I dag er det fem fastboende i den bittelille bygda der min oldemors hus ligger. Dobbelt så mange om man regner hytteeierne med i bildet. Og selv ikke om man gjør det ville vi klart å mønstre tilsvarende 17. mai-tog i dag.
Bildet er fra 1930-tallet en gang. I bakgrunnen ses min oldemors hus, åpenbart ikke kvitmalt enda som det jo blei seinere. Huset lå den gangen helt i veienden. Det gikk ikke offentlig vei lengre enn til husdøra her.
I det lille huset like ovenfor hovedhuset bodde fire voksne søsken, tre brødre og ei søster, i tillegg til ei jente de hadde tatt til seg. Huset deres blei revet i 1938 da vegen (i dag europaveien) blei bygd, og familien flytta til den minst like bittelille nabobygda litt lengre nord. Jeg tror at ett av uthusene fulgte med på flyttelasset, men ellers er det i dag ingenting igjen av bebyggelsen på øversida av huset. Ikke engang landskapet er det samme. Hadde jeg stått på samme punkt i dag og tatt bilde ville man knapt skimta min oldemors hus bak den nye bakken. Sånn er det når veier skal bygges.
Gratulerer med dagen!
Gratulerer med dagen!
SvarSlettSå artig at du har dette bildet, det var morsomt.
Ok, europaveien går rett utenfor stuedøra de nå...da er det kanskje ikke like stille nå som det virker å være på dette bildet.
Ha en riktig flott dag.
Klem fra Kristin
Kjempefin blogg! Og endelig en til fra Troms :) Legger meg til som følger :)
SvarSlett- Hilde -
Så artig med det gamle bildet!
SvarSlettLikte også tapetet!
God helg!
For et flott bilde og litt trist er det jo å tenke på at det ikke er slik lenger, den som kunne reist tilbake i tid og bare opplevd hvordan det var..for et flott hus,ognydelig tapet under her også;)
SvarSlett