Råttent gjort

For å begynne med begynnelsen: Jeg har en bod i et hjørne av huset som ikke er spesielt pen og ryddig, men som har vært et praktisk rom for alt fra julepynt og gavepapir, via vinterklær til "alt det andre". Det er i denne boden vi har romstert for å ta ut de fire vindusrammene vi tok ut for ikke så lenge sida. Bildet er tatt etter det, uten at jeg kan garantere at det har avgjørende innvirkning på ryddighetnivået.

Jeg har forsåvidt visst helt siden jeg flytta inn her at golvet var dårlig. Nå som vinduene skal pusses opp var det derfor naturlig å vurdere et mer helhetlig tiltak her inne. Det er ikke gjort så veldig mye her siden huset blei bygd, med unntak av ei avdeling som gjorde boden til bod og det som i dag er kontoret til soverom. 

Full oppussing blei fryktelig aktuelt da jeg faktisk gikk gjennom golvet da jeg jobba i dette hjørnet mens vi tok ut vindusrammene. Det var ikke så veldig dramatisk, men følelsen av at golvplankene knekker under beina på deg er ikke helt god, for å si det sånn. Etter å ha rydda ut (og kasta mye av) det som var lagra her inne, flytta ut løst inventar og revet fast inventar var det spennende å se hva som egentlig skjulte seg under golvbelegget.

Et dugelig lag med oppslag fra Hjemmet anno 1980 (I dag serverer vi risgryte til middag og Engstelser i kvinners dagligliv) gir en pekepinn om når belegget er lagt på. Det lå helt løst, og var lett å fjerne. Det tok faktisk lengre tid å raske sammen alle ukebladene.

Under der fant vi antakelig roten til alt ondt. Plast. Det var rett og slett lagt et tett plastlag mellom golvplankene og ukebladene og belegget. Samtidig var det tidligere slik at jorda på utsiden av østveggen sto helt opp mot kledninga på utsida. Når det da har trukket fuktighet inn i treverket har vannet blitt innestengt under plasten uten mulighet til å tørke opp.

Resultatet ser slik ut: Plukkråtten golv langs både nord- og østveggen. Bildet er tatt fra døra inn til boden. Den ordinære gangsonen er tørr og fin og trygg å gå på, mens det som har vært under hyllene er det stikk motsatte. 

Det vil si: På de årene som har gått siden vi gjorde en gravejobb på utsida har det stort sett tørka opp, men det ser jo ikke så bra ut da. Alt må selvsagt vekk, og vi er veldig spent på hvordan det ser ut i det tilstøtende kontoret. I verste fall må vi ned med deleveggen. Ytterveggene er jo selvsagt også et spørsmål.

Inntil videre tar jeg ingen sorger på forskudd. Badet ligger også vegg i vegg med boden, og på samme østvegg, men her var det jo som kjent ingen tegn til fukt hverken i vegger eller golv. Uansett blir det en aldri så liten jobb på oss denne høsten også. Sånn kan man jo ikke ha det.