en mer snekkerkyndig enn det jeg er.


Forskninga går ut på å finne ut hvordan et ultrastygt platetak kan bli akseptabelt fint uten at vi trenger å legge nytt tak. Utgangspunktet er noen litt porøse plater med relativt mange skjøter, som aldri har blitt malt.


Jeg har gjort meg mange tanker om hvordan det kan gjøres, og fått flere gode tips av mitt ekspertpanel på IG i kveld som jeg tygger videre på. Uavhengig av hvilken løsning vi velger til slutt (bortsett fra den ytterste: å legge nytt tak), må vi mette underlaget først. Det er nemlig veldig sugende, og jeg ser for meg at både takmaling og lim vil trekke for godt inn dersom det ikke grunnes godt først.


Det vil jo ikke være så heldig, så derfor har jeg tatt fram malerull i dag og grunna taket en runde. Nå er jeg spent på å se hvor mye det trekker inn mens det tørker. Det som i alle fall er sikkert er at det gjorde seg med kvitt tak, rommet blei selvsagt mye lysere enn det var i utgangspunktet.

torsdag 27. juli 2017

Småjobbsommer


Jeg har ganske lave ambisjoner i forhold til hva som skal gjøres i huset i løpet av sommerferien. Det blir først og fremst de småjobbene jeg kan klare helt på egenhånd. Og dem er det forsåvidt nok av, alle de der små tingene som blir stående igjen når man er 99 % ferdig med et prosjekt. Da vi lista rundt vinduene på loftsgangen var det for eksempel vanskelig å tilpasse alt uten at det blei noen sprekker her og der.


Jeg har egentlig gitt helt opp å lete i våre lokale byggevareforretninger etter det jeg trenger av litt mer spesielle varer. Linoljekitt har de for eksempel ikke, så det har jeg pleid å bestille på nettet. Men av og til er det litt tungvindt, så jeg var veldig fornøyd (og faktisk litt overraska) da jeg fant linoljekitt på C*** O****n. God å jobbe med var den også.


Nå er de tre karmene klar for maling. Kanskje det blir gjort allerede i dag. Kanskje ikke. 





tirsdag 25. juli 2017

Smaken av sommer │ Rabarbergrøt


Jeg har tre nyttevekster i hagen. Eller egentlig bare to, etter at brenneslene mine blei luka bort. (Neslesuppe er godt.) De to jeg har igjen er gressløk og rabarbra. Jeg høsta første runde rabarbra til St. Hans, men i går var det fire nye stengler som var klare til i trekkes opp.


I fjor laga jeg smuldrepaier og syltetøy av alt, men i går fikk jeg lyst til å lage rabarbragrøt. Det var kanskje kombinasjonen av første feriedag og fantastisk sommervær som gjorde det, for jeg tror faktisk aldri at jeg har laga det sjøl. Ettersom det er en gammel klassiker fant jeg ut at det eneste rette måtte være å konferere med Alma og Alette i oldemors gamle Mat og Husstel


Det var lurt. Det blei nemlig helt nøyaktig den smaken og konsistensen som jeg husker både hjemmefra og ikke minst fra bestemor i dalen. Der var rabarbragrøt (eller Rabarbergrøt som det heter i oppskrifta) hverdagsdessert hele sommeren. Jeg har spist masse rabarbragrøt i mitt liv, men størstedelen antakelig fram til jeg blei 15.


Selv om det ikke sto i oppskrifta, blanda jeg i litt rosiner og tørka aprikoser fra kjøkkenskapet. Det er jeg vant til fra barndommen, da brukte de gjerne de posene man da fikk kjøpt med assortert tørka frukt. Av fire stenger rabarbra blei det en kjempestor porsjon. Litt kom gårsdagens kveldsbesøk til gode, og resten holder seg i kjøleskapet såpass lenge at det blir dessert i mange dager framover.

torsdag 13. juli 2017

Loftsgangen - før og etter


Bortsett fra noen hulkillister med de riktige målene (som har vist seg vanskelig å få tak i), regner jeg loftsgangen som ferdig oppussa. Den har gått fra å være ganske mørk til å bli veldig lys på de to årene som er gått siden jeg tok før-bildene. Jeg var egentlig ikke helt oppmerksom på hvor stor forskjellen var før jeg begynte å se på bildene.


Det at taket var ubehandla hadde selvsagt mye å si. Golvet var så nedslitt at den opprinnelige brunfargen begynte å komme fram gjennom det grå. Veggen til høyre var egentlig bare en halv vegg, som karmen på døra kanskje avslører. Det er rett og slett baksida på panelet i det tilstøtende, gule soverommet. Som etter-bildet viser har vi bygd opp en ny vegg på gangsida, men i samme type panel som det som er på gulrommet.


Vi har (selvsagt) beholdt tømmeret slik det var. Sammen med det lyse taket, nymalt golv og lyse vegger har det kommet veldig godt fram. Det er en helt annen opplevelse å komme opp denne trappa nå, selv i mørketida framstår det som lyst og fint.


