Rimelig kortreist

Pinsa er over, og stillheten har senket seg. Det eneste som er igjen er ei svak lukt av tørrfisk, brunsaus og kaffe, og en onkel på gjennomfart fra noen andre besøk han har benyttet anledninga til å ta når han alt var på denne sida av polarsirkelen. For første gang på ei uke er det jeg som lager middag, og hva er vel bedre enn å hente maten sin fra egen hage? Dette er altså kjøkkenhagen min, og som man kan se er det svært gode vekstvilkår for den eneste krydderplanten jeg har: Brennesle.

Takket være litt alternative foreldre (unnskyld, men det er jo sant), var faktisk ikke neslesuppe helt ukjent på middagsbordet i min barndom. Ikke veldig vanlig, riktignok, men noe vi spiste mer enn én gang. For et par uker siden prøvde jeg en kremete variant som falt i smak også hos en lettere skeptisk nestkommanderende, så jeg tenkte jeg skulle gjenta suksessen en gang til mens skuddene ennå er unge og smaker godt.

Ettersom onkelen forsynte seg mer enn én gang, antar jeg at suppa falt i smak også hos ham. Det er med andre ord minst tre gode argumenter for å lage dette enda oftere: Det er Godt, Rimelig og Miljøvennlig. Her er min variant:

1 finhakket gul løk

1 ss matolje

3 skrellede poteter i terninger

2-3 never nyutsprungne nesleblader

6 dl vann

2 terninger kyllingbuljong

3 dl kaffefløte (evt. melk eller matfløte)

Salt

Nykvernet peppar

Cayennepepper

Fres løken i oljen på middels varme til den er blank. Ha oppi poteter og nesleblader og slå over vannet. Bland inn buljongterningene og kok opp. Kokes under lokk i 15 minutter. Mos blandinga med en stavmikser. Ha i fløte og kok opp. Smak til med salt, peppar og cayennepepper. Suppa skal ha litt sting. Serveres gjerne med kokt egg, krutonger og/eller sprøstekt bacon/spekeskinke.