Ikke akkurat oppløftende

For noen måneder siden avdekket vi dette ganske trasige golvet på boden innenfor kontoret. Siden den tid har det fått stå å tørke opp mens vi har vært opptatt med andre ting.

I dag tok vi løs på det neste steget i prosessen, og det var i og for seg ikke så tungt arbeid. Det meste av golvet lot seg rive med fingrene.

I stedet for brekkjern og hammer kunne vi bare plukke golvet fra hverandre, og spa det opp i en søppelsekk etterpå.

Det viste seg at det var sand og ei slags tørr leire under hele golvet, spadd mellom golvbjelkene sånn at golvbordene lå helt nedpå sanda. Det meste av sanda var tørr, men ikke i de områdene som ligger helt inn mot ytterveggene. Der var det tydelig en mørkere farge som tyder på fukt.

Det ser ut til at syllstokken er moden for utskifting, noe som i grunnen ikke var så overraskende ut fra tilstanden på golvet over, men det ser i tillegg ut til at noe av fukten strekker seg inn under det som i dag er et oppegående og ganske mye brukt kontor.

Nå ser det sånn ut. Vi må rake (!) ut resten av treverket,  spa ut sand sånn at vi får litt luft under golvet, og vurdere hvilke andre forebyggende tiltak det kan være behov for. Og ikke minst må vi sette oss ned og vurdere hva vi gjør nå. Siden vi kanskje må gjøre tiltak som berører kontoret åpner det jo for å tenke litt nytt hvis vi ser behov for det.