En annen ting som gjør ganske stor forskjell er at vi valgte å male disse vindusrammene og -karmene i forbindelse med vindusprosjektet vårt. Det var den eneste plassen i huset at de ikke var malt. I tillegg har vi lista med kopier av de vinduslistene som ellers er i huset. Det krevde litt tilpasning siden vinduene og veggen ikke er i full harmoni med hverandre, men blei veldig bra når vi til slutt fant ut hva som måtte bli løsninga.


Et gammelt skap jeg kjøpte på mitt favorittbruktmarked for noen år siden fikk plass i dette hjørnet. Der oppbevarer vi alt av sengetøy til gjestesengene oppe, så det gjør veldig nytte for seg i tillegg til at det er pent å se på. Det er av heltre, og jeg kjenner det enda i musklene når jeg tenker på hvor tungt det var å få det opp trappa. På veggen henger en gammel skoleplansje som viser enheter for mål og vekt. Under den står ei gammel desimalvekt som vi fant på mørkeloftet.


Før sto den gamle klesrulla og ei bokhylle her. Begge deler har nå fått ny og bedre plassering i loftsleiligheta, henholdsvis i gangen og på stua. I taket henger ei klessnor som det ikke var spesielt trist å ta ned. Det er bedre å tørke på sammenleggbare stativ når vi må tørke klær inne, de er mer diskret når de ikke er i bruk. Den brune flekken avslører at det må ha stått et tungt møbel her opp på den tida golvet blei malt sist, men jeg er usikker på hvilket det kan være.


I det siste hjørnet bygde vi også opp en ny vegg som blei kledd i samme panel som resten. Begge dørene blei skifta ut med eldre modeller som befant seg i huset (her og her). Akkurat det gjorde stor, positiv forskjell. Glatte dører passer rett og slett ikke i hus fra tidlig 1900-tall. Jeg har skaffa dørvrider til å bytte ut den som er på døra nå, men har ikke kommet riktig så langt. 


Vi fjerna også de glatte platene som var satt opp rundt den ene døra. De kom nok opp på den tida da alle vegger skulle være så slette som mulig. Den mørke flekken til venstre vitner om et gammelt branntilløp (gulp!) fra den tida man benyttet stearinlys til leselys på kvelden.

Jepp, da var også loftsgangen (stort sett) helt ferdig og kryssa av lista.

søndag 9. juli 2017

Tre ting man ikke skal gjøre på søndager, og én ting man skal


Her i huset har vi litt ulikt syn på søndagsarbeid. For én av oss er alt som kan likne arbeid utelukket på søndager. For min del er jeg mer pragmatisk: Jeg jobber for det meste framfor en PC. Dermed er alt som ikke involverer PC heller ikke arbeid. Symaskin er for eksempel helt lov. Spesielt hvis man endelig får ånden over seg til å sy den gardinkappa man har tenkt på så lenge.


Strykejern er også i orden i henhold til mine regler. I alle fall hvis man er fri for rene, nystrøkne duker til kjøkkenbordet, men har en hel haug klar til stryking på loftet. Jeg kan ikke huske at jeg har brukt strykejern på jobb en eneste gang i løpet av mine snart 17 år som heltidsansatt, så arbeid er det i alle fall ikke.


Malekost er også lov. Det har jeg riktignok brukt cirka én gang i året i den jobben jeg har i dag, men likevel mener jeg det er helt innafor mine søndagsregler å male når det melder sol og dermed gode tørkeforhold for linoljemaling på en søndag.


Én ting som ikke er lov, er å kaste bort en av de få godværsdagene vi har hatt i det siste. Når sola endelig fant veien hit utpå formiddagen, var vi begge enige om at kaffe og te ute på platten var helt innafor på en søndag.

mandag 26. juni 2017

Hvem skal bestemme hvor skapet skal stå?


Jeg har fått nytt skap på stua i loftsleiligheta. Skapet kommer helt fra Narvik, der det er en fin bruktbutikk med egen blogg. Det er tre timer unna med bil, men for min del er butikken likevel ganske nærme. Kjæresten pendler nemlig til jobb i Narvik hver uke, og han har attpåtil stasjonsvogn. Kan det klaffe stort bedre når det dukker opp bilde av et så fint skap på butikkens egen blogg?


Jeg trengte egentlig et stort skap til mellomgangen her, men da jeg lanserte formålet satte innkjøperen foten ned. Skapet skulle på stua i leiligheta, og sånn var det med den saken. Jeg gikk med på å bære det opp for å "se hvordan det blei". Og han hadde jo rett. Skapet blir her. I tillegg til å være veldig pent brukt, var det masse plass til glass og porselen som har vært nedpakka ei stund.

tirsdag 20. juni 2017

Fra sjøsida


Som landkrabbe, oppvokst i en dal, er det sjelden jeg ser mitt eget hus fra sjøsida. Dette bildet, med sjøsprøyt og det hele, tok ei venninne av meg da de passerte med båten forrige helg. Det gir nesten inntrykk av at jeg bor på et veiløst nes, men (dessverre) ligger E6/E8 like bak huset på motsatt side. Nå er jeg som oftest av typen som foretrekker å se ting fra den lyseste sida, så det velger jeg glatt å overse så langt det er mulig. Har noen lyst til å se et mer reelt bilde av virkeligheta, så er det publisert tidligere her.

LinkWithin

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